Når en blir bedt i bryllup til verdslige bekjente
DET hender av og til at kristne blir invitert i bryllup til verdslige slektninger eller bekjente og til og med til å ta del i selve vielsesseremonien som finner sted i en bygning for falsk, religiøs tilbedelse. Hva ville du gjøre i et slikt tilfelle? Ville du gå i et slikt bryllup? Er det galt å ta del i en slik vielsesseremoni? Hvordan ville du avgjøre slike spørsmål?
De kristne er klar over at Bibelen skiller tydelig mellom sann og falsk tilbedelse. De vet at Gud ikke anerkjenner religiøse organisasjoner som ikke holder seg nøye til det hans Ord lærer. Derfor tar de ikke på noen måte del i slike organisasjoners form for tilbedelse. De gir akt på den bibelske formaningen: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett . . . eller hva lodd og del har en troende med en vantro? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent.» — 2 Kor. 6: 14—17.
I de fleste land er en bryllupsseremoni hovedsakelig av borgerlig karakter, selv om den ofte blir utført av en prest. Den presten som gjør ekteskapet lovformelig, er bemyndiget av staten til å vie folk. En kristen vil kanskje derfor trekke den slutning at det ikke er noe bibelsk forbud mot å gå i et slikt bryllup og ta del i vielsesseremonien uansett om bryllupet finner sted i en bygning for falsk religiøs tilbedelse eller ikke. Dette er nok så, men det er andre faktorer som en kristen må ta i betraktning.
Religiøse vielsesseremonier
Når en vielsesseremoni blir utført i en kirkebygning under ledelse av en prest, er den vanligvis nøye forbundet med den form for tilbedelse som blir utøvd der. Det blir kanskje sunget og bedt, og i noen tilfelle ventes det av de tilstedeværende at de skal knele eller utføre en annen religiøs handling. I betraktning av hva Bibelen sier, kan en kristen ikke med god samvittighet ta del i bønner som blir ofret til en treenig gud, eller på noen annen måte delta i slike religiøse handlinger som er knyttet til et samfunn som gir en falsk framstilling av den sanne Gud, Jehova, og hans lære. Hva ville det i virkeligheten bety hvis han gjorde det?
Det ville bety at en kristen, og da særlig en kristen som er nær knyttet til brudeparet, ville komme i berøring med noe som Bibelen viser er falsk tilbedelse. Han har ikke noe å gjøre ved en slik vielsesseremoni, og dessuten ville han kanskje komme til å gjøre seg bemerket på en iøynefallende måte ved sin opptreden. Alle andre ville ta del i slike religiøse handlinger som det ville bety frafall for ham å ta del i. (Joh. 4: 24) Presten, brudeparet og andre av de tilstedeværende vil kanskje synes at han oppfører seg i høy grad respektløst, og de vil føle seg pinlig berørt eller til og med bli sinte. Kan en kristen være sikker på at han ikke vil inngå kompromiss på grunn av det følelsesmessige press han blir utsatt for i en slik situasjon? Kan han være sikker på at han ikke vil bli svak i et slikt øyeblikk, og derfor gjøre noe som vil medføre Guds mishag? Vil han være i stand til å avgjøre hvilke handlinger som er forbundet med falsk tilbedelse, og derfor unngå dem?
En kristen vil omhyggelig overveie om det vil være tilrådelig å ta del i en slik seremoni. Han ønsker ikke å gjøre noe som vil sette hans forhold til Jehova i fare. Han vil derfor avgjøre følgende spørsmål: Er det å ta del i en vielsesseremoni som finner sted i en falsk religiøs organisasjon, i samsvar med Guds påbud om å «fly fra avgudsdyrkelsen»? Er det i samsvar med befalingen: «Gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent»? En moden kristen vil ikke forsøke å se hvor nær han kan komme falsk tilbedelse, men han vil holde seg så langt borte som mulig fra enhver innflytelse eller omgang som kan sette hans forhold til Gud i fare. — 1 Kor. 10: 14; 2 Kor. 6: 17.
For å behage andre
En innvigd kristen tenker kanskje at det at han tar imot en slik innbydelse til bryllup fra en verdslig slektning eller bekjent, vil bidra til å bevare et vennskapelig forhold til vedkommende, mens det å avslå innbydelsen vil virke sårende og føre til at det blir umulig å snakke noe mer med vedkommende om sannheten fra Guds Ord.
De kristne ønsker naturligvis å hjelpe sine verdslige slektninger og bekjente til å slutte å tro på ubibelske læresetninger, men vil det at de tar del i deres brylluper, virkelig hjelpe dem til det? Du mener kanskje selv at det ikke er noen fare for at du skal inngå kompromiss, men vil din beslutning om ikke å ta del i noen av de religiøse handlinger som er forbundet med vielsesseremonien, bidra til å gjøre bryllupet til en glederik begivenhet for brudeparet og deres verdslige gjester? Vil ikke din oppførsel snarere ødelegge dagen for dem og føre til at det oppstår en pinlig situasjon? Det vil være riktig av deg å gjøre dine verdslige slektninger eller bekjente oppmerksom på dette i forveien.
Hvis du åpent og ærlig forteller dem om din overbevisning og tro, vil det høyst sannsynlig ikke føre til at noen blir fornærmet, men det vil snarere skape respekt og danne et godt grunnlag for senere samtaler om bibelske spørsmål. Hvis en nær verdslig slektning eller bekjent av deg for eksempel spør deg om du vil være «brudepike» eller «forlover» ved hans bryllup hvor vielsen skal finne sted i en kirkebygning, kan du fortelle ham at du føler deg meget beæret over at han ønsker at du skal være så nær knyttet til ham ved denne viktige begivenheten i hans liv. Men deretter kan du si noe i likhet med dette:
’Ettersom Bibelen skiller så tydelig mellom sann og falsk religion, har jeg mine betenkeligheter ved å ta del i en vielsesseremoni som blir utført av en prest som — etter det jeg mener — ikke lærer Guds Ords sannheter. Slike prester ber til en treenig gud, og ettersom jeg bare ber til Jehova Gud, kan jeg ikke ta del i de bønner eller utføre noen av de religiøse seremonier eller handlinger som vil finne sted ved ditt bryllup. Jeg ønsker deg alt godt og håper du må bli lykkelig, men jeg er redd for at mitt nærvær vil bli pinlig både for deg, presten og de øvrige som er til stede.’
En slik forklaring vil vise ham at du ikke bare tar din religion alvorlig, men at du også tar hensyn til hans følelser. Han vil sikkert være enig i at det vil være best for alle tilstedeværende at du ikke har et slikt oppdrag ved hans bryllup. Dette vil dessuten gi deg en fin anledning til ytterligere å forklare hvor viktig det er å utøve en form for tilbedelse som er i samsvar med Bibelen. Din samvittighet som er opplært av Bibelen, kan kanskje tillate deg å være en tilskuer ved en slik vielse, men du må selv bære ansvaret for dine handlinger. — Gal. 6: 5.
Foreldrenes stilling
Innvigde, kristne foreldre ønsker at deres barn skal tilbe Jehova, men det hender av og til at deres sønn eller datter ønsker å gifte seg med en verdslig person. Hva bør foreldrene gjøre i et slikt tilfelle? Så lenge foreldrene har ansvaret for barna, kan de ikke samtykke i at barna gifter seg med en som ikke er innvigd til Gud. Hvis sønnen (eller datteren) insisterer på å ville gifte seg med en vantro, må han vente til han er blitt myndig, og da gjøre det uten sine foreldres samtykke eller godkjennelse. Foreldre som er innvigd til Jehova, må gjøre det helt klart for sine barn at de ikke vil godkjenne et ekteskap med noen som ikke er innvigd til Gud. Det bibelske prinsippet er ikke til å misforstå: «Dra ikke i fremmed åk med vantro.» Gift deg bare «i Herren». — 2 Kor. 6: 14; 1 Kor. 7: 39.
Foreldre vil heller ikke overlate det til sine mindreårige barn selv å bestemme hvorvidt de skal gå i bryllup til en verdslig person, eller hvorvidt de skal ta del i selve vielsesseremonien. Foreldre vil påta seg sitt gudgitte ansvar og selv treffe avgjørelsen for sine barn i samsvar med det som de mener vil tjene barnas åndelige ve og vel. — Ef. 6: 1—4; Es. 38: 19.
Hva bør så foreldrene gjøre når deres sønn eller datter blir myndig og ønsker at foreldrene skal ta del i deres bryllup hvor vielsen finner sted i en bygning for falsk religiøs tilbedelse? Bør foreldrene i et slikt tilfelle samtykke i å ta del i bryllupet? Anerkjenner foreldrene et slikt bryllup med en verdslig person på et sted for falsk tilbedelse? Anerkjenner de en slik form for tilbedelse? Hvis de ikke gjør det, vil det da være konsekvent av dem å ta aktivt del i bryllupet, for eksempel ved at faren fører datteren opp til alteret? Foreldre ønsker naturligvis å behandle sine barn på en kjærlig og hensynsfull måte, men det betyr ikke at de skal være inkonsekvente, ved for eksempel å ta del i noe som de tidligere har advart sine barn imot. De opphøyer ikke sann tilbedelse i sine barns øyne på denne måten. Hvorvidt foreldrene vil være til stede ved vielsen som passive iakttagere, er noe de selv må avgjøre.
Verdslige bryllupsfestligheter
En annen ting en kristen også av og til blir stilt overfor, er hvorvidt han skal ta imot en innbydelse til selve bryllupsfesten hos en verdslig slektning eller bekjent. Det er vanligvis ikke noe som helst religiøst knyttet til slike tilstelninger, men vil en kristen være i godt selskap ved slike anledninger? Vil det bli mye drikking, røyking, usømmelig dans eller annen oppførsel som ikke passer seg for en kristen? Hvis det gjør det, er det da noen god grunn for en kristen til å være til stede? — 1 Kor. 15: 33.
Ved verdslige bryllupsfestligheter blir bruden ofte vist spesiell ære og oppmerksomhet. Gjestene skåler for henne og kysser henne, og noen steder betaler de til og med for å få danse med henne. Tenk over dette. Les for eksempel 1 Korintierne 11: 3, 8, 9 og Romerne 1: 24, 25. Er det i samsvar med Guds prinsipper å ære og opphøye en skapning, en kvinne, på denne måten? Hva vil du gjøre? Vil du gjøre som de andre eller avholde deg fra det? En slik verdslig atmosfære er sikkert nok ikke god, men for en kristen hustru som har en vantro mann, er det kanskje ikke alltid mulig å unngå slike omgivelser.
Hvilken virkning vil det ha på andre medlemmer av den kristne menighet hvis de får høre at du har vært til stede ved en verdslig, religiøs vielse og har tatt del i bryllupsfestlighetene? Er det mulig at noen vil ta anstøt, fordi det for dem ser ut til at du har inngått kompromiss hva din tro angår? Vil det undergrave deres respekt for deg som tjener for Gud? Alt dette er noe du bør ta i betraktning, for det kan ha innvirkning på din stilling i menigheten. Du må selv treffe en avgjørelse hva dette angår.
Så lenge denne gamle tingenes ordning består, må de kristne, som bestreber seg på å leve i samsvar med Guds Ord, treffe avgjørelser hva deres omgang med den angår. Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal gjøre, men når en under bønn tenker over den veiledning Jehova gir oss gjennom sitt Ord og sin organisasjon, vil vi få hjelp til å gjøre rette stier for våre føtter. — Sl. 25: 4, 5; Ordspr. 3: 5, 6.