Oppretthold kontakten med dem som flytter
● Når folk flytter fra et sted til et annet, kan det være vanskelig for Jehovas vitner å opprettholde kontakten med dem, men et vitne i Manitoba i Canada mener at det er anstrengelsene vel verd å gjøre det. Hun skriver:
«I fjor vår traff et vitne i Winnipeg et ungt ektepar. De viste interesse, og vitnet hadde en rekke samtaler med dem, men så flyttet de. Forkynneren glemte dem ikke, men sendte opplysninger om dem til menigheten på det stedet de hadde flyttet til. Menighetstjeneren besøkte dem, og ettersom jeg allerede hadde et studium i nærheten, ble det ordnet slik at jeg skulle besøke dem. Etter at jeg hadde besøkt dem noen få ganger, opprettet jeg et studium i boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis. Dette studiet er blitt holdt regelmessig. De har stilt mange spørsmål hver uke. De har vist at de har et sterkt ønske om å gjøre det som behager Jehova. De overværer mange av menighetens studier og har et studium med sine seks barn. Etter kortere tid enn et år har de begynt å forkynne det gode budskap om Riket for andre. Vi kan tydelig se hvilke gode resultater det gir å opprettholde kontakten med dem som viser interesse for Guds Ord.»
Bibelstudium pr. korrespondanse
● «Et studium ble holdt med en ung mann som var i Flyvåpenet, og hans hustru her i Canada,» forteller et av Jehovas vitner. «De gjorde så gode framskritt på ’studiet at de begynte å overvære møtene. Men så skulle Flyvåpenet forflytte ham til et avsidesliggende sted i Quebec. Det var naturligvis ikke noen menighet der, nei, det var ikke engang en bror i 300 kilometers omkrets. Han kunne ikke gjøre noe for å få et annet oppdrag, så derfor avtalte vi at vi i det minste skulle fortsette studiet pr korrespondanse, og dette var en god ordning. Så fikk vi dette brevet:
«’Gjett hva som har hendt! Forleden kveld kom Bob hjem med vårt Våkn opp!, og det var bundet sammen med noen eksemplarer av Våkn opp! som var sendt til vår nabokone. Jeg gikk derfor bort til henne. Hun hadde fra tid til annen gått på møter i Ottawa, og hun hadde også hatt et studium i sitt hjem. Hun har fire barn, men hennes mann er motstander. Jeg vil spørre om hun har lyst til å studere med oss, for en kan aldri vite. Det ser ut til at det var meningen at vi skulle få hennes Våkn opp!’
«Dette var meget oppmuntrende, men de fikk fortsatt bare sin åndelige føde i posten, og vi trodde ikke at de ville gjøre noen særlige framskritt før de flyttet til et sted hvor de kunne komme sammen med Jehovas vitner. Broren til denne damen flyttet så dit. De startet da et studium i boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis med ham. Ifølge det de skriver, gjør han gode framskritt. De var ikke tilfreds med bare dette, men begynte å studere boken ’Dygtiggjort til al god Gerning’ sammen. Nå begynte tingene å utvikle seg. I sitt neste brev ba de om å få tilsendt enda en ’Paradis-bok’ og tegnet tre nye abonnementer. I brevet forklarte de hvorfor de gjorde det:
«’Vi fikk boken du sendte. Jeg sender den til min manns søster. Vi vil begynne å arbeide med hans familie. Jeg har lest i «Dette betyr evig liv». Denne boken er meget tydelig skrevet. Jeg synes at «Skje din vilje på jorden» er meget interessant, og jeg begynner å få tak på stoffet. Jeg hadde en meget interessant samtale om sannheten med en gammel venninne som var stasjonert sammen med oss på Cranberry Portage. Hun kommer snart hjem til meg for å se på noen av bøkene.’
«Når jeg tenker over det de har skrevet, husker jeg at de nå har levert to bøker og tegnet flere abonnementer, og den unge mannen har også levert annen litteratur til sine venner. Alt dette motbeviser den tanken at en ikke kan utrette noe ved å studere pr. korrespondanse.»