Resolusjonen

1, 2. Nevn fire punkter vi først og fremst erklærer, slik det kommer fram i avsnitt 2.

VI, JEHOVAS vitner, som har kommet sammen i [by, stat, land]a til dette stevne med mottoet «Det evige gode budskap» som blir holdt som et ledd i en sammenhengende rekke av stevner jorden rundt nå i 1963, erklærer på denne dag følgende:

² AT den eneste levende og sanne Gud, himmelens og jordens Skaper, hvis navn er Jehova, er den eneste Gud som vi frykter og ærer. Ham alene vil vi tilbe; for ham alene vil vi være vitner i den universelle strid som nå pågår angående spørsmålet: Hvem er den evige, allvise og allmektige Gud? Ham alene vil vi inntrengende oppfordre alle mennesker overalt, uansett rase, nasjonalitet, stamme hudfarge og språk, til å tilbe som den sanne Gud som er uten like;

3. Hva erklærer vi angående Bibelen?

³ AT Bibelen, som under inspirasjon opprinnelig ble skrevet på hebraisk, arameisk og gammelgresk, er hans skrevne Ord. Den er kanalen for den eneste åpenbarte religion som er den absolutte sannhet, og som er den ufeilbarlige veileder til en ren tilbedelse som er antagelig for Gud;

4. Hvordan ser vi på Jehova Gud, Skaperen, og hans Konge og rike?

⁴ AT Gud, Skaperen, som hans eget skrevne Ord flere tusen ganger omtaler som Jehova, er evighetens Konge og universets evige Overherre, og at vi skylder å vise ham vår ubetingede troskap og lydighet. Det er bare som følge av hans tillatelse og toleranse at menneskene har kunnet danne regjeringer for å få gjennomført det som i alminnelighet blir ansett for å være til almenhetens beste. Hans tillatelse til dette skulle ikke fortsette for bestandig, nei, ikke engang i en ubestemt tid, men den skulle opphøre ved opprettelsen av hans rike ved hans elskede Sønn, Messias eller Den salvede, Kristus, som ble kalt Jesus da han var på jorden som et fullkomment menneske. I året 1914 begynte den rekke av begivenheter å inntreffe på jorden som Jesus sa skulle være et synlig tegn for oss på at Jehova Gud hadde tatt sin suverene makt i det året og hadde opprettet sin Sønns, Jesu Kristi, rike, som skulle være regjeringen over jorden. Ifølge de opplysninger fra Bibelen som var blitt kunngjort, var da tiden inne for alle nasjoner til på en fredelig måte å overgi sitt herredømme på jorden til det himmelske rike hvor Guds Sønn Jesus Kristus var innsatt på tronen. Verdenshistorien viser at i stedet for å gjøre det kastet over 20 nasjoner under kristenhetens ledelse seg ut i en verdensomfattende krig for å oppnå verdensherredømmet. Av den grunn kom nasjonene inn i «endens tid» som er blitt forutsagt i Bibelen, og som vil nå sin klimaks i og med at de blir rammet av en voldsom ødeleggelse;

5. a) Hvilket standpunkt har denne verdens nasjoner tatt i sine bestrebelser på å hindre at det bryter ut en krig, og hva har de nå som sitt mål å få alle mennesker til å gjøre? b) Hva vil vi som Jehovas vitner fortsette å gjøre?

⁵ AT nasjonene for å forhindre at de skulle bli ødelagt av sine egne våpen i en krig, videre nektet å overgi sitt herredømme til Guds messianske rike ved at de opprettet et forbund av nasjoner som siden 1945 er blitt til det som kalles De forente nasjoner, som har sitt internasjonale hovedsete i New York. Denne internasjonale organisasjon er et symbol på et verdensherredømme utøvd av politikere. I flere år har mennesker som ikke har vist noen tro på Guds rike, forsøkt å få alle mennesker til å tilbe dette internasjonale bilde eller symbol på menneskers politiske overherredømme som det beste håp for fred og sikkerhet på jorden, ja, som menneskenes siste håp. Inntil nå har 111 nasjoner tatt del i tilbedelsen av dette politiske bilde ved å bli medlemmer av denne organisasjonen. Vi vil imidlertid som vitner for den høyeste Gud, Jehova, fortsatt nekte å ta del i en slik avguderisk tilbedelse, for vi, som er blitt opplyst av engler, ser at Gud symbolsk talt har latt en farlig byll komme på slike avgudsdyrkere, en byll som vil bety døden for dem fordi de er åndelig syke billedtilbedere som tilber en menneskelaget, politisk ordning i stedet for himmelens og jordens Skaper;

6. Hva erklærer vi angående radikale revolusjonære bevegelser som blir satt i gang av mennesker?

⁶ AT radikale makter har oppstått og overtatt kontrollen over mektige nasjoner, og de kaster seg i likhet med det urolige hav mot de gamle, tradisjonelle former for statsstyre som så lenge er blitt utøvd på jorden. Slike radikale, revolusjonære styresmakter vil ikke kunne gjøre det mulig for menneskene å få leve under ideelle forhold, for de har allerede vist seg å være utilfredsstillende og maktesløse. Gud, Skaperen, har i sin dom erklært at slike radikale, politiske institusjoner er døde, dødbringende, og at de kan sammenlignes med en død manns utgytte blod som har størknet. Enhver som prøver å leve i et slikt element, må dø. Vi vil som vitner for Gud, som er Kilden til alt liv, bevare vår kristne standhaftighet og ikke delta i slike radikale bevegelser, men vi vil holde fast på vår kristne nøytralitet overfor alle radikale og andre menneskelige styreformer på jorden;

7. Hva har denne verdens «vann» fått dem som drikker av dem, til å gjøre, og hva erklærer vi derfor?

⁷ AT det vann som menneskene har drukket av elver og kilder som skriver seg fra filosofer, politiske teoretikere, sosiale organisatorer, økonomiske rådgivere og talsmenn for religiøse institusjoner, ikke har vært livgivende eller forfriskende for dem. Dette vann har til og med fått dem som har drukket av det, til å bryte Guds lov angående blodets hellighet og til å være med på å forfølge og endog utgyte blodet av Jehova Guds hellige tjenere og profeter, og Gud har av den grunn dømt dem til å måtte lide den fulle straff for å ha utgytt blod, enten de har gjort det som enkeltpersoner eller som samfunn, betraktet. Vi ønsker imidlertid å unngå å bli rammet av Jehovas dom, og vi vil derfor utelukkende drikke av Ham som Kilden til det livgivende vann og gjøre det ved hjelp av hans hellige Ord;

8. Hvem vil vi se hen til og ære?

⁸ AT vi vil fortsette å se hen til Ham som den store Sol som gir oss opplysning, veiledning og helbredelse. Vi vil ære ham og ikke gjøre som de avgudsdyrkende mennesker som ser hen til slike som skinner blant menneskene, som kilden til mental og åndelig opplysning og til verdslig velstand. På den måten unngår vi å være blant de skuffede mennesker som spotter Gud, Skaperen, fordi den symbolske «solen» som de har tilbedt som en gud og sett hen til for å få opplysning og en lysere framtid, har brent dem ved at de har fått oppleve uutholdelig hete forhold i verden i stedet for helbredelse av menneskehetens tilstand;

9. Hvilken pris har politiske riker betalt for sin rett til herskertronen, og hvilken holdning inntar de overfor Guds vitner?

⁹ AT vi godtar Bibelens beviser for at Satan Djevelen både er «de onde ånders fyrste» og «denne verdens fyrste», som vår Fører Jesus Kristus nektet å motta noen herskertrone fra. Men helt siden Nimrod, kongen i Babylon, levde, har denne verdens politiske system mottatt sin politiske herskertrone fra Satan, «denne verdens fyrste», og dette verdslige, politiske system har gitt denne fyrste det han har forlangt for å gi dem denne tronen, nemlig sin tilbedelse og tjeneste. Siden det avgjørende året 1914 har de politiske styresmakter nektet å gi avkall på denne tronen og slutte med å tjene «denne verdens fyrste». Av den grunn har Guds mishag senket seg som et mørke over det rike som denne verdens politiske system utgjør, og det kommer ikke noe lys fra politikerne som kan vise de menneskelige herskere hvordan de skal kunne motvirke at folkene i stadig større grad «engstes i fortvilelse». Uten å vise noen anger fortsetter de med sine bestrebelser for å frelse seg selv, og de spotter Gud for at han plager dem ved å la sine vitner få vise at deres dømte tilstand ikke lar seg helbrede ved menneskelige hjelpemidler;

10. a) Hva erklærer vi angående vår tids motstykke til fortidens Babylon og angående Babylons politiske følgesvenner? b) Hvilken handlemåte vil vi derfor nå følge?

¹⁰ AT Nimrod i opprør mot Jehova Gud grunnla hovedstaden Babylon ved elven Eufrat i Midt-Østen, og at denne imperialistiske by ved hjelp av denne elvs vann beskyttet seg og drev sin selviske handelsvirksomhet med folkene. Fortidens Babylon har i vår tid sitt motstykke som beriker og beskytter seg ved å sitte undertrykkende over de symbolske vann, folkene, og til og med opprettholder et religiøst herredømme over de politiske kongene på jorden. Nå har den tiden kommet da Gud skal sørge for at disse innbringende, beskyttende «vann» tørker bort, og at Babylons motstykke i vår tid faller og blir ødelagt. Hva Babylons politiske følgesvenner angår, så marsjerer de til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Ved hjelp av propaganda og planer som er inspirert av de onde ånder og proklamert av de politiske systemer som tjener «denne verdens fyrste», blir jordens konger og deres hærer ført, ikke til elven Eufrat, men til den slagmarken som bærer det hebraiske navnet Harmageddon. Vi, som er Jehovas vitner, vil ikke hindre dem i deres militære forberedelser, men vi vil heller ikke marsjere sammen med dem til Harmageddon, for vi nekter å kjempe mot den allmektige Gud og hans rike ved Jesus, Messias;

11. a) Hva vil vi ikke la oss påvirke av trass i at vi er i verden? b) Hva har Babylons motstykke i vår tid ikke gjort, og hva kan vi derfor vente?

¹¹ AT selv om vi nå er nødt til å være i denne verden, vil vi ikke la oss påvirke av denne verdens ånd, for den er ikke Guds ånd, men den ånd som kjennetegner Djevelen, «denne verdens fyrste». Under ledelse av denne usynlige fyrstes ånd har menneskeheten i flere tusen år frambrakt det falne, fordervede kjøds gjerninger. Verden høster nå fruktene av at den har latt seg påvirke av Satan Djevelens ånd og frambrakt kjødets gjerninger i fiendskap mot Gud. Babylons religiøse motstykke i vår tid har ikke framelsket Guds ånd i menneskene, slik at de kunne høste Guds ånds frukter og oppnå evig liv i Hans nye tingenes ordning. Verden står derfor overfor et jordskjelv i form av vanskeligheter som den ikke har opplevd maken til tidligere, og alle dens politiske institusjoner og dens religiøse Babylon skal bli fullstendig ødelagt, idet til og med de institusjoner som har vært så imponerende og stødige som fjell, eller de som har vært isolert som øyer, skal forsvinne;

12. a) På hvis side erklærer vi derfor at vi ønsker å forbli på denne dommens dag? b) Hva erklærer vi så til slutt angående det ’evige gode budskap’?

¹² AT den mest kritiske tid i menneskenes historie derfor ligger like foran oss. Tiden for fullbyrdelsen av Guds rettferdige dom er meget nær, for vi lever på avgjørelsens dag. Ettersom vi ser alle nasjoner i denne dødsdømte verden marsjere av sted under overmenneskelig, demonisk innflytelse, er det vår beslutning å forbli urokkelige på Jehova Guds opprettede messianske rikes side og alltid be om at han må gi oss stadig mer av sin ånd. Og mens vi bestreber oss på å framelske Guds ånds frukter og utøve en ren og usmittet tilbedelse av Ham, vil vi ha på oss Guds fulle rustning og fortsette å kjempe, ikke mot blod og kjød, men mot «ondskapens ånde-hær i himmelrommet» helt til Satan, «denne verdens fyrste», og hans onde ånder er blitt kastet i avgrunnen hvor de skal være under Kristi tusenårige styre. Vi takker Jehova Gud for den tjeneste som hans hellige engler under Jesus Kristus utfører til gagn for oss. Ved deres hjelp og ved hjelp av hans hellige ånd og Ord vil vi fortsette å forkynne uten partiskhet for alle mennesker det «evige gode budskap» om Guds messianske rike og om hans dommer, som er som plager for hans fiender, men som vil bli fullbyrdet for å frigjøre alle mennesker som ønsker å tilbe Gud, Skaperen, i ånd og sannhet.

(Ovennevnte resolusjon ble vedtatt på alle 24 stevner av i alt 454 977 stevnedeltagere.)

[Fotnote]