Lar du bibelske prinsipper være avgjørende for ditt valg av underholdning?

SPENNING, stridigheter, voldshandlinger, lidenskap og vakre kvinner er fremtredende trekk ved vår tids underholdning. Slike ting kan fange din oppmerksomhet, sette din fantasi i sving, vekke dine følelser og få deg til å glemme dine daglige gjøremål for en stund, men dette bør ikke være det eneste som er avgjørende når du velger en bestemt form for underholdning. De gode prinsipper som en kristen innretter sitt liv etter, bør tas i betraktning.

De former for underholdning som var populære blant romerne i det første århundre av vår tidsregning, var for eksempel ikke i samsvar med Bibelens prinsipper. Av den grunn var de kristne ikke å finne blant de tusenvis av mennesker som kom sammen i amfiteatrene. At underholdningen der var dårlig, framgår av følgende beskrivelse av den, som er hentet fra verket The Historian’s History of the World, av Henry Williams:

«Amfiteatret gjorde det mulig for en mengde mennesker å få se døde og døende på nært hold, og det frambrakte et ønske om å se blod, et ønske som i flere hundre år gjorde seg like sterkt gjeldende som ønsket om å oppleve den spenning de harmløse kappkjøringene ga. . . . Det var når mann kjempet mot mann . . . at deres begeistring over å se blod kom klarest til uttrykk. . . . Tilskuerne ble helt fra seg av opphisselse. De reiste seg fra sine sitteplasser, de hylte, de skrek ut sitt bifall når det ene støtet mer fryktelig enn det andre ble tildelt med lanse, sverd eller dolk og blodet fløt. ’Hoc habet’ — ’han har det, han har det!’ — ropte tusener av mennesker, og ropet lød ikke bare fra den fordervede og brutale mobb, men også fra de kongelige, fra purpurkledde senatorer og equites, fra fornemme matroner, ja, til og med fra de innvigde jomfruer, hvis nærvær andre steder kunne redde en forbryter fra døden, men hvis oppgave det her var å overgi de bønnfallende til deres skjebne ved å rette tommelen nedover når de ba om nåde. . . . Og vi må huske at dette var ikke noe som skjedde leilighetsvis eller som et merkelig utslag av vanvidd hos befolkningen. Det skjedde etter at det var blitt nøye planlagt. Det var den viktigste form for underholdning.»

Denne redselsfulle form for underholdning førte til at folket ble moralsk fordervet. Den fortrengte slike edle følelser som medlidenhet, barmhjertighet, godhet og nestekjærlighet. Den ødela en av de egenskaper som gjør mennesket til en høyere skapning enn dyrene, nemlig medfølelsen med dem som lider. Hvordan kunne et menneske som hadde godtatt kristendommens gode, oppbyggende og menneskekjærlige prinsipper, ønske å se på slike voldshandlinger for underholdningens skyld?

De kristnes holdning

Ville en kristen kunne føle seg hjemme blant en stor folkemengde i et romersk amfiteater? Hvordan kunne han rope sammen med de andre når en gladiator ’hadde det’? Hvordan kunne han synes at det var underholdende å se på at mennesker ble myrdet, når Guds lov forbød menneskene å myrde? Hvordan kunne han finne noen glede i å se andre mennesker lide, når han ifølge de kristne prinsipper skulle elske sine medmennesker? Hvordan kunne han finne noen fornøyelse i å se på vold og blodsutgytelse, når Guds Ord lærte ham at han skulle være mild, god og fredsommelig? Hvis han ville følge Bibelens prinsipper, kunne han ikke velge den form for underholdning som den romerske arena hadde å by på.

De romerske skuespill virket heller ikke tiltrekkende på de kristne, for også denne form for underholdning var i strid med Bibelens prinsipper. De skuespill som ble oppført for å more offentligheten, dreide seg om det umoralske liv som ble ført av de fordervede menneskene i Roma. Hvordan kunne de kristne, som ifølge Bibelens prinsipper måtte leve et moralsk rent liv, synes at slike moralsk fordervende skuespill var underholdende og verd å ofre tid og oppmerksomhet på? Hvordan kunne de ha noen glede av å se og høre det som var ondt?

Den kristne skribenten Tertullianus, som levde i det annet århundre av vår tidsregning, viste hvilken holdning de kristne inntok overfor de romerske former for underholdning. Han skrev: «Har vi ikke likeledes fått påbud om å avlegge alt som er usømmelig? På grunn av dette kan vi ikke gå i teatret, som er selve usømmelighetens bolig, og hvor en bare synes vel om det som blir avskydd andre steder. . . . Til og med skjøgene, som er offer for offentlighetens lyster, blir framstilt på scenen. De blir åpenlyst vist fram for mennesker av enhver alder og stand. Deres bolig, lønn og fortrinn blir framhevd, og dette blir til og med gjort i påhør av dem som ikke burde høre slike ting. . . .

«For all lettsindig tale, ja, ethvert unyttig ord, blir fordømt av Gud. Ville det da være riktig å se på at det blir begått skammelige handlinger? Hvordan kan noen mene at de ting som gjør et menneske urent når de går ut av dets munn, ikke gjør det urent når de kommer inn gjennom dets øyne og ører, når en tar i betraktning at øynene og ørene er åndens nærmeste tjenere, og at det som har urene tjenere, aldri kan være rent? . . . Tragediene og komediene er blodige og løsslopne, det ugudelige og skjendige opphav til forbrytelser og begjær, og det er ikke engang godt å bli minnet om det som er avskyelig eller skammelig. En skal ikke være villig til å høre på en beskrivelse av de gjerninger en forkaster.»

Hvorfor skulle et menneske som har vendt seg bort fra verdens umoral og forandret sin livsførsel ved å innrette sitt liv etter Bibelens prinsipper, velge en form for underholdning som framstiller det verste som skjer i verden, det vil si de ting han vendte ryggen da han ble en kristen? Hvis en fyller sitt sinn med nedbrytende tanker, tyder det på at en ikke fullt ut forstår betydningen av å bli gjort ny i den kraft som virker på ens sinn, slik at en kan ikle seg den nye personlighet som er i samsvar med Guds rettferdige vilje. (Ef. 4: 22—24, NW) En kristen ville ikke være konsekvent hvis han underholdt seg med å se på skuespill som framstilte en handlemåte som han selv ifølge Bibelens prinsipper ikke kunne legge for dagen. — 1 Pet. 2: 1; 4: 3, 4.

I Salme 97: 10 blir følgende påbud gitt: «I som elsker [Jehova], hat det onde!» Hvis en kristen hater det onde, vil han da ønske å se på det når han søker underholdning? Hvis han helhjertet tok avstand fra verdens dårlige moral da han ble en kristen, vil han da søke en form for underholdning som dreier seg om disse onde tingene og stiller dem til skue på en detaljert og opprørende måte? I Efeserne 5: 3 står det: «Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige.» Når slike ting ikke engang skal nevnes blant de kristne, hvordan kan det da være riktig å søke underholdning som dreier seg om slike ting?

De kristnes holdning i vår tid

De prinsipper som var en rettesnor for de kristne i det første århundre av vår tidsregning, er også en rettesnor for de kristne i vår tid. De former for underholdning som er alminnelige i vår tid, omfatter ikke gladiatorkamper som blir utkjempet med livet som innsats i amfiteatre, men de omfatter enkelte former for «sport» hvor menn brutalt slår løs på hverandre, og dramaer som framstiller blodsutgytelse på en meget realistisk måte. Det blir også oppført dramaer som forherliger den umoralske livsførsel som er så alminnelig nå i det 20. århundre. Av hensyn til Bibelens prinsipper må derfor en kristen i vår tid være like kresen i sitt valg av underholdning som de første kristne måtte være.

TV-programmer er for eksempel ofte blitt fordømt fordi de i så stor utstrekning dreier seg om brutalitet og vold. I De forente stater har senatets underkomité for granskning av ungdomskriminaliteten erklært at «det er hevet over tvil at vold og brutalitet nå blir skildret i for stor utstrekning på landets fjernsynskjermer». De som sitter foran et fjernsynapparat eller i en kinosal, får se voldshandlingene på mye nærmere hold enn romerne noen gang fikk anledning til fra sine sitteplasser i amfiteatret.

De filmer som blir framstilt av filmindustrien i mange land, dreier seg ofte om seksuelle utskeielser og kan neppe bli betraktet som god underholdning for en kristen. Hvilken glede kan han ha av å se filmer som dreier seg om utukt, voldtekt, homoseksualitet og andre former for umoral, hvis han anvender Bibelens prinsipper i sitt liv? Hvilken tilfredsstillelse kan det gi ham å se underverdenens brutalitet og livaktige framstillinger av hvordan forbrytelser blir begått?

En kristen som på grunn av sine gode prinsipper tar avstand fra dårlige filmer og TV-programmer, vil heller ikke søke underholdning ved å lese fortellinger som får hans tanker til å dvele ved de umoralske handlinger som blir begått i verden, og forherliger mennesker som er umoralske, grusomme, sadistiske og brutale. Vil han tillate at en forfatter i timevis får fylle hans sinn med umoralske tanker, som om han ikke hadde moralnormer i det hele tatt? Nei, det vil han ikke hvis han lar seg lede av Bibelens prinsipper.

Enkelte filmer, fjernsynprogrammer, bøker og blad er både lærerike og interessante. Når du velger underholdning, bør du imidlertid treffe et forstandig valg. Det er sant at en av og til ikke har anledning til selv å velge underholdning. Det kan for eksempel hende at noen andre inviterer en til å være sammen med dem. Men før en tar imot innbydelsen, kan en alltid forhøre seg om hvilke planer som er blitt lagt. En behøver ikke selv å ignorere Bibelens prinsipper fordi om andre gjør det.

Det finnes mange former for underholdning. Mange av dem er både sunne og gagnlige. Det er innendørs og utendørs leker som hele familien kan ta del i. Du og de andre medlemmene av din familie kunne for eksempel leke bibelske spørreleker eller synge sammen. Dere kunne også dra på tur i skogen eller i fjellene for å glede dere over skaperverkets vidundere. Slike former for atspredelse virker oppkvikkende og fører samtidig til at en blir knyttet nærmere til dem en er glad i.

Uansett hvor du er, og hva du gjør, vil det at du lar deg lede av Bibelens prinsipper, føre til velsignelse for deg. Den verden som omgir oss, prøver gjennom sin påvirkning å forderve vårt sinn, og vi bør derfor gi akt på det gode råd som blir gitt i Filippenserne 4: 8: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!»