Spørsmål fra leserne
• Er det riktig å si at Jehovas vitner utfører et arbeid som består i å omvende folk eller verve proselytter?
Ifølge Webster’s Third New international Dictionary betyr ordet omvende «å få eller overtale (en person eller gruppe) til å anta en bestemt tro eller oppfatning, følge en bestemt handlemåte eller et prinsipp eller slutte seg til en bestemt gruppe, ofte ved å oppgi sitt tidligere standpunkt» eller «å frambringe en åndelig omvendelse (for eksempel en religiøs omvendelse hos en person eller en gruppe)». En proselytt blir definert som «en som er blitt omvendt fra en religiøs tro til en annen». Å verve proselytter vil følgelig si «å omvende noen fra en religion, tro, oppfatning eller gruppe til en annen». En proselyttmaker er derfor «en som verver eller forsøker å verve proselytter».
I bibelsk tid ble noen utlendinger omvendt til jødenes religion. I de kristne greske skrifter blir de omtalt med det greske ordet prosélytos, som betyr «en som har gått over til jødedommen, en omvendt, en proselytt». (A Greek-English Lexicon av Liddell, Scott og Drisler, 1849, side 1272) Bibelen og Jesus selv kalte slike mennesker proselytter, men dette ordet blir ikke brukt i de kristne greske skrifter om dem som ble omvendt til kristendommen. (Se Matteus 23: 15; Apostlenes gjerninger 2: 10; 6: 5; 13: 43, NW) Ifølge den måten moderne ordbøker bruker dette ordet på, kan det sies at et menneske som vender seg bort fra en religion og antar kristendommen, er en omvendt eller en proselytt:
Det greske ordet for «omvende» er strépho, som betyr «å vende om». Det blir gjengitt med «omvender» i Matteus 18: 3, hvor Jesus sier: «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.» Et beslektet ord, epistrépho, som betyr «å vende» «å snu», blir brukt i Jakob 5: 20 (NW), hvor det står: «Vit da at den som vender en synder bort fra hans villfarende vei, kommer til å frelse hans sjel fra døden og dekke over en mangfoldighet av synder.» Det greske substantivet epistrophé, som er beslektet med epistrépho, betyr «en vending eller omvendelse», og det blir brukt i Apostlenes gjerninger 15: 1—3. I Apostlenes gjerninger 15: 1—3 forsøkte ikke Lukas å unngå å gi inntrykk av at de første kristne omvendte folk, men etter å ha fortalt at Paulus, Barnabas og noen andre ble sendt til apostlene og de eldste i Jerusalem for å legge spørsmålet om omskjærelsen fram for dem, sier han at de dro «gjennom Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse». Da mennesker på den tiden tok imot kristendommen, ble de derfor omvendt. — An Expository Dictionary of New Testament Words av W. E. Vine, sidene 238, 239.
Jesus sa til sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Skulle de ikke verve proselytter eller gjøre disipler? Jo, det skulle de gjøre, og Kristi etterfølgere i vår tid gjør det samme. Hvis det å vende hedninger bort fra falsk tilbedelse og til jødedommen var ensbetydende med å gjøre dem til proselytter, betyr også det å vende hedninger til kristendommen å verve proselytter. De kristne benytter naturligvis ikke makt eller ukristne metoder i sitt forkynnelsesarbeid. De tvinger ikke folk til å omvende seg. Jehovas’ kristne vitner underviser i stedet menneskene om Bibelens sannheter. De som har en rett hjertetilstand, tar imot sannheten. Det er ikke forkynnerens makt som forandrer den som blir omvendt, for Kristus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Joh. 6: 44) Det er sannheten i Guds Ord, som blir forkynt av Jehovas vitner, som frigjør menneskene fra religiøs trelldom. (Joh. 8: 32) De som hører budskapet, må selv avgjøre om de skal ta imot det eller forkaste det. De avgjør selv hvorvidt de skal vende om, forandre sitt liv, slutte med å la seg forme etter denne tingenes ordning og bli tilhengere av sann kristendom. — Rom. 12: 2, NW.
Jehovas vitner verver proselytter eller omvender folk i likhet med de første kristne. Som følge av den tjeneste de har utført, har hundretusener av mennesker forlatt Babylon den store. Og vi ser med glede framtiden i møte, for det er ennå noe tid igjen, slik at andre kan følge oppfordringen: «Gå ut fra henne, mitt folk.» — Åpb. 18: 4.
• Hvilken profeti i de hebraiske skrifter var det som forutsa at Jesus skulle «kalles en nasareer», i betraktning av det som sies i Matteus 2: 23? — R. M., USA.
Josef, Maria og barnet Jesus bosatte seg i Nasaret da de vendte tilbake til Palestina etter å ha tilbrakt en tid i Egypt. Matteus forteller: «Og han [Josef] sto opp og tok barnet og dets mor og ’kom til Israels land. Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea etter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han ble varslet av Gud i en drøm og dro bort til Galilea. Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, for at det skulle oppfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.» — Matt. 2: 19—23.
At Jesus ble kalt en nasareer, sikter tydeligvis til at det hebraiske ordet nétser blir anvendt på ham. Dette ordet betyr «grein» eller «skudd». Det ble brukt i profetisk forstand om Jesus i Esaias 11: 1, hvor det står: «Men en kvist skal skyte fram av isais stubb, og et skudd [netser] fra hans røtter skal bære frukt.» Det er verd å merke seg at navnet på Jesu hjemby, Nasaret, tydeligvis kommer fra det samme hebraiske ordet, netser, og betyr «grein-by».
Det er ikke noen spesiell uttalelse i de hebraiske skrifter som viser at Messias skulle kalles en nasareer, men profetien i Esaias 11: 1 angående «et skudd» ble oppfylt på Jesus Kristus. Vi må også ta betydningen av navnet Nasaret i betraktning. Disse faktorene bekrefter Matteus’ inspirerte uttalelse i Matteus 2: 23 om at Jesus ifølge profetiene skulle «kalles en nasareer».
• Hvilken betydning har det budet som finnes i 2 Mosebok 23: 19: «Du skal ikke koke et kje i dets mors melk»?
Denne loven synes i likhet med en rekke andre lover å understreke at det finnes en rett og passende orden i alle ting, og at en bør rette seg etter den. Gud sørget for at moren har melk i den hensikt at hennes unge skulle få næring. Å bruke melken til å koke hennes avkom i ville være ensbetydende med å bruke den til skade og død for ungen, og det er akkurat det motsatte av det som var hensikten med den.
Det ser også ut til at hensikten var at Guds paktsfolk skulle lære noe annet av dette, nemlig at de skulle være medfølende og ikke handle på en hjerteløs måte. Jehova har vist seg å være medfølende i alt det han har gjort overfor sine skapninger, og han oppfordrer dem til å etterligne hans fullkomne eksempel.
En annen mulighet er at Jehova her ledet sitt folk til å unngå å følge de uforstandige og skadelige skikkene til de hedenske folk som bodde omkring dem. Ifølge The Bible and Archaeology (1940) av Sir Frederic Kenyon var det å koke et kje i dets mors melk en hedensk seremoni som ble brukt for å framkalle regn.