Spørsmål fra leserne

• Hvorfor sier Vakttårnets publikasjoner at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk til tross for at det antas at hebraisk var et dødt språk på hans tid? — E. W., USA.

Det er flere grunner til å tro at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk. For det første kan vi ikke gå ut fra at hebraisk var et dødt språk på hans tid, noe G. Ernest Wright også påpeker i sitt verk Biblical Archaeology, (side 240): «En kunne høre romerske soldater samtale med hverandre på latin, mens ortodokse jøder godt kan ha brukt en nyere form for hebraisk når de snakket med hverandre, et språk som vi vet var hverken klassisk hebraisk eller arameisk til tross for at det hadde mye til felles med begge disse språkene.» Albert Edward Bailey beskriver i sin bok Daily Life in Bible Times den opplæring de jødiske barn fikk på Jakobs, Sebedeus’ sønns, tid:

«Guttene ble opplært i fromhet fra de var ganske små. Dette betyr at guttene hadde kunnskap om Loven, noe de viste ved at de kunne lese den, skrive den og forklare hva den betydde. . . . Guttene satt i en halvsirkel på gulvet med ansiktet vendt mot læreren. Der lærte Jakob å lese Loven på hebraisk, idet han begynte med 3 Mosebok, som alle jøder måtte kjenne innholdet av hvis de skulle kunne leve et liv som var antagelig for Gud, og han måtte uttale ordene riktig og på en ærbødig måte. Hebraisk var et fremmed språk for ham, for hans familie og lekekamerater talte arameisk, og da han senere begynte å drive forretning, måtte han snakke gresk. Hebraisk ble bare benyttet i synagogen. . . . Da han hadde lært å lese, måtte han lære å skrive, muligens på hebraisk og helt sikkert på arameisk.» — Sidene 248 og 249.

Skribenter som levde i tiden fra det andre og til og med det fjerde århundre etter Kristus, har kommet med en lang rekke uttalelser som bekrefter at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk. Her er noen få av dem: Papias, som levde i det første og andre århundre, skrev: «Matteus samlet og nedskrev [Herrens] visdomsord på det hebraiske språk.» (The Ante-Nicene Fathers, bind I, side 155) Origenes, som levde i det andre og tredje århundre, skrev at Matteus’ evangelium ble «utgitt for troende jøder og skrevet med hebraiske bokstaver». (M’Clintocks og Strongs Cyclopædia, bind 5, side 890) Evsebios, som levde i det tredje og fjerde århundre, blir sitert i dette verket, og han sier: «Evangelisten Matteus skrev sitt evangelium på det hebraiske språk.»

Hieronymus, som levde i det fjerde og det femte århundre, sa i sitt verk Catalogue of Ecclesiastical Writers at Matteus «skrevet Kristi evangelium i Judea på det hebraiske språk og med hebraiske bokstaver til gagn for de omskårne som hadde trodd. . . . Hebraisk er dessuten blitt bevart til vår tid i de bøker som er oppbevart i biblioteket i Cesarea, og som martyren Pamfilos samlet med så stor flid».

Det er også interessant å merke seg en uttalelse som bibelforskeren Hugh G. Schonfield i vår tid har kommet med. På side 11 i An Old Hebrew Text of St. Mattew’s Gospel skriver han følgende: «Så langt tilbake som i det fjerde århundre hører vi om et hebraisk Matteus’ evangelium som er bevart i de jødiske arkiver i Tiberias.»

En annen grunn til å tro at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk, er at en omhyggelig undersøkelse av hans sitater fra de hebraiske skrifter viser at han siterte direkte fra hebraisk, og ikke fra den greske oversettelsen Septuaginta. Hvis Matteus først hadde skrevet sitt evangelium på gresk, er det sannsynlig at han ville ha sitert fra Septuaginta.

Når vi tenker over vitnesbyrdene fra de skribentene som levde i de første århundrer, og når vi tenker over at hebraisk ble brukt i synagogene, og at Matteus siterte fra hebraiske skrifter, kommer vi til følgende konklusjon: Det er rimelig å tro at Matteus først skrev sitt evangelium på hebraisk, og at han senere sannsynligvis selv har oversatt det til koine-gresk.

• Hvordan kan beretningen om Judas konge Akasja i 2 Kongebok 9: 27 bringes i overensstemmelse med beretningen i 2 Krønikebok 22: 8, 9? — C. S., USA.

Beretningen i 2 Kongebok 9: 27 lyder: «Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til hagehuset; men Jehu satte etter ham og ropte: Slå også ham ned! Og de slo ham ned i hans vogn i Gur-kleven ved Jibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der.» I 2 Krønikebok 22: 8, 9 står det: «Så hendte det at Jehu, da han fullbyrdet dommen over Akabs hus, møtte Judas høvdinger og Akasjas brorsønner, som var i Akasjas tjeneste, og drepte dem. Så søkte han etter Akasja, og han ble grepet mens han holdt seg skjult i Samaria, og de førte ham til Jehu og drepte ham. Så begravde de ham.»

Den tilsynelatende vanskeligheten blir løst når vi merker oss at bibelskribentene ikke alltid omtaler de forskjellige begivenheter i strengt kronologisk rekkefølge. De hadde dessuten ikke tegn, slik vi har i vår tid, tegn som kan vise at noe er en parentetisk bemerkning eller en avvikelse fra den kronologiske rekkefølge. Etter at han som skrev Kongebøkene, har omtalt Akasjas flukt, fortsetter han bare med å fortelle om det han visste om resten av hans liv eller om hans død uten å angi hvorvidt alt dette kommer i kronologisk orden i forhold til det han deretter forteller. Av den grunn setter ikke bare New World Translation beretningen om det som hendte etter hans flukt, i parentes, men denne oversettelsen gjengir også den hebraiske konjunksjonen waw med ordet «senere». Denne oversettelsen gjengir altså 2 Kongebok 9: 27 slik: «Judas konge Akasja så det og flyktet langs veien til hagehuset. (Senere forfulgte Jehu’ ham og sa: ’Ham også! Slå ham ned!’ Så slo de ham ned mens han var i sin vogn på veien opp til Gur, som ligger ved Jibleam. Og han fortsatte sin flukt til Megiddo og døde der.)» Forordet til New World Translation of the Hebrew Scripture’s, bind I, side 18, 1953-utgaven, sier følgende om dette hebraiske ordet waw:

«Selv om ordet waw (’og’) blir svært ofte brukt på hebraisk, ignorerer vi det ikke eller unnlater å oversette det som om det er unødvendig eller virker tungt eller gammeldags stilistisk sett, men vi gjengir det ved å bruke overgangsord eller overgangsuttrykk som har den betydning vi ifølge det hebraiske språk mener det har. Vi får fram den betydning ordet waw har i tilknytning til det verbet det brukes sammen med. Dette enkle ordet waw i det hebraiske språk har derfor mange meningsnyanser i tillegg til dets bokstavelige betydning ’og’.»

Jehu gjenopptok derfor senere forfølgelsen av kong Akasja ved å sende sine menn etter ham. Det ser ut til at 2 Krønikebok forteller om hendelsene i den rekkefølge de inntraff, men denne beretningen nevner ikke navnet på det stedet hvor Akasja ble dødelig såret på Jehus befaling, og den nevner heller ikke det sted hvor kongen til slutt døde, slik beretningen i 2 Kongebok gjør.

Når vi kombinerer disse to beretningene, finner vi ut hva som høyst sannsynlig skjedde: Jehu møtte Joram og Akasja på veien til Jisre’el. Jehu drepte Joram, men Akasja flyktet. Jehu forfulgte ikke Akasja da, men fortsatte til Jisre’el for å fullføre sitt henrettelsesarbeid der. I mellomtiden forsøkte den flyktende Akasja å dra tilbake til Jerusalem. Han kom imidlertid ikke lenger enn til Samaria, hvor han forsøkte å skjule seg. Jehus menn som forfulgte Akasja, fant ham i Samaria og tok ham til fange, og de førte ham til Jehu,som var i nærheten av byen Jibleam, ikke langt fra Jisre’el. Da Jehu så Akasja, ga han sine menn ordre om å drepe ham i hans vogn. De slo ham ned og såret ham i Gur-kleven i nærheten av Jibleam. Akasja klarte imidlertid å komme seg unna, og han flyktet til Megiddo, hvor han døde av de sår han hadde fått.