Arbeid er en velsignelse

ER ARBEID en velsignelse? Ja, hvis det blir betraktet på rette måte, og hvis forholdene ikke er altfor vanskelige og besværlige, er det virkelig en velsignelse. Det er flere grunner til at det er slik, noe både Bibelen og kjensgjerningene viser.

Bibelen forteller at både Gud og Jesus Kristus arbeider, og at de er lykkelige. Og angående den velsignelse som arbeid medfører, sa en gang den vise kong Salomo: «Se! Det beste som jeg har sett, og som er vakkert, er at en bør ete og drikke og få noe godt ut av alt sitt harde arbeid som en arbeider hardt med under solen . . . og å glede seg ved sitt harde arbeid.» «Det [er] en Guds gave.» — Pred. 5: 17, 18, NW; 3: 13.

En kan for det første si at arbeid er en velsignelse fordi en ved hjelp av det kan skaffe seg det en trenger, på en hederlig måte. Dessuten føler en større tilfredsstillelse hvis en har tjent noe, enn hvis en har fått det som gave. En arbeidsløs mann som oppriktig søker arbeid, er utvilsomt klar over at arbeid er en velsignelse. Hvis en imidlertid har anledning til å arbeide, men ikke har lyst til å gjøre det, er den bibelske regel at så «skal han heller ikke ete». — 2 Tess. 3: 10.

Det er ikke bare ved å skaffe oss det vi trenger i materiell henseende — mat, klær, hus, atspredelser og så videre — at arbeid er en velsignelse. Det er også nødvendig for vårt personlige velvære, både for legemet og sinnet. Skaperen utstyrte oss med evnen til å utføre både kroppslig og åndelig arbeid, og for at vi virkelig skal kunne være lykkelige og tilfredse, må vi gjøre bruk av de gaver vi har fått. Det er grunnen til at en mann som tjener sitt brød ved hovedsakelig å bruke sin tenkeevne, finner at han også har behov for å bruke kroppen for å holde seg sunn og frisk.

Det er sant som det er blitt sagt: «Det er like nødvendig for menneskene å arbeide som å spise og sove.» Ja, det er faktisk først når en har arbeidet, at en virkelig har gjort seg fortjent til å spise og sove. Selv om vi nyter en week-end, en hviledag eller en velfortjent ferie, ville vi ikke like å hvile i all evighet. Å, tenker du kanskje, hvis jeg bare ikke behøvde å gå på arbeid mandag morgen! Eller hvis jeg bare kunne ta så mange ukers ferie som jeg hadde lyst til! Jo, det er deilig med ferie noen dager eller uker, men før det har gått lang tid, vil du simpelthen lengte etter å gjøre noe nyttig.

Vi kan ikke komme bort fra at vi trenger den glede og tilfredshet som følger med det å ha utført et godt og nyttig arbeid. I denne henseende etterligner vi vår Skaper, for hans Ord forteller at etter at han hadde fullført skapelsen, så han «på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt». Alle kan selvfølgelig ikke ha det arbeid de helst ville ha. Det er kanskje ikke tilstrekkelig etterspørsel etter det, eller kanskje det ikke er godt nok betalt. Det kan også være at en ikke har de nødvendige kvalifikasjoner, slik tilfellet er med annenfiolinisten som gjerne vil dirigere orkestret. — 1 Mos. 1: 31.

Enhver kan og bør imidlertid vise interesse for det arbeid han finner det nødvendig å utføre for å forsørge seg selv og dem som er avhengige av ham. Hovedsaken er at det er et hederlig og nødvendig arbeid en utfører. Betrakt ditt arbeid som en utfordring, slik at du stadig bestreber deg på å utføre det på en bedre og mer effektiv måte, enten du er akademiker eller kroppsarbeider, har kontorarbeid eller husarbeid. Erfar den glede og tilfredshet som følger med det å ha utført et godt arbeid, enten du nå har skrevet et forretningsbrev, reparert en maskin, tilberedt et måltid eller ryddet i huset.

Fordi mange ikke er klar over den velsignelse som arbeid kan gi når det blir betraktet på denne måten, er det stadig flere mennesker i vår tid som utelukkende legger vekt på den lønn de mottar, de forskjellige fordeler som arbeidet kan gi, og den korte arbeidstiden. Dette gjør dem ikke lykkelige, men fører til at de bedrar seg selv. Hvordan det? Jo, for jo mer de får, jo mer vil de ha, noe vi tydelig kan se av de stadig høyere krav som mange fagforeninger stiller; og jo færre timer de arbeider, jo færre timer ønsker de å arbeide, noe som blant annet framgår av at det i De forente staters kongress stadig blir agitert for 32-timers arbeidsuke.

Sannheten i det foregående blir bekreftet av mange mennesker som er opptatt i skapende arbeid, for eksempel kunstnere og skribenter. Det blir også bevist av mange fagutdannede mennesker, for eksempel lærere, som kunne få seg et arbeid som blir bedre betalt, men som holder fast ved sitt yrke fordi det gir en belønning som ikke kan måles i kroner og øre.

Utgiverne av et av de ledende tidsskrifter i De forente stater belyser dette prinsippet nærmere. Ifølge en skribent som tidligere var fast ansatt der, pleier de ikke å avskjedige en skribent når de først har ansatt ham. Hvis arbeidet hans ikke er godt nok, setter de ham i stedet til å arbeide på et mammutprosjekt som de aldri har til hensikt å bruke, og til slutt sier skribenten opp av ren og skjær skuffelse og fordi han føler seg unyttig. Det er altså ikke nok bare å motta lønningsposen; skribenten har også behov for en indre følelse av tilfredshet fordi han har gjort noe nyttig.

Men det at arbeid er en velsignelse, er i særlig grad tilfelle med det arbeid som blir utført i den kristne tjeneste, for gjelder ikke også der det prinsippet at «det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot»? Selvfølgelig! Og som Jesus også sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg.» Mange utenforstående vil kanskje vike tilbake ved tanken på å gå fra hus til hus eller å stå på et gatehjørne og forkynne det gode budskap om Guds rike, men de som helhjertet tar del i dette arbeidet, vil oppdage at det er en velsignelse som ikke kan sammenlignes med noe annet. — Ap. gj. 20: 35, NW; Joh. 4: 34.

Ettersom det er arbeid som må gjøres, og ettersom du trenger å arbeide for å være i form og for å skaffe deg det du trenger, bør du vise interesse for ditt arbeid og sørge for at du får den glede og tilfredshet som det gir å utføre et godt arbeid. Da vil du være enig i at arbeid er en velsignelse, og det var det Skaperen mente at det skulle være!