Ditt arbeid og din samvittighet

GJENNOM hele livet må en kristen treffe avgjørelser. Noen avgjørelser er det vanskelig å treffe, og noen er det lett å treffe. Noen av de avgjørelser en må treffe, gjelder hva slags arbeid en skal ha, i samsvar med 1 Timoteus 5: 8, som påpeker at en kristen er forpliktet til å sørge for sin familie. Han bør først og fremst betrakte problemet på en saklig måte og forvisse seg om at han vet nøyaktig hva det arbeidet som er på tale, går ut på. Deretter bør han tenke over om det er noen bibelske lover eller prinsipper som har forbindelse med vedkommende arbeid. Selv om det til sine tider kan være vanskelig, bør hans avgjørelser være i samsvar med bibelske lover eller prinsipper når disse kan anvendes, for en kristen er innvigd til Jehova og må gjøre hans vilje. Hvis en kristen forsettlig bryter Guds lov, kan han selvfølgelig ikke betrakte seg selv som skyldfri, for Gud betrakter ham ikke som det. Salomo sa: «Enden på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hva hvert menneske bør gjøre.» — Pred. 12: 13.

En kristen må ta Guds bud i betraktning når han skal finne seg et arbeid. I 2 Mosebok, kapittel 20, finner vi Guds 10 bud, og det andre budet sier at en ikke skal gjøre seg noe bilde til bruk i tilbedelsen. Også i 1 Johannes 5: 21 blir de kristne oppfordret til å vokte seg for avgudene. Det er derfor lett for en kristen å bestemme seg for ikke å ta et arbeid som består i å lage bilder eller medaljer som skal brukes i utøvelsen av falsk religion. De kristne vil også ta i betraktning det som sies i Åpenbaringen 18: 4, 5, og da vil de ikke arbeide for en organisasjon som utøver falsk tilbedelse.

Andre bud som Jehova har gitt, lyder: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele. (Rom. 13: 8—10) En innvigd kristen har derfor ikke vanskelig for å forstå at han ikke kan være ansatt i organisasjoner som står bak mord, ulovlige kjønnslige forbindelser eller tyveri, og at han selv ikke kan være med på slike ting. Hva angår innblanding i verdens politiske anliggender, vil han modent tenke over slike skriftsteder som Johannes 17: 14, Johannes 15: 19 og Daniel 2: 44. Etter å ha lest Esaias 2: 2—4 og Mika 4: 3 kan en kristen avgjøre hvorvidt hans oppførsel eller noe av det han er tilknyttet, støtter ting som er et brudd på slike fredelige prinsipper. Og i lys av Esaias 65: 11, 12 (NW) og 1 Korintierne 6: 9, 10 (NW) forstår han at han ikke med god samvittighet kan arbeide for et foretagende som utelukkende driver med spill om penger, lotteri eller en hvilken som helst annen form for utpressing. Nei, det er tydelig at det ikke vil være riktig av en kristen å ha noe som helst arbeid som er i strid med Guds Ords rettferdige lover og prinsipper.

Å avholde seg fra blod

De kristne har fått befaling om å avholde seg fra blod. (Ap. gj. 15: 20, 28, 29) Hvor vidtrekkende er den befalingen? Hva krever Bibelen av Guds innvigde tjenere? Hvis du dreper et dyr eller en fugl, må du la blodet renne ut for å handle i samsvar med Guds lov og gjøre dyret eller fuglen skikket til mat. Ifølge Guds lov må du ikke spise blod eller føre det inn i kroppen, for eksempel ved hjelp av blodoverføring, for å opprettholde livet. I 1 Mosebok 9: 3, 4 og 5 Mosebok 12: 23, 24 finner vi bibelske påbud angående dette. I 3 Mosebok 17: 10 blir det påpekt at de i det gamle Israel som med vitende og vilje spiste blod, ville bli utryddet av Jehova. Men hvis en israelitt kom til å spise kjøttet av et rent dyr som var selvdødt, eller som var blitt sønderrevet av et villdyr, ble han erklært uren til om aftenen, forutsatt at han renset seg. (3 Mos. 17: 15, 16) Hvis en kristen likeledes spiser kjøtt av et dyr som ikke ble tilbørlig avblodet da det ble slaktet, og hvis han ikke har gjort det med vitende og vilje og angrer når han blir klar over det, og ikke begår en slik urett handling igjen, vil Jehova barmhjertig tilgi ham.

Blod blir i vår tid brukt på mange forskjellige måter som er forkastelige ut fra Bibelens synspunkt. I det gamle Israel kunne blod bli brukt på alteret under visse omstendigheter, og hvis det ikke ble brukt på den måten, skulle det helles ut på marken. (3 Mos. 17: 11—14) Blod blir ikke bare brukt i forbindelse med moderne medisin, men det blir rapportert at blod nå blir brukt også i en rekke produkter, for eksempel i bindemidler som brukes ved framstilling av kryssfinér, og i hardpresset papp, flaskekapsler med korkinnlegg, møbler og musikkinstrumenter. Det blir også brukt ved polymerisasjon av gummiforbindelser, som bindemiddel i insektmidler, ved bunnfelling av avfallsstoffer fra industrien, som vannrenser (papirindustri), ved rensing av uranholdige mineraler, som esemiddel ved framstilling av lettbetong, i skumslokkingsmidler, i klaringsmiddel for vin, i papirlim, i kaseinerstatninger i latexemulsjoner, i emulgert asfalt, som materialer i produkter av korkavfall, i oppløsninger som brukes ved fotogravyr, ved overflatebehandling av lær, i vannresistente stoffer som binder pigmentene ved mønstertrykking på bomullstøy, i gjødningsstoffer, i dyrefôr og ved framstilling av aminosyrer, for eksempel histidin og histamin. Det kommer kanskje til å bli brukt blod i enda flere produkter i framtiden. Blod blir brukt på utallige måter i verden, og ingen av disse måtene er i samsvar med den måten Bibelen sier at blodet skal behandles på, nemlig å helle det på marken. De kristne er imidlertid ikke ansvarlige for verdens misbruk av blod eller for hva andre mennesker gjør med det, og de kan ikke bruke all sin tid på å foreta detaljerte undersøkelser angående forskjellige måter som blod blir misbrukt på, særlig ikke når det gjelder produkter som ikke skal spises. Hvis de gjorde det, ville de få mindre tid til å forkynne det gode budskap om Guds rike. For noen kan det være vanskelig å treffe en avgjørelse med hensyn til hvor en bør arbeide. Det blir en samvittighetssak.

Følgende befaling ble gitt til israelittene: «I skal ikke ete noe selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos deg, for at han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for [Jehova] din Gud.» (5 Mos. 14: 21) Hvorvidt en kristen som arbeider i en butikk, vil selge blodmat, for eksempel blodpølse, til mennesker i verden som er villige til å betale for den, er derfor et spørsmål som han må avgjøre ut fra sin egen samvittighet. Det er også en helt personlig sak om en annen kristen vil stå i et apotek og selge varer som inneholder blod, til verdslige mennesker, eller om han vil spre gjødningsstoffer som inneholder blod, utover sin verdslige arbeidsgivers mark etter hans ønske. En kristen vil naturligvis ikke anbefale varer som inneholder blod, framfor varer som ikke inneholder blod, og han vil ikke råde til noe som helst som innbefatter misbruk av blod. Vi må imidlertid overlate det til den enkelte kristnes samvittighet å avgjøre hva han skal gjøre når han må behandle slike produkter. En kristen bør ikke kritisere en annen kristen på grunn av den avgjørelsen han treffer, like lite som en israelitt hadde noen grunn til å kritisere en annen israelitt fordi han solgte et selvdødt dyr, et dyr som altså ikke var blitt tilstrekkelig avblodet, til en fremmed.

De kristne er nå blitt klar over at det blir brukt blod i bindemidler som benyttes ved fabrikasjon av kryssfinér og andre materialer som ofte benyttes, og vi vil bruke kryssfinér som et eksempel. Det blir brukt lim som inneholder blod, i mye av det kryssfinér som lages, men noe kryssfinér er uten blod. En kristen kjøper eller leverandør prøver kanskje å få tak i kryssfinér som er framstilt uten blod, så sant det er mulig, men hvis han bestemmer seg for å bruke alle sorter kryssfinér, så er det noe han må la sin samvittighet avgjøre. Det er ikke alltid mulig å avgjøre nøyaktig hvordan kryssfinéret er blitt laget. Det at blod kan bli brukt i noe kryssfinér, betyr ikke at en kristen ikke kan kjøpe, selge eller leie et hus eller kjøpe en husvogn hvor det finnes kryssfinér. Han må selv avgjøre i hvilken utstrekning han skal undersøke slike ting.

Hvis en kristen arbeider for et firma som bruker lim som inneholder blod, i det kryssfinér eller noen av de andre produkter det lager, må han ikke nødvendigvis slutte å arbeide der. Han hogger kanskje tømmer i skogen. Noe av tømmeret blir brukt på en måte, og noe blir brukt på en annen måte. Arbeideren er ikke ansvarlig for hva som skjer med tømmeret etter at han har utført sitt arbeid. Hvis en kristen arbeider på en fabrikk hvor det blir laget kryssfinér, og det blir forlangt at han skal tilberede lim av blod eller stryke det på kryssfinéret, vil han kanskje synes at han ikke kan gjøre det med god samvittighet. Han kan da be sin arbeidsgiver om å få et annet slags arbeid hvor han ikke behøver å ha med blod å gjøre. Men dette er også et spørsmål som den enkelte må avgjøre. Ved å utføre annet arbeid for det samme firmaet, for eksempel å arbeide som lastebilsjåfør, selger eller lignende, føler han kanskje at han ikke har noe ansvar for at blod blir misbrukt. Ettersom blod blir brukt i så mange alminnelige produkter, er det nesten umulig for en kristen å unngå fullstendig å komme i berøring med dem — lærvarer, møbler, flaskekapsler, bomullsstoffer og så videre. Det står derfor til den enkelte å bestemme hva han vil gjøre, og ingen andre bør kritisere ham. Det ville selvfølgelig ikke passe seg å ødelegge enheten innen en kristen menighet på et bestemt sted ved å starte detaljerte drøftelser og stridigheter på grunn av den avgjørelse som en av de kristne i menigheten har truffet i denne henseende. — Sl. 133: 1, NW; Ordspr. 26: 21; Jak. 3: 16—18.

Selskapet godkjenner ikke noen av de måter legevitenskapen benytter blod på i vår tid, for eksempel i forbindelse med vaksinasjoner. Undertiden er imidlertid bruken av vaksiner faktisk ikke til å unngå i moderne samfunn, og vi vil derfor overlate til den enkeltes samvittighet å avgjøre hvorvidt han vil la seg vaksinere med et serum som inneholder blodbestanddeler, i den hensikt å få kroppen til å danne antistoffer for å bekjempe en sykdom. Hvis en lar seg vaksinere med et slikt serum, kan en finne trøst i den kjensgjerning at en ikke direkte spiser blod, noe som blir uttrykkelig forbudt i Guds Ord. Det blir ikke brukt som mat eller som erstatning for tapt blod. I slike tilfelle må en kristen selv treffe sin avgjørelse på grunnlag av sin samvittighet. Hvorvidt en kristen vil la seg vaksinere med et serum, eller hvorvidt kristne leger eller sykepleiersker vil forordne en slik vaksinasjon, er noe de selv må avgjøre.a Kristne leger er selv ansvarlige for de avgjørelser de treffer i forbindelse med sitt arbeid. De må selv ta følgene av de avgjørelser de har truffet, i samsvar med det prinsippet som kommer fram i Galaterne 6: 5. Noen leger som er Jehovas vitner, har gitt blodoverføring til mennesker i verden når de har bedt om det. De vil imidlertid ikke gi et av Jehovas innvigde vitner en slik behandling. I samsvar med det som står i 5 Mosebok 14: 21, må en kristen lege la sin samvittighet avgjøre om han vil gi blodoverføring til verdslige mennesker når de ber om det. Det samme er tilfelle med en slakter eller kolonialhandler som må avgjøre hvorvidt han med god samvittighet kan selge blodpølse til verdslige mennesker.b

Treff din avgjørelse

Disse få eksemplene på hvordan kristne kan treffe avgjørelser i forbindelse med sitt arbeid, kan være til stor hjelp når en overveier om en skal ta seg et arbeid av det slag som er nevnt her. En kristen må alltid ta Guds lov i betraktning, og alt det han gjør, må han gjøre til ære for Jehova. (1 Kor. 10: 31) Hvis det han gjør, ikke er i strid med Guds lov og «keiserens» rettferdige lover, har han rett til å gjøre det, og ingen bør kritisere ham for det. Når en kristen er i tvil om hva han skal gjøre, kan han be til Jehova Gud. (1 Pet. 5: 6, 7) Han kan lese Bibelen og kristne publikasjoner som behandler hans problem. (Ved å benytte seg av emneregistrene i Selskapet Vakttårnets publikasjoner vil en kunne finne mange opplysninger angående dette.) Han kan snakke med tilsynsmannen i menigheten. Etter å ha gjort alt dette er det likevel han som kjenner alle omstendigheter og konsekvenser, som må analysere saken og så treffe en avgjørelse. Andre kan ikke treffe avgjørelsen for ham hvis det er en sak som angår hans samvittighet.

Når du står overfor en avgjørelse, kan du på forhånd føle at din samvittighet ville plage deg hvis du traff en bestemt avgjørelse. Det du da må gjøre, er å unngå det som vil gi deg dårlig samvittighet. De kristne ønsker å behage Jehova, og uansett hvilket arbeid de har, bør det være et arbeid som de kan utføre med god samvittighet for Jehova. «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.» — Kol. 3: 23; 1 Tim. 1: 18, 19; 1 Pet. 3: 16.

[Fotnoter]