Legg kristen kjærlighet for dagen ved stevnene

«DERPÅ skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 35) Ja, så viktig er det å legge kristen kjærlighet for dagen at Jesus sa til sine etterfølgere at når de gjorde det, ville de vise at de hadde den sanne tro. De kristne ønsker derfor å følge Jesu eksempel ved å framelske kristen kjærlighet.

Kjærligheten kommer til uttrykk i handling, ikke bare i ord. Den kommer til uttrykk ved at en viser uselvisk omtanke for sine medmennesker. En slik uselviskhet blir særlig lagt for dagen av dem som har den sanne tro.

Når Guds folk hvert år kommer sammen til store stevner, har de god anledning til å vise kristen kjærlighet. Ved slike stevner kommer innvigde tjenere for Gud sammen med mange nyinteresserte mennesker for å bli undervist i Guds Ord. De blir undervist i kristne læresetninger og framgangsmåter, noe som hjelper dem til å vokse framover mot kristen modenhet. Slike stevner er av særlig stor betydning for oss som lever nå i de siste dager av denne onde tingenes ordning. Apostelen Paulus sa: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærmer seg.» — Heb. 10: 24, 25, NW.

En av de viktigste måter å vise kjærlighet på ved slike stevner er å konsentrere seg om den veiledning som blir gitt fra plattformen. Når en gjør det, legger en kjærlighet for dagen overfor Jehova og hans organisasjon og også overfor de andre stevnedeltagerne, ettersom de da ikke vil bli unødig forstyrret. Det vil naturligvis være noen som holder på med nødvendig stevnearbeid, men under møtene vil de ikke gjøre mer enn høyst nødvendig. Vi bør alltid ha i tankene hva som i første rekke er hensikten med stevnet. Bibelen viser hva denne hensikten er: «Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte [Jehova] eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov.» (5 Mos. 31: 12) Når det blir redegjort for Guds lov, er det ikke på sin plass å spasere omkring eller gå rundt og hilse på hverandre. Hele vår oppmerksomhet bør være rettet mot det som blir sagt fra plattformen.

En annen måte å legge kjærlighet for dagen på ved stevnene er å vise hensyn når det gjelder sitteplassene. Vi bør benytte plassene på samme måte som vi gjør i en hvilken som helst Rikets sal for Jehovas vitner. I en Rikets sal legger vi aldri sangbøker, aviser eller paraplyer på setene for å «reservere» dem, og vi bør derfor heller ikke gjøre noe slikt ved store stevner. Når du kommer inn, så sett deg på en av de plassene som er ledige, eller som ordensvaktene henviser deg til. En som er hensynsfull, vil ikke fordi han ennå ikke er ferdig til å sette seg, reservere sitteplasser og således hindre andre i å benytte dem. Foreldre bør naturligvis sitte sammen med sine barn, og hvis et av familiemedlemmene er forsinket fordi han er opptatt med andre ting like til møtet begynner, er det bare naturlig at de andre familiemedlemmene ønsker å holde av en plass til ham, slik at han kan sitte sammen med dem. Men dette er noe helt annet enn det å ordne det slik at én går i forveien for å reservere plasser til en gruppe venner som ønsker å sitte sammen, men som ennå ikke er ferdig til å sette seg.

Når en forlater sin plass etter et møte, bør en også vise hensyn og ta med seg sine ting og ikke la noe bli liggende igjen for å reservere plassen til senere på dagen. Det er naturligvis noe annet hvis en av en eller annen grunn må forlate sin plass under møtet, men kommer tilbake etter en liten stund. Undertiden blir noen sitteplasser sperret av og reservert til dem som arbeider i forskjellige avdelinger ved stevnet, og som ikke kan komme og sette seg før i siste øyeblikk. Dette er det naturligvis ingen som har noe imot. Alle setter pris på den tjeneste disse brødrene utfører.

Det å vise en rett oppførsel ved stevnene innbefatter også andre ting. Hvor respektløst er det ikke å sitte og tøyse under møtene når Guds Ord blir drøftet! En moden kristen vil passe på at han ikke oppfører seg på en uverdig måte eller forstyrrer dem som sitter omkring ham. Særlig unge mennesker bør i denne forbindelse passe på at de ikke blir mer opptatt av hverandre enn av det som blir sagt fra plattformen. Det at en offentlig stiller sin hengivenhet for et annet menneske til skue, sitter og snakker, ler eller spaserer omkring under møtene uten at det er nødvendig, og går ut og inn mellom benkeradene foran andre, viser at en mangler kristen kjærlighet. «Kjærligheten . . . gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget.» — 1 Kor. 13: 4, 5.

Foreldre har et stort ansvar på stevnene hva det å holde styr på barna angår. De bør til enhver tid vite hvor barna er, og under møtene bør barna sitte sammen med sine foreldre. Hvis andre barn ønsker å sitte sammen med din familie, bør dette være noe familieoverhodene treffer avtale om. Det bør ikke overlates til mindreårige barn, tenåringer innbefattet, å velge hvor de skal sitte, og de bør heller ikke overlates til seg selv. Det bør hele tiden være noen som har oppsyn med dem, for «dårskap er bundet fast til den unges hjerte». — Ordspr. 22: 15.

En kan dessuten legge kristen kjærlighet for dagen ved å være hensynsfull og tålmodig når en står i kø for å få mat og litteratur, og ved andre anledninger. En kan også gjøre det ved å være hensynsfull overfor dem en bor hos under stevnet. Ettersom de har vist oss gjestfrihet, kan vi til gjengjeld sette et godt eksempel ved ikke å være lenge oppe etter at vi har kommet inn på rommet vårt, være høyrøstet eller på andre måter forstyrre vertskapet.

Vær også oppmerksom på at ikke alle som er til stede på et stevne, er like modne. Noen er der for første gang, og andre er unge eller uerfarne. En kristen venter seg derfor ikke like mye av alle, og han overser gjerne andres feil, for «kjærligheten er langmodig». — 1 Kor. 13: 4.

Når vi virkelig anstrenger oss for å legge for dagen den kjærlighet vi har framelsket i den lokale kristne menighet, gjør vi det som apostelen Johannes formante oss til da han sa: «La oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» (1 Joh. 3: 18) Hvor ofte legger ikke andre merke til en slik kjærlighet! En journalist skrev følgende i New Zealand-avisen Challenge for 30. august 1961 angående et stort stevne Jehovas vitner holdt: «Pressefolk la merke til den, vertinner la merke til den, drosjesjåfører la merke til den og jeg har lagt merke til den, nemlig vitnenes gode oppførsel.»

Ja, legg kristen kjærlighet for dagen ved stevnene. Det vil være gledebringende både for deg selv og andre, og det vil framfor alt være til ære for Gud.