Lar du deg lede av kjensgjerninger eller av illusjoner?

NOEN mennesker synes det er mer tilfredsstillende å gjøre seg illusjoner enn å se virkeligheten i øynene, men illusjoner kan ikke skaffe en et levebrød, gi mat til ens kjære eller sette en i stand til å oppfylle de mange andre krav som stilles til en. En som innbiller seg at alt er slik han gjerne vil det skal være, i stedet for å se det slik det virkelig er, tar ikke kjensgjerningene i betraktning, men bygger på illusjoner. Hans skjelneevne er svekket.

De som ignorerer kjensgjerningene og lar seg bedra av illusjoner, ligner den meget omtalte strutsen som skjuler sitt hode i sanden når en fare nærmer seg. En som holder seg til kjensgjerningene, vil imidlertid huske at denne strutsen ikke eksisterer i virkeligheten, men bare i fabler! Strutsen ignorerer i virkeligheten ikke den kjensgjerning at det er fare på ferde. Den skjuler ikke hodet i sanden. Nei, den fjerner seg tvert imot fra faren, og det gjør den så raskt at det er få dyr som kan holde følge med den.

Drømmerne ligner strutsen i fablene. De skjuler sine hoder i selvbedragets og illusjonenes sand når det oppstår situasjoner som krever at de ser kjensgjerningene i øynene og handler i samsvar med disse kjensgjerningene. Det å gjøre seg slike illusjoner er like nytteløst som å tro at jorden er firkantet, til tross for alle de beviser som strider imot en slik konklusjon, eller å tro at to og to er fem når de matematiske kjensgjerninger viser at dette ikke er tilfelle.

I vår tid er det ingen kjensgjerninger som blir så skjendig ignorert som dem som angår Gud og hans hensikter. Mange mennesker tenker seg Gud slik de ønsker han skal være, ikke slik han virkelig er. De tilskriver ham egenskaper som han ikke har, eller fratar ham egenskaper som han har. De prøver å forme Gud til et bilde som stemmer overens med deres illusjoner, og ignorerer de kjensgjerninger som viser hvordan han virkelig er.

Det er for eksempel noen som etter ordre fra sitt kirkesamfunn sier følgende til Jehovas vitner som besøker dem i deres hjem: «Dere forkynner om en grusom og urimelig Gud som skal feie vekk de fleste av sine barn i den forferdelige Harmageddon-krigen. Dere sier at Gud ikke er god og kjærlig. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med en slik Gud. Dere betrakter verden som uforbederlig og moden for ødeleggelse.»

Dette er å ignorere kjensgjerningene fullstendig, og det er enda et eksempel på hvordan enkelte oppfører seg som strutsen i fablene. I Guds meddelelsesmiddel til menneskene, Bibelen, blir det om og om igjen framhevd at Guds rike en dag skal herske over denne verden og ta ledelsen av jordens anliggender fra de nåværende myndigheter, som bare styrer med Guds tillatelse. Mange som påberoper seg å være kristne, bedrar seg selv ved å bli forarget når noen nevner at Gud skal ta sin store makt og herske slik han har sagt i sitt Ord. — Åpb. 11: 17, 18.

Det er ikke Jehovas vitner som er opphav til den tanken at den nåværende tingenes ordning ikke kan forbedres. Det er den allmektige Gud, Jehova, som sier det. Å si noe annet er å unnlate å se kjensgjerningene i øynene. Det er et selvbedrag, en illusjon. Under ledelse av Guds ånd skrev den kristne apostelen Johannes: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; . . . Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Joh. 2: 15—17.

Da Jesu disipler spurte ham når enden for denne tingenes ordning skulle komme, svarte da Jesus: ’Hvordan kan dere tenke på noe så forferdelig?’ Nei, det gjorde han ikke. Jesus svarte sine disipler på en realistisk måte og opplyste dem om mange kjensgjerninger som skulle kjennetegne enden på denne verden. Det ville ha vært et grusomt bedrag å si noe annet.

Det er en kjensgjerning at Gud betrakter denne verden som uforbederlig. Han har tilkjennegitt at han vil erstatte dens forbrytelser, kriger, forvirring, sorg, hat og død med en rettferdig, ny verden med paradisiske forhold hvor menneskene kan leve evig i lykke og fred med hverandre. I denne vanskelige tiden vi lever i, er det derfor ikke riktig å si at det er grusomt av Gud å ødelegge alt det onde. Gud ville helst at alle de onde skulle vende om fra sin urette handlemåte (2 Pet. 3: 9), men når de ikke gjør det, har han rett til å ødelegge dem av hensyn til sitt navn og av hensyn til dem som elsker det som er rett, og som ønsker å leve i samsvar med Guds krav. «[Jehova] bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.» (Sl. 145: 20) Dette er ikke fri fantasi. Det er en kjensgjerning. De som sier at dette er grusomt, ignorerer den kjensgjerning at onde mennesker er grusomme og har ført mange lidelser over menneskeheten. De ignorerer den kjensgjerning at Gud renset bort det onde i vannflommen og da han ødela Sodoma og Gomorra. De ignorerer også forsikringen om at han vil føre en lignende ødeleggelse over verden i Harmageddon-krigen. Da vil ingen av dem som velger å ignorere kjensgjerningene, få overleve akkurat som ingen av dem som ignorerte kjensgjerningene, fikk overleve vannflommen eller Sodomas og Gomorras ødeleggelse. — Judas 7; 2 Pet. 3: 5—7; Åpb. 16: 14—16.

Du har kanskje mange meninger om Gud og hans handlemåte, men ta det ikke for gitt at de også er Guds meninger. Det er sant nok at Gud er kjærlighet, men det er fullkommen likevekt mellom hans kjærlighet og hans andre egenskaper, nemlig visdom, rettferdighet og makt. Vær realistisk når du undersøker Guds Ord, Bibelen, slik at du kan avgjøre hva som er Guds vil}e og hensikt. Gjør så ditt beste for å handle i samsvar med. Guds vilje, og be Gud om å få styrke til å overvinne dine svakheter.

Mange mennesker ignorerer Guds hensikt og vilje, men Gud vil ikke forandre seg eller la være å gjennomføre sin hensikt og vilje av den grunn, like lite som jorden blir firkantet eller to og to blir fem fordi noen innbiller seg det. Gud kommer til å fullføre sin hensikt med jorden uansett hvilke illusjoner menneskene gjør seg. «Det er mange tanker i en manns hjerte, men [Jehovas] råd skal ha framgang.» (Ordspr. 19: 21) Dette er en kjensgjerning, ikke en illusjon. De som ønsker å få liv i en rettferdig, ny verden, vil tenke realistisk over disse ordene og handle i samsvar med dem, og det vil være til evig gagn for dem.