Forkynnelse på skolen
En stil angående språk
Foreldrene til en pike som går i fjerde klasse på en skole i New York, forteller denne opplevelsen. «Elevene hadde lært om språk og hvordan de forskjellige språk oppsto. Klassen fikk i oppdrag å skrive en stil om dette. De andre barna i klassen benyttet seg av stoff som de fant i konversasjonsleksikonet, men vår datter visste hvor hun kunne finne korrekte opplysninger, ettersom hun hadde studert Bibelen. Hun skrev en stil og forklarte hva som hendte på den tiden da Babels tårn ble bygd. Av litteraturtjeneren fikk hun brosjyren «Dette gode budskap om riket» på 50 språk, og hun tok dem med på skolen for å illustrere hvor mange forskjellige språk det er i verden. Lærerinnen ble så imponert over stilen og den måten de forskjellige språkene ble illustrert på ved hjelp av brosjyrene, at hun laget en utstilling av alle brosjyrene på et bord. I flere uker lå brosjyren «Dette gode budskap om riket» på alle de forskjellige språkene utstilt i klasseværelset. Lærerinnen sa til denne piken at hun ville gi henne den beste karakter for stilen fordi hun hadde meddelt andre det hun hadde lært. Som følge av at hun hadde skrevet denne stilen, fikk hun senere levert en amerikansk oversettelse av Bibelen, New World Translation of the Holy Scriptures, til lærerinnen.»
En preken i klasseværelset
Et ungt vitne i Georgia forteller denne opplevelsen: «En dag da vi ikke måtte skifte klasseværelse, bestemte jeg meg for at jeg ville øve meg på prekenen min. Jeg lette etter mine venner, som også er Jehovas vitner. Da jeg øvde meg på prekenen ’Hvem er Jehovas vitner?’, stoppet læreren meg og sa: ’Dette var interessant. Jeg likte det. Vil du holde denne prekenen for hele klassen?’ Vi holdt så prekenen for hele klassen. Elevene lyttet oppmerksomt. Læreren likte den svært godt, og det gjorde også elevene. Jeg fikk tegnet et abonnement for en av mine klassekamerater.»
Konkurranse
Følgende opplevelse ble fortalt på de forente tilbederes stevne i Vancouver i British Columbia i Canada: «Ved de fleste skoler blir det hvert år holdt en konkurranse i talekunst. Fra hver engelsk-klasse går fra en til tre videre til semifinalen. Fem blir så uttatt til finalen. Jeg var en av dem som kom med i semifinalen. Vi fikk i oppdrag å tale over emnet ’Ting vi kunne ønske ble forandret’. Jeg valgte temaet ’Fra hat til kjærlighet’. To år tidligere kom jeg ikke lenger enn til semifinalen, men til en annen brors og min egen overraskelse gikk vi denne gangen videre til finalen.» De plasserte seg som nummer en og to i konkurransen og benyttet anledningen til å avlegge et godt vitnesbyrd. Det som hadde vært den beste hjelpen for dem, var tjenesteskolen, sa han som ble nummer en.
Stil om valg av livsgjerning
Et 14 år gammelt vitne fortalte denne opplevelsen på de forente tilbederes stevne i Milwaukee: «Det hjemmearbeid jeg hadde fått i oppdrag å gjøre i helgen, var å skrive en stil om ’Min livsgjerning etter at jeg er blitt uteksaminert fra High School’. Jeg ble straks klar over at jeg her hadde en anledning til å avlegge et vitnesbyrd. I stilen forklarte jeg hvem Jehovas vitner er, fortalte om det arbeid de utfører, og at det er mitt ønske å få arbeide på Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn. Det første jeg vil gjøre etter at jeg er blitt uteksaminert, er å sende inn en søknad om å få utføre denne tjenesten. Jeg leverte inn stilen til min lærer. Senere leverte han den tilbake, og under en rød M pluss hadde han skrevet: ’Jeg likte stilen din meget godt, og nå kan jeg verdsette det arbeid Jehovas vitner utfører. Den er skrevet på en oppriktig og inntrengende måte, og jeg er glad for å ha deg, som er en ung mann med Guds tjeneste som din livsgjerning, i min klasse.’»
Læreren får sine spørsmål besvart
En pike forteller følgende om sin skole i Alabama hvor det er omkring 20 unge Jehovas vitner: «En lærer ble interessert i Jehovas vitner. Vi leverte et spesielt nummer av Vakttårnet til ham. Han leste opp hele den spesielle artikkelen for klassen. Når denne læreren har et spørsmål i forbindelse med Bibelen, spør han et av vitnene, for, sier han: ’Jehovas vitner kjenner Bibelen og forstår den.’ Skolens rektor har også vist interesse. Dette kom for dagen da han ba meg komme inn på sitt kontor og spurte om jeg ville ta med meg min bibel på skolen og besvare hans spørsmål. Da han senere fikk vite at min fetter og jeg ikke har planer om å begynne på college, spurte han oss hvorfor vi ikke ville gjøre det. Vi forklarte at vi hadde planlagt å vie vårt liv til forkynnelsen av Jehova Gud og hans rike. Han oppfordret oss da inntrengende til aldri å tape dette målet av syne.»