Bruk friheten til å velge på en forstandig måte
JEG forstår ikke at hun vil gå med en kjole i den fargen! Jeg kunne ikke tenke meg å vise meg i en slik kjole.» «Jeg kan ikke utstå å lytte til klassisk musikk!» «Kjøtt er da noe av det verste en kan spise!»
En kan uten tvil nevne enda flere eksempler som viser hvor forskjellig smak folk har. Det som én person liker, synes en annen slett ikke om.
Det at menneskene har så forskjellig smak, avspeiler den friheten de har til å velge. Dette er en frihet som alle setter stor pris på, noe de også bør gjøre, for det er Gud selv som har ordnet det slik. Menneskene ble skapt som skapninger med en fri vilje, og det ble gitt dem stor frihet til selv å velge med hensyn til de forskjellige ting i livet.
Dette betyr imidlertid ikke at det ikke er satt noen grenser for menneskets frihet. Når det gjelder slike ting som tilbedelse, lærespørsmål og oppførsel, gir Guds Ord, Bibelen, detaljert underretning om hva som er den rette handlemåte å følge. Det blir ofte gitt nøyaktige opplysninger om hva som er rett, og hva som er galt. Gud overlater det ikke til den enkelte å avgjøre slike ting. Menneskene kan imidlertid selv velge om de vil adlyde disse påbudene eller ikke, men de må også selv ta konsekvensene av sin handlemåte.
Bibelen framsetter imidlertid ikke lover for alt det en skal foreta seg. Innenfor et stort område overlater den det til den enkelte selv å treffe et valg, handle etter eget initiativ og følge sin egen smak. Den variasjon i personlig smak dette medfører, gjør livet mer interessant. Hvor ensformig ville det ikke være hvis alle mennesker hadde nøyaktig den samme smak i slike ting som Bibelen gir den enkelte frihet til selv å velge! Selv om vi alltid bør la oss lede av bibelske prinsipper, er det for en stor del overlatt til den enkelte selv å velge når det gjelder slike ting som mat, klær, underholdning, møbler og mange andre ting. Når en benytter seg av denne friheten til å velge, bør en imidlertid passe på at en ikke krenker andres frihet til å velge.
Du liker kanskje å lytte til musikk, og det står deg fritt for å gjøre det. Men din nabo foretrekker kanskje i stedet å lese stille. Ditt valg bør ikke gripe forstyrrende inn i hans. Hvis du insisterer på å spille så høyt at det forstyrrer din nabo, da krenker du hans frihet til å velge. Han har ikke frivillig valgt å lytte til din musikk, men den er blitt påtvunget ham. Du har misbrukt din frihet. En bør huske følgende bibelske prinsipp: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» (Matt. 7: 12) Du ønsker ikke at en annen skal påtvinge deg sitt valg. Påtving da heller ikke en annen ditt valg.
Noe annet en kristen også bør ta i betraktning, er sin samvittighet. Han setter pris på den frihet han har til å velge den slags musikk han ønsker å lytte til, men han forstår også at noen sanger er slibrige og virker demoraliserende. Han unngår derfor å lytte til slike sanger. Han fyller sitt sinn med det som er rettferdig og rent. Han misbruker ikke sin frihet til å velge, for det vil skade ham åndelig sett. — Fil. 4: 8.
Når det gjelder klær, har en kristen også frihet til å velge innenfor et stort område. Men ettersom det som blir ansett for å være akseptabel og sømmelig kledning i en del av verden, kanskje blir betraktet som anstøtelig og uanstendig av rettskafne mennesker i en annen del av verden, må de kristne legge god dømmekraft for dagen i sitt valg av klær. Den bibelske formaningen til kvinnene er at de «skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære». (1 Tim. 2: 9) En kristen kvinne vil derfor passe på at hun aldri kler seg på en måte som virker uanstendig. Hun vil unngå å la seg rive med av motene i denne moralsk fordervede verden. Men samtidig er hun forstandig nok til å unngå å dømme andre.
Bibelen overlater det også til en kristen selv å bestemme hva slags mat han vil spise. (1 Kor. 10: 25) Én person liker å spise kjøtt, en annen er kanskje vegetarianer. De har begge frihet til å velge hva de vil spise. Hvis en person velger ikke å spise kjøtt, eller hvis det er noe annet han ikke ønsker å spise, så bør han ikke bli kritisert for det. «Den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt seg av ham. Hvem er du som dømmer en fremmed svenn?» — Rom. 14: 3, 4.
Men selv når det gjelder spising, vil en moden kristen utvise god dømmekraft når han bruker sin frihet til å velge. Hvis han vet at en bestemt slags mat eller drikke vekker anstøt hos andre, vil han ikke holde fast på sin rett til å nyte den slags mat eller drikke. Han vil ta hensyn til andre når han benytter sin frihet til å velge. — 1 Kor. 10: 23, 24, 32, 33; 8: 7—13.
Ettersom Guds Ord gir de kristne anledning til selv å velge i så mange ting, er det riktig av enhver å tenke alvorlig over Jesu formaning: «Døm ikke, for at I ikke skal dømmes!» (Matt. 7: 1) Andre har uten tvil sin personlige smak og sin måte å gjøre tingene på som er helt forskjellig fra din, og en følger ikke en kristen handlemåte hvis en krenker deres frihet ved å kritisere dem eller ved å gå fra den ene til den andre og spørre om de synes at det den og den gjør, er rett, og således stille vedkommende i et dårlig lys. Hvor mye bedre er det ikke at vi selv setter et godt eksempel, og hva andre angår, roser dem for de framskritt de gjør når det gjelder å vokse fram til kristen modenhet!
Dette betyr ikke at foreldre ikke skal regulere sine barns frihet til å velge ved å veilede og tukte dem. Det er foreldrenes plikt å gjøre det. I menigheten er den kristne tilsynsmann også forpliktet til å vise kjærlig omsorg for alle ved å ta deres åndelige ve og vel i betraktning. Av og til legger tilsynsmannen kanskje merke til forskjellige forhold som lett kan føre til et alvorlig problem, og han gir derfor forstandig veiledning for å avverge dette. Han krenker ikke din frihet til å velge, men har et oppriktig ønske om å hjelpe deg til å forstå hvordan du kan anvende Bibelens prinsipper, slik at du kan gjøre forstandig bruk av din frihet til å velge.
Ja, det å ha frihet til å velge er noe som er ønskverdig og nødvendig for menneskene, men denne friheten må brukes på en forstandig måte. Vi må forstå at vi ikke kan ha fullstendig frihet på alle områder og likevel ha Guds godkjennelse eller leve i fred med våre medmennesker. En moden kristen lar seg alltid lede av følgende bibelske prinsipp: «Vær som frie mennesker, og bruk ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er moralsk dårlig, men som Guds slaver.» — 1 Pet. 2: 16, NW.