Ta imot innbydelsen til gjestebudet
1, 2. a) I hvilken by hersket David som konge over hele Israel, og på hvis trone satt han? b) Hvorfra hersker han som kong David var et forbilde på, og hva vil derfor bli krevd av folk på jorden hvis de ønsker å delta i gjestebudet?
SOM en oppfyllelse av profetien i Esaias 25: 6 arrangerer hærskarenes Jehova et gjestebud for alle folk på jorden på «dette fjell», hans himmelske rikes opphøyde sted. For 3000 år siden hersket kong David i Jehovas navn på det jordiske Sions berg i byen Jerusalem. Han representerte hærskarenes Jehova, som var den egentlige konge over nasjonen, og det ble derfor sagt at kong David på Sions berg satt på «[Jehovas] trone». Davids vise sønn, Salomo, fulgte etter ham på denne tronen. (1 Krøn. 11: 4—9; 29: 23) Guds Sønn, Jesus Kristus, som kong David var et forbilde på, har siden 1914 sittet på Jehovas trone på det himmelske Sions berg, det vil si ved Guds høyre hånd. (Sl. 110: 1, 2; Ap. gj. 2: 29—36; Åpb. 3: 21) Ved hjelp av ham arrangerer Gud gjestebudet.
2 Hvis de forskjellige folk i Guds rikes jordiske område ønsker å delta i gjestebudet, må de derfor legge trofasthet, hengivenhet og lydighet for dagen overfor Guds elskede Sønns himmelske rike. De behøver ikke forlate jorden og komme til himmelen for å kunne gjøre det.
3. Hvem har Gud gjort det mulig for å få del i dette gjestebudet, og hvorfor trenger de det?
3 Hærskarenes Jehova har ved sin Sønn, Jesus Kristus, gjort det mulig for alle folk å få del i dette gjestebudet. Hvordan? Jo, på denne måten: I nesten 6000 år har alle mennesker vært i en døende tilstand, og ved døden har de sluttet å spise og drikke. For å kunne spise og drikke må vi leve, og for å kunne fortsette å leve må vi spise og drikke. Alle mennesker har arvet synden og døden fra det første mennesket som var på jorden, og som syndet mot Gud, Skaperen, og ble dømt til døden av Gud før det ble far til noen barn. (Rom. 5: 12—14) Som følge av at det første mennesket og hans hustru gjorde opprør og syndet mot sin Skaper, ble de drevet ut av sitt fullkomne, paradisiske hjem i Edens hage for å dø utenfor den. Ødeleggelse av jorden, hungersnød, tørke og sult har derfor kommet som et resultat av menneskenes synd. Den kristne apostelen Paulus sier: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 6: 23.
4. Hvordan har Jehova ved sin Sønn gjort dette gjestebudet mulig, og hvordan sammenlignet Sønnen seg selv med mat?
4 For å ta bort syndens fordømmelse som hviler over menneskene, og fjerne syndens lønn, døden, lot Jehova sin Sønn dø en offerdød på jorden som det fullkomne mennesket Jesus Kristus. Han døde barnløs, og han ofret derfor også sin rett til å bli far til en fullkommen rase av mennesker på jorden. Mens hans jordiske nasjon for lang tid siden vandret gjennom ørkenen i 40 år, levde den av mat som var blitt skaffet til veie på mirakuløst vis. Jesus sammenlignet derfor sitt fullkomne offer med slik mat. Han sa: «Jeg er livsens brød. . . . Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om noen eter av dette brød, skal han leve evinnelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» — Joh. 6: 48—51.
5. Hvor er «livsens brød» nå, og hva må jordens folk derfor gjøre for å få spise og leve evinnelig?
5 Denne Guds Sønn, Jesus Kristus, har nå kommet tilbake til himmelen og hersker i sin himmelske Fars rike, og han er i besittelse av verdien av sitt menneskelige offer, «livsens brød». Er det da noe å undres over at jordens folk må anerkjenne Guds rike på det himmelske Sions berg hvis de skal få spise og leve evinnelig? De må ta imot Guds regjerende Sønn, Jesus Kristus, som sin Konge, og de må vise ham urokkelig lojalitet og lydighet. De må gjøre dette i tro.
6. a) Hvorfor er det å spise av «livsens brød» i seg selv et gjestebud? b) Hva innebærer oppfyllelsen av Esaias’ profeti om et gjestebud?
6 Det at de i tro spiser av det himmelske «livsens brød», vil i seg selv være et festmåltid, et gjestebud, hvis det fører til evig liv. Hvilket gjestebud på jorden i vår tid kan gi gjestene evig liv, uansett hvor mange retter som blir servert der? De som underordner seg Guds rike ved Guds Sønn, skal imidlertid ikke bare få spise i tro. De skal også få spise herlig jordisk føde som kan oppholde deres liv for evig i fred, sunnhet og lykke. Esaias’ profeti om et gjestebud kommer til å bli oppfylt på en bokstavelig måte og ikke bare på en åndelig måte. De lojale og lydige mennesker skal bokstavelig talt få spise fete retter, «margfulle retten, som vil nære deres hjerte og få deres ansikt til å skinne. De skal få drikke vin, klaret gammel vin, som vil gjøre deres hjerte glad. (Sl. 104: 14, 15) Det kommer ikke til å få noen dårlige virkninger.
7. Hvordan blir den velstand som kommer til å råde på jorden under Guds elskede Sønns rike forutsagt i Salme 72 om Salomo?
7 Profetiene forteller om den velstand som kommer til å råde på jorden under Guds elskede Sønns rike. I den profetiske salmen om kong Salomo står det: «Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mer. Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. Det kommer til å være rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være overflod. Hans frukt skal være som i Libanon, og de som er fra byen, skal blomstre som jordens vekster.» (Sl. 72: 6—8, 16; vers 16 fra NW) En slik tid med overflod kjennetegnet kong Salomos styre, men Jesus Kristus, som Salomo var et forbilde på, er større enn Salomo. (Matt. 12: 42) Under Kristi styre kommer det derfor til å bli langt større overflod enn det var på kong Salomos tid.
Paradiset skal gjenopprettes og omfatte hele jorden
8. Hvilke forandringer vil finne sted på jorden under Riket i samsvar med Jesu ord til den medfølende ugjerningsmannen som ble pelfestet sammen med ham?
8 Denne overfloden, som kommer til å bli så stor at menneskene ikke lenger kommer til å sulte, men vil få sine legemlige behov dekket, vil føre til store forandringer på jorden. Det var ikke noen matmangel i det jordiske paradis hvor Gud satte den første mann og den første kvinne, som var i en fullkommen, syndfri tilstand. Under Kristi rike, som hersker fra det himmelske Sions berg, skal dette paradiset bli gjenopprettet og utvidet til å omfatte hele jorden. Det kommer derfor ikke til å bli for lite til at alle mennesker kan leve i det. De ord den døende Jesus Kristus uttalte til den medfølende mannen som ble pelfestet ved siden av ham den mørke dagen den 14. nisan i år 33, har følgelig en vidunderlig betydning: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Luk. 23: 43, NW; Ro.
9. Hvordan blir dette verdensomfattende paradis profetisk omtalt i Salme 65?
9 Vi kan ikke forestille oss hvor vakkert dette verdensomfattende paradis under Guds rike kommer til å bli, og hvor stor overflod det vil bli der. I den 65. salme, hvor det tales til Gud i Sion, blir det gitt en profetisk beskrivelse av det. Der står det blant annet: «Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder seg med jubel. Engene er kledd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.» — Sl. 65: 2, 10—14.
10. Hva vil jorden da gi ifølge Salme 67, og hvorfor?
10 Salme 67: 7, 8 (NW) føyer følgende til denne beskrivelsen: «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss. Gud skal velsigne oss, og alle jordens ender skal frykte ham.»
11. Hvordan vil Mika 4: 3, 4 bli oppfylt på en bokstavelig måte?
11 I denne fredfylte verden kommer også Mika 4: 3, 4 til å bli oppfylt på en bokstavelig måte: «Folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig, men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for [Jehovas], hærskarenes Guds munn har talt.»
Mer enn materiell føde
12. Vil det at det blir skaffet til veie materiell føde under Guds rike, være nok for menneskene, og hva sa Jesus at en må ha for å oppholde livet?
12 Det vil bli skaffet til veie mer enn bare materiell føde og drikke for de folk som får den forrett å leve under Guds rike ved Guds Sønn, Jesus Kristus. Et menneske som i vår tid har alt hva hjertet begjærer når det gjelder mat og drikke, innbefattet det hans leger foreskriver med tanke på hans helse kan ikke holde seg selv i live i all evighet. Det er behov for mer enn materiell føde nå. Det kommer også til å bli behov for mer enn materiell føde da, under Guds rike. Ved slutten av sin 40 dager lange faste siterte Jesus Kristus Guds ord og sa: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4; 5 Mos. 8: 3) Ja, det er større behov for åndelig føde enn for materiell føde, og denne åndelige føden er Guds Ord. I hans Ord finner vi hans veiledning og bud som viser hva vi må gjøre. Det å leve i samsvar med hans Ord og gjøre hans vilje er virkelig livsoppholdende mat og drikke for menneskene.
13. Hva sa Jesus var hans mat, og hvilken advarsel kom han med angående materialismen?
13 Det største menneske som noensinne har levd på jorden, Jesus Kristus, påpekte dette. En annen gang da han var sulten, sa han før han spiste den maten han ble tilbudt: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Joh. 4: 34) Da Jesus kom med en advarsel mot å bli et offer for materialismen, sa han: «Ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» «Livet er mer enn maten, og legemet mer enn klærne.» (Luk. 12: 15, 23) Det er en fare for at mennesker, særlig de som sulter, kan komme til å gjøre materiell føde til en gud og tilbe buken som sin gud.
14. I hvilken form ønsker sultne indere at Gud skal åpenbare seg for dem, og hvem ellers gjør også undertiden buken til sin gud?
14 For en del år siden pekte den indiske hellige mann Mahatma Gandhi på at Indias underernærte folkemasser, som bare spiste ett måltid om dagen eller enda mindre, var meget tilbøyelige til å gjøre dette. Han sa til pressen: «Den eneste antagelige måten Gud våger å åpenbare seg på for de millioner som må klare seg uten to måltider om dagen, er i form av mat.» Det er imidlertid ikke bare de sultende folkemasser som kan gjøre materiell føde til en av sine falske guder og behandle buken som en gud og ignorere den sanne Gud og hans foranstaltninger for evig liv, men det er også noe de som lever i overflod, kan gjøre. — Fil. 3: 19; New York-bladet Times Magazine for 20. desember 1959, side 28.
15. a) Hva advarte Moses israelittene mot etter at de hadde kommet inn i landet som fløt med melk og honning? b) Hvilket syn har Jesus som nå hersker i himmelen, på den føde som er av livsviktig betydning for menneskene?
15 Profeten Moses advarte israelittene mot å glemme Jehova Gud når de kom inn i og tok i besittelse ’landet som fløt med melk og honning’ og nøt dets overflod av gode ting. Å gjøre det ville føre til at de begynte å tilbe andre guder, og til ødeleggelse for dem. (5 Mos. 8: 10—20) Da Jesus Kristus var på jorden og skulle vende tilbake til himmelen, befalte han sine trofaste etterfølgere å gå til jordens ytterste ender og gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag ved å gi dem åndelig føde, det vil si de ting han hadde befalt sine etterfølgere å forkynne. (Matt. 28: 18—20, NW; Luk. 24: 44—49; Ap. gj. 1: 6—11) Når Jesus hadde dette syn på det da han var her på jorden som et menneske, hvor meget mer vil han så ikke ha dette syn på det når han hersker som konge på det himmelske Sions berg!
16. Hvordan omtaler Esaias 11: 1—9 den åndelige føde under Kristi rike, og hva sa Jesus betyr liv for menneskene?
16 I samsvar med dette sa profeten Esaias følgende om det styre som skulle utøves av Jesus, som var en etterkommer av Isai, kong Davids far: «Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter. . . . Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg; for jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Es. 11: 1—9) Ved å vokse i kunnskap om Gud og leve i samsvar med denne åndelige føde vil jordens beboere få evig liv, for Jesus sa i bønn til Gud: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
De døde skal få del i gjestebudet
17. a) Hvilken frykt som framsynte folk har i dag, hadde Gud ikke da han velsignet Adam og Eva i Edens hage? b) Hvem har Gud derfor også besluttet skal få del i det verdensomfattende gjestebud?
17 I vår tid er framsynte folk i ledende stillinger redde for at jorden ved slutten av dette århundre eller kort tid deretter skal bli befolket med flere mennesker enn den kan skaffe mat til. De mener at befolkningstilveksten derfor må holdes under kontroll og begrenses til et visst maksimum for hver generasjon. Jehova Gud, som har forutsagt et gjestebud for alle folk, har imidlertid ikke en slik frykt. Da han skapte den første mann og kvinne og satte dem i Edens paradisiske hage, sa han at de skulle få mange barn og oppfylle jorden og samtidig underlegge seg den (ikke ødelegge den) og herske over alle former for dyreliv. (1 Mos. 1: 20—28) Jorden er ennå ikke blitt oppfylt av skapninger i en slik utstrekning som Jehova Gud hadde i tankene da han talte til Adam og Eva. Men hans Sønns, Jesu Kristi, rike vil sørge for at jorden blir oppfylt med mennesker som er i Guds bilde og likhet, og for at jorden overalt blir underlagt menneskene til gagn både for dem og for dyrene. For at dette skal skje, har den allmektige Gud besluttet at til og med de døde mennesker som er i gravene, skal få del i det verdensomfattende gjestebudet.
18, 19. Hvordan kan det sies at det er et slør som omslører alle folkene, og et dekke som dekker alle hedningefolkene?
18 Like etter at profeten Esaias hadde kunngjort gjestebudet, inspirerte Gud ham til å si: «Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter.» — Es. 25: 7, 8.
19 Er det ikke nødvendig at Gud gjør dette hvis det skal råde stor glede ved hans gjestebud for alle folk? Er det ikke noe som omslører alle folkene som et mørke, og som de ikke kan finne noen vei ut av for å oppnå bedre forhold? Er det ikke noe som er vevd, noe i likhet med et slør, som omslører alle folkene, og som hindrer dem i å ha et klart, uhemmet syn på Gud og hindrer dem i å oppnå hans gunst, og som ligger som en fordømmelse over dem, som et liksvøp? Den forvirrede, innviklede, foruroligende, ulykkelige og håpløse tilstand alle folk og nasjoner i vår tid befinner seg i, viser at det forholder seg slik.
20. Hvordan vil Gud «på dette fjell» oppsluke disse tingene?
20 Den høyeste Gud skuer ned på dette slør som omslører alle folkene. Han har besluttet å fjerne det i samsvar med sitt løfte om å velsigne alle jordens folk. «På dette fjell,» det vil si ved hjelp av sitt rike på det himmelske Sions berg, skal han oppsluke denne formørkende ting, dette som hindrer lyset fra hans herlige sannhet i å skinne igjennom og frigjøre menneskene. (Joh. 8: 32; 2 Kor. 6: 14—16; 4: 4—6) Han skal oppsluke dette fordømmelsens slør som har bredt seg ut over alle folk på grunn av den synd de har arvet fra sine første foreldre. Han har truffet en foranstaltning for å fjerne denne fordømmelsen, nemlig ved det offer som tar bort synder, og som ble frambåret av Guds lam, Jesus Kristus, som nå hersker som konge. (Joh. 1: 29, 36) For en befrielse dette vil bli for alle som får leve og se at det finner sted!
21. Hvem vil få nyte godt av dette, og hva må Gud gjøre for å oppfylle sitt løfte i Esaias 25: 8?
21 Det er imidlertid ikke bare de levende som skal få nyte godt av dette. Milliarder av døde mennesker skal også få nyte godt av det. Hvordan kunne Gud «oppsluke døden for evig» hvis han lot døden, som vi har arvet fra Adam, få fortsette å herske over alle sine offer? Hvordan kunne Gud «tørke gråten av alle ansikter» hvis den store fiende døden skulle hindre folk i å få sine kjære tilbake? For å kunne oppfylle sitt profetiske løfte må Gud oppreise de døde uten frykt for at jorden skal bli overbefolket. På grunn av hans visdom og makt kommer ikke jorden til å bli overbefolket når de døde blir oppreist.
22, 23. a) Er dette løftet bare begrenset til de 144 000 ettersom Paulus siterte fra Esaias 25: 8 og først anvendte profetien på dem? b) Hvor blir en del av denne profetien også sitert, i hvilken sammenheng og for å gi hvilken garanti?
22 Det at døden blir oppslukt for evig, er ikke begrenset til de 144 000 som skal arve det himmelske rike sammen med Jesus Kristus, og som apostelen Paulus i 1 Korintierne 15: 54 først anvendte denne herlige profetien på. Det er flere enn de 144 000, som er kjøpt fra jorden, som har dødd, eller som kommer til å dø. Hvis døden skal bli oppslukt for evig, må den bli fjernet til gagn for hele menneskeheten for øvrig, og det vil den også bli. I det nest siste kapittel i den siste boken i Bibelen, Åpenbaringen, blir en del av Esaias’ profeti sitert. Hvorfor? Jo, for å gi oss en endelig garanti for at de dødes oppstandelse skal finne sted. I Åpenbaringen ser apostelen Johannes at Guds himmelske rike fullstendig tar makten over jorden og forandrer forholdene på den idet det frambringer en «ny jord».
23 Deretter hører Johannes en røst fra Guds trone som siterer Esaias’ profeti og sier: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» (Åpb. 21: 1—4; Es. 25: 8) På grunn av dette vil de døde kunne få og ta imot Guds innbydelse til det store gjestebudet.
24. Hvilken vanære som fiendene nå fører over Jehovas folk, vil bli fjernet, og hvorfor?
24 Hvilken holdning vil folkene da innta til Gud? Hvilken holdning vil de da innta til Guds folk? I vår tid har de troende mennesker som har innvigd seg til Jehova Gud gjennom hans Sønn, Jesus Kristus, mange fiender over hele jorden og blir hånt og vanæret av dem. Offentlige protokoller og rettsbøker er fulle av beretninger om tilfelle av forfølgelse av Jehovas vitner. Jesus Kristus forutsa at de skulle bli forfulgt. Han som var Jehovas fremste vitne, ble hånt og vanæret og brutalt drept av de religiøse lederne på hans tid. (Matt. 24: 9; 10: 22, 23, 34—36) Men når gjestebudet for alle folkene, både de levende og de døde, finner sted, kommer det til å bli en forandring. Esaias 25: 8 viser ved det som videre blir sagt, hva resultatet vil bli av at Jehova i sin kjærlighet gjør alle disse tingene for menneskeheten: «Og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for [Jehova] har talt.» Ja, Jehova vil virkelig rettferdiggjøre sine vitner og bevise at han er den sanne Gud.
25, 26, Hvem vil menneskene bli fullt ut tilfreds med ifølge Esaias 25: 9, og hva vil vi senere få glede oss over?
25 Alle som har innvigd seg til ham for å være hans folk, hans vitner, kommer til å bli lykkelige og fullt ut tilfredse. Det neste vers i profetien forsikrer oss om dette, for det lyder: «På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulle frelse oss, dette er [Jehova] som vi ventet [håpet, NW] på; la oss fryde og glede oss i hans frelse!» — Es. 25: 9.
26 Er ikke dette den slags Gud som alle rettsindige, takknemlige mennesker ønsker å ha? Er ikke dette den slags Gud som vi kan håpe på? Han vil aldri skuffe oss eller gjøre vårt håp til intet hvis vi venter på at han skal virkeliggjøre sitt Ord. Vi kan allerede nå glede oss over de foranstaltninger han har truffet med tanke på vår evige frelse. Ettersom vi ikke kan beholde det gagn vi nå har av dem, for oss selv, er vi ivrige etter å dele vår lykke med andre. Senere vil vi få glede oss over at han gjennom sin regjerende Konge, Jesus Kristus, gir oss evig og fullstendig frelse.
Alle hindringer fjernes for evig
27, 28. a) Hvilken stor hindring må vi ennå bli frelst fra? b) Hva er Moab et symbol på i denne forbindelse, og hva sier Esaias 25: 10—12 om dette?
27 I vår tid er det en stor hindring som står i veien for virkeliggjørelsen av dette gjestebudet for alle folk. Denne hindringen må fjernes. Vi må bli frelst fra den. Er vi klar over hva det er som utgjør denne hindringen? Det er den undertrykkende, ugudelige organisasjon som tilhører menneskenes største levende fiende, Satan Djevelen. Denne organisasjonen må bli ødelagt. Den synlige del av den må med makt bli fjernet fra jorden, for jorden tilhører Gud, Skaperen, og er hans rikes herskeområde. Den fullstendige fjerning av denne synlige organisasjon er forutsagt på en symbolsk måte i Esaias, kapittel 25. På denne profetens tid var Moab en del av Djevelens synlige organisasjon og handlet djevelsk. Profetens eget folk var flere ganger blitt påført lidelser av Moab, og dette folket var et av dem som sammensverget seg mot Jehovas folk. (Sl. 83: 3—9) Esaias bruker Moab som et symbol på Djevelens jordiske politiske organisasjon og sier:
28 «For [Jehovas] hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tres ned i sitt eget land, liksom halm tres ned i gjødselvann. Og han må slå ut sine hender midt i det, som når en svømmer slår hendene ut for å svømme, og han må kue dets stolthet med sine henders kunstgrep. Og dine murers høye festning, skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet.» — Es. 25: 10—12; vers 11 fra NW.
29. a) Hvor skal Jehovas hånd hvile, og i hvilken hensikt? b) I likhet med hvem vil Jehova slå ut sine hender, ved hjelp av hva, og med hvilket resultat?
29 «På dette fjell,» det vil si på det himmelske Sions berg, skal Jehovas hånd som en oppfyllelse av denne profetien hvile og utøve sin makt for å fjerne dem på jorden som vil forstyrre hans kunngjorte gjestebud. I egenskap av «den Herre Sebaot» eller «hærskarenes Jehova» er han i besittelse av mektige eksekusjonsstyrker under ledelse av sin Sønn, Jesus Kristus, Kongen. Satan Djevelens synlige politiske organisasjon vil bli nedtrådt og knust under disse styrkene, akkurat som «halm tres ned i gjødselvann». Ved hjelp av disse eksekusjonsstyrker vil hærskarenes Jehova tilføye Djevelens synlige politiske organisasjon ødeleggende slag i likhet med en svømmer i gammel tid som slo vannet med en rekke slag. Dens befestede steder som er beskyttet av ’høye murer’ (for å si det slik), skal bli revet ned og jevnet med jorden for aldri mer å bli gjenoppbygd.
30, 31. a) Men hva må først ødelegges på jorden, og hvordan ble dette forbilledlig framstilt? b) Hva er derfor den «byen» som blir profetisk omtalt i Esaias 25: 1—5?
30 Djevelens synlige politiske organisasjon kommer således til å bli styrtet ned fra sin opphøyde plass. Men først skal Babylon den store, den falske, babyloniske religions verdensrike, bli ødelagt for bestandig. (Åpb. 17: 1—18) Babylon den stores religiøse herredømme ble forbilledlig framstilt ved den gamle byen som lå ved Eufrats bredder, nemlig Babylon, som var den viktigste av de byer som var fiender av det gamle Israel. Den var den store undertrykker av Jehovas folk. I år 607 f. Kr ødela den byen Jerusalem og dens tempel for Jehova og bortførte de israelittene som overlevde, til Babylons fjerntliggende landområde. Den holdt dem i fangenskap der inntil den persiske seierherre Kyros den store befridde dem i 537 f. Kr etter at han hadde omstyrtet Babylon som en verdensmakt. Ingen by passer derfor bedre til beskrivelsen av den byen som blir omtalt, men ikke nevnt ved navn i de innledende vers i Esaias, kapittel 25, enn Babylon den store, den falske religions undertrykkende, tyranniske verdensrike. Jehova ødelegger den. Derfor sier Esaias:
31 «[Jehova], du er min Gud; jeg vil opphøye deg, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet. For du har gjort en by til en steinhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mer er noen by; de skal aldri mer bygges opp igjen. Derfor skal et sterkt folk ære deg, de ville hedningers stad skal frykte deg; [hvorfor?] for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg. Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes [de invaderende erobreres] bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang.» — Es. 25: 1—5.
32. Hva vil de som er øyenvitner til oppfyllelsen av denne profetien, og som overlever gjøre, og hvordan vil Jehova Gud da herske?
32 Når disse Jehovas folks religiøse og politiske undertrykkere er blitt ødelagt, vil de som har vært øyenvitner til det på jorden, opphøye Jehova som sin Gud med enda større begeistring enn de tidligere har gjort. De vil prise hans navn fordi han har virkeliggjort deres håp og frelst dem. (Es. 25: 1, 9) Det vil derfor ikke lenger være noe folk på jorden som forsøker å hindre virkeliggjørelsen av hans hensikt om å gjøre et gjestebud med overflod av mat og drikke for alle folkene. Hærskarenes Jehova skal herske som seierrik Konge i det himmelske Jerusalem på det himmelske Sions berg uten noen rivaliserende konge på jorden. Han skal legge alle fiender av sin salvede Jesus Kristus som skammel for hans føtter ved fullstendig å ødelegge dem. — Sl. 110: 1—6; Es. 24: 23.
33. a) Hva vil Jehova da gjøre på sitt fjell, og hvem vil få nyte det? b) Hvordan kan vi derfor være lykkelige i dag?
33 Ved hjelp av sin regjerende Sønn, Jesus Kristus, som er «livsens brød», vil Jehova på sitt rikes fjell gjøre dette gjestebudet for alle folkene som han for lang tid siden har gitt løfte om. De som får overleve Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», skal få nyte godt av det, og det skal også milliarder av mennesker som er døde, men som skal bli oppreist fra døden. De mennesker som viser verdsettelse, vil uten tvil ta imot Guds barmhjertige innbydelse til gjestebudet, og de vil spise og drikke og kunne få evig liv. Lykkelige er vi hvis vi nå utbrer dette gode budskap overalt!