Kjent for sin gode oppførsel

EN ELEV ved den høyere skole i Maceio i Brasil la merke til at Jehovas vitner besøkte folk i deres hjem, og hun ble interessert i å få kjennskap til hvilket budskap de forkynte. Da et av Jehovas vitner besøkte naboen, gikk hun dit bort og ba forkynneren om å bli med henne hjem for å forklare hennes foreldre hva budskapet gikk ut på. Hun syntes godt om det gode budskap om Guds rike, og begynte snart å ta del i møtene i Rikets sal. Etter en tid ble hun invitert til å være med på et seksjonsstevne som ble holdt av Jehovas vitner. På stevnets første dag mistet hun sin pung som inneholdt alle hennes penger. Et av Jehovas vitner fant den og leverte den i avdelingen for tapt og funnet. Her fant hun den til sin glede igjen uten at pengene i den var blitt rørt. Den ærlighet, enhet og kjærlighet disse kristne vitner for Jehova la for dagen, gjorde så stort inntrykk på denne skoleeleven at hun tok et fast standpunkt for Guds sannhet. Tre måneder senere symboliserte hun sin innvielse til Gud ved vanndåpen.

I en annen by i Brasil kom et av Jehovas vitner til politistasjonen for å hente noen papirer. Mens han oppholdt seg der, kunne han ikke unngå å høre hvordan en mann anklaget flere personer for å ha stjålet høns fra ham. De anklagede forsvarte seg så godt de kunne, idet de benektet at de hadde gjort seg skyldig i å stjele høns. Dette førte til en strøm av hissige beskyldninger og motbeskyldninger, og midt i alt dette var det en som spurte mannen hvorfor han ikke hadde anmeldt en av sine naboer som hadde samme slags høns. Han svarte med samme glød som han hittil hadde lagt for dagen i sine beskyldninger, at han ikke ville be politiet om å foreta undersøkelse hos denne naboen, for «han er en sann kristen, han er et av Jehovas vitner, og han ville derfor aldri begå en slik ussel handling».