Spørsmål fra leserne

● Hvorfor tillot David, som var en trofast tjener for Jehova, at hans hustru Mikal hadde en husgud blant sine eiendeler, slik det framgår av 1 Samuel 19: 12, 13?

Beretningen i 1 Samuel 19: 12, 13 lyder: «Og Mikal firte David ned gjennom vinduet, og han flyktet sin vei og slapp bort. Så tok Mikal husguden og la den i sengen, og hun la et teppe av geitehår ved dens hode og dekket den til med et klede.»

Arkeologiske funn som er blitt gjort i Mesopotamia og tilstøtende områder, viser at husgudene var av like stor betydning i arvespørsmål som skjøter og skrevne testamenter er i vår tid. Ifølge skikken på den tiden kunne en svigersønn som var i besittelse av husgudene, tre fram i retten og gjøre krav på sin svigerfars eiendom. Dette kan ha vært tilfelle med den husguden som Rakel tok med da Jakob og hans hus i hemmelighet flyktet fra Laban, slik det også blir nevnt i Vakttårnet for 1. mai 1954, side 143.

Det er imidlertid ikke sannsynlig at denne skikken var noe som ble godtatt da Israel ble et organisert folk og fikk De 10 bud, for det annet bud forbød uttrykkelig å lage avguder, enten de skulle brukes i avgudsdyrkelsen eller være til hjelp i arvespørsmål. Hvis bruken av dem kunne ha blitt rettferdiggjort, ville ikke Samuel ha sagt til kong Saul: «Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse [som å bruke uhyggelig kraft og husguder, NW].» — 1 Sam. 15: 22, 23.

Ifølge den hebraiske Soncino-bibelen var de eldre jødiske kommentatorene sterkt opptatt med å prøve å forklare hvordan disse husgudene kunne befinne seg i Davids hus. Når det gjelder David, vet vi at han ikke tilba noen husgud, for han ga Jehova udelt hengivenhet, ellers ville vi ikke gjentatte ganger kunne lese at hans hjerte var «helt» eller fullstendig med Jehova. (1 Kong. 11: 4; 15: 3) Vi kan derfor bare trekke den slutning at hans hustrus hjerte ikke var helt med Jehova, og at David enten ikke visste at hun hadde husguden, eller at han lot henne få ha den fordi hun var kong Sauls datter.

At David var helhjertet i sin tilbedelse av Jehova Gud, kommer tydelig til uttrykk i denne sangen: «For stor er [Jehova] og høylovet, og forferdelig er han over alle guder. For alle folkenes guder er intet; men [Jehova] har gjort himmelen.» — 1 Krøn. 16: 25, 26.