Er det klokt å følge mengden?

AKKURAT som magneter trekker til seg metall, trekker menneskemengder til seg folk. Noen få mennesker som springer bort over gaten, kan på noen minutter bli til en stor menneskebølge som ruller framover. Hver for seg kan de være skikkelige, aktverdige borgere, men på en eller annen måte blir de forandret når de blir en del av en mengde.

Rektor Robert F. Goheen ved Princeton universitet kom inn på dette etter at en flokk studenter uten foranledning hadde gått amok og etterlatt seg i sitt kjølvann skader og ødeleggelser som beløp seg til tusenvis av dollar. «Mennesker som ellers er aktverdige,» sa han, «opphører å være enkeltpersoner, og andres rettigheter og personlighet blir likeledes utslettet i ’sinnet’ til dem som er innblandet. Den kollektive makt som de rå impulsene har, dominerer øyeblikket, og andre mennesker blir uten betydning unntatt når de tilfeldigvis står i veien og derfor blir enten en hindring eller et leketøy for folkemassen. Og så merkelig er psykens veier at mange som har vært innblandet, ikke engang etter hendingen skjønner hva som hendte dem, eller hva de har vært med på.»

Noe som hendte i Tuscaloosa i Alabama sist sommer, belyser hvor uvettig en opphisset folkemengde kan være. Det gikk rykter om at en filmskuespiller som ønsket å støtte integrasjonen av negrene, hadde tatt med seg en negerkvinne til en kino som negrene nylig hadde fått adgang til. Noen mennesker begynte å gå mot kinoen. Hundrevis sluttet seg til dem. Snart var det en stor, opphisset mobb som kastet murstein, steiner og flasker og voldte store skader og ryktene var til og med falske.

Selv når det kommer sammen en folkemengde av verdslige mennesker av en tilsynelatende uskyldig grunn, kan det være farlig og uklokt å følge den. For noen få år siden samlet det seg for eksempel en folkemengde utenfor et hotell i Chicago for å se daværende visepresident i USA, Richard Nixon, som var der med sine to døtre. «Jeg var bare noen fot fra dem,» sa sjefen for ordenspolitiet, Charles Pierson, «men mengden trengte så kraftig på at jeg ikke engang kunne løfte armene. Pikene ble hvite av redsel. Hvis mengden hadde stormet på igjen, ville kanskje pikene og visepresidenten ha blitt trådd ned.»

En kan legge merke til at verdslige folkemengder ofte er påvirket av en dårlig, brutal ånd. Under spesielle salg i butikkene i New York City er kunder blitt slått ned og trådd på i det ville kappløpet om å være først. Opphissede mengder av fotballinteresserte, slik som den i fotballkampen mellom Argentina og Peru i fjor, har trådd i hjel hundrevis av mennesker på noen minutter. Folk synes å miste all sans for sømmelighet og ansvar når de blir en del av en mengde.

Dette ser en kanskje tydeligst blant ungdommen i dag. Hver for seg kan de synes å være aktverdige mennesker, men når de er sammen, forvandles de til brutal ramp. En intervjuer som har snakket med mange unge gutter som er kommet på kant med loven, sa i denne forbindelse: «Når de er sammen med de andre, forsøker de å skryte. Men når de er alene, snakker de mer som de guttungene de er.» Det som den enkelte vanligvis unnskylder sin oppførsel med, er: «Jeg fulgte bare med de andre.» Det et tydelig at mengden ofte har dårlig virkning på dem som følger den. Hvorfor er det slik?

Grunnen er at de i en mengde kan få utløp for de tilbøyeligheter de har til å gjøre noe galt, og at de samtidig kan døyve samvittigheten med at ettersom alle de andre gjør det samme, kan det i virkeligheten ikke være så svært galt. I betraktning av at det første menneske, Adam, syndet og mistet sin fullkommenhet, viser Bibelen at alle hans etterkommere er blitt født i misgjerning og unnfanget i synd. De er av naturen tilbøyelige til å gjøre det onde, og den opptuktelse i rettferdighet som trengs for å overvinne disse dårlige tilbøyelighetene, gjør seg uheldigvis ikke gjeldende i de fleste mengder. Mengdens normer synker tvert imot ofte ned til de normer som de dårligste i den representerer, og det er meget vanskelig for andre å stå imot og unngå å bli ført på gale veier. — Sl. 51: 7; 1 Mos. 6: 5; Rom. 5: 12.

Guds lov til Israels folk erkjente de farer som er forbundet med å følge en mengde som er tilbøyelig til å gjøre det onde, og den sa: «Du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vitne således i en rettssak at du bøyer deg etter mengden og forvender retten.» Og dette råd blir gitt i det bibelske ordspråk: «Min sønn! Når syndere lokker deg, da samtykk ikke! Når de sier: Kom med oss! . . . slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!» — 2 Mos. 23: 2; Ordspr. 1: 10—15.

Dette betyr ikke at alle mengder er dårlige, men det betyr at før en følger en mengde, gjør en klokt i å forvisse seg om hvilket mål den har. Bring på det rene om mengdens virksomhet er i harmoni med det som Gud godkjenner. Trekk ikke den slutning at når så mange følger en særskilt handlemåte, må den være rett. Flertallet kan ta feil.

Vær ikke lik dem som Guds profet talte om: «Det er ingen som angrer sin ondskap og sier: ’Hva har jeg gjort?’ Alle vender tilbake til den vanlige handlemåte.» Den vanlige handlemåte er ofte ikke de rette prinsippers vei. Det er derfor klokt å skille lag med den mengden som ikke tar hensyn til Guds rettferdige normer. Hold fast ved din avgjørelse uten å bry deg om den spott du blir utsatt for! Lev i samsvar med rette prinsipper, og kom sammen med dem som gjør det! — Jer. 8: 6, NW; 1 Pet. 4: 4.

Disse rettferdselskere er selv blitt hva Bibelen kaller «en stor skare». Akkurat som en mengde som består av mennesker som ikke er opptuktet i rettferdighet, kan føre deg ut på gale veier, kan denne menneskemengden som lever i samsvar med de høye normer i Guds Ord, øve en mektig innflytelse på deg til å gjøre det gode. Bli derfor en av dem som setter Gud først — som forkaster den onde vei og jager etter det som er rett. Apostelen Johannes sa om dem: «[Jeg så], og se, en stor skare, som ingen kunne telle, . . . og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» — Åpb. 7: 9, 10.