Er det kjærlighet eller blind forelskelse?

ER DET kjærlighet eller blind forelskelse? Det er et viktig spørsmål. Hvorfor det? Fordi mulighetene for å oppnå lykke i ekteskapet i mange tilfelle avhenger av om det er kjærlighet eller blind forelskelse som fører to mennesker sammen. Dette er et spørsmål som unge mennesker særlig bør tenke over, for tenåringsekteskap ender ofte med separasjon eller skilsmisse. I De forente stater er det ett av to slike ekteskap som gjør det.

Situasjonen er imidlertid enda mer tragisk enn dette dystre bildet viser. Clark W. Blackburn, som er generaldirektør for Family Service Association i De forente stater, har uttalt: «Det er ingen tvil om at en sørgelig stor prosent av de unge ektepar som forblir gift, er desillusjonert og så utilfreds med sitt ekteskap at de betrakter det som et ork, en parodi, en byrde og en fiasko.»

Disse unge menneskene hadde uten tvil ment at de var forelsket, men det å være forelsket betyr bare å føle seg fysisk tiltrukket av en av det motsatte kjønn. Dette er i seg selv ikke noen garanti for lykke, selv om det i øyeblikket kan være en høyst behagelig tilstand som fyller en person med store forhåpninger. Men med et visst mål av uselviskhet, det vil si omsorg for den annen part, og en god porsjon sunn fornuft kan en slik forelskelse føre til lykke og gjør det også ofte. Vi leser for eksempel om hebreeren Isak i fortiden at «han ble glad i [Rebekka]. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor». — 1 Mos. 24: 67, UGT.

Tiltrekningen mellom kjønnene er noe som er naturlig. For at menneskene skulle ’bli mange og oppfylle jorden’, dannet Skaperen dem på en slik måte at de skulle føle seg sterkt tiltrukket av det motsatte kjønn. Legevitenskapen har påvist at kjønnsdriften ikke i første rekke har sitt utspring i kjønnskjertlene, men i midthjernen, i hypothalamus. Det at kjønnsdriftens senter ligger i hjernen, hjelper oss til å forstå at denne driften kan påvirke andre deler av hjernen, for eksempel dem som har å gjøre med menneskets evne til å resonnere, dets forestillingsevne og dets ærefrykt for Gud. Spørsmålet blir derfor: Hva er det som skal beherske hva? Skal vi la kjønnsdriften beherske de høyere åndsevner, eller skal de høyere åndsevner beherske kjønnsdriften? — 1 Mos. 1: 28.

Det er tydelig at blind forelskelse er en følge av umodenhet. En slik forelskelse får en person til å attrå eller begjære et annet menneske uten å tenke særlig mye, om i det hele tatt noe, på det ansvar dette kan medføre, og ofte uten å ta hensyn til den andres følelser eller velferd. Den kan sammenlignes med pikers blinde beundring for en eller annen populær artist.

Det er imidlertid ikke bare unge mennesker som begår den feil å forveksle blind forelskelse med kjærlighet. Alder er ingen beskyttelse mot å begå en slik feil, heller ikke erfaring, noe som framgår av de mange tilfelle hvor fraskilte lar seg skille eller separere for annen gang. Blind forelskelse tar ikke kjensgjerningene i betraktning og er hverken basert på fornuft eller på prinsipper. En som er meget ung, kan bli forelsket i en som er meget gammel, og en som er ugift, i en som allerede er gift. Det kan også være at en person forelsker seg i en hvis smak, levemåte, innstilling eller religion er helt annerledes enn hans egen. I slike tilfelle kan de to parter bidra lite til hverandres lykke, bortsett fra den tilfredsstillelse den kjønnslige tiltrekning gir dem.

Det ser også ut til å være noe paradoksalt ved blind forelskelse, for jo uforstandigere den er, jo sterkere kan den ofte være. En slik forelskelse kan få en person til å ignorere foreldres og venners råd og innlate seg i et forhold som må føre til skuffelse eller en skyldbetynget samvittighet. En blind forelskelse er en sterk, ubehersket følelse, men som alt annet som menneskene ikke er herre over, for eksempel jordskjelv og virvelstormer, er den vanligvis kortvarig og ødeleggende.

Noen sier at kjærlighet gjør blind, men sann kjærlighet gjør ikke blind. Det er ikke tvil om at Jakob, som Bibelen forteller om, og som elsket den vakre Rakel så høyt at sju år syntes å være som «noen få dager» for ham, fant mange tiltalende trekk ved henne, og den hengivenhet han la for dagen overfor henne så lenge hun levde, viser at det dreide seg om kjærlighet og ikke om blind forelskelse. Hadde det vært blind forelskelse, ville han heller ikke ha ventet på henne i sju år. — 1 Mos. 29: 20.

En som er blindt forelsket, ser imidlertid bare det han ønsker å se, eller det han tror han ser, og ettersom han er selvopptatt, ender det nesten alltid med ulykke. Han bedømmer ikke seg selv på rette måte og tar ikke i betraktning hvilke muligheter han har til å gjøre den andre lykkelig, og hvor store utsiktene er til et langt og lykkelig ekteskap. En som er blindt forelsket, spør ikke: Hva har vi egentlig til felles, bortsett fra at vi begge liker god mat, pene klær og det som er «morsomt»? En slik person tar ikke i betraktning det prinsipp som Jesus Kristus framholdt: «’Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.’» — Ap. gj. 20: 35, NW.

Dette betyr ikke at et ekteskap som er blitt inngått i uforstand, må ende med separasjon eller skilsmisse. To selvopptatte, umodne unge mennesker som har trådt inn i ektestanden, kan etter hvert bli modne, kan lære å tilpasse seg hverandre og elske hverandre. De kan redde sitt ekteskap hvis de virkelig ønsker det. Men det krever at de legger ydmykhet, tålmodighet, utholdenhet, selvbeherskelse, empati og uselviskhet for dagen. — Gal. 5: 22, 23.

Vær derfor på vakt overfor blind forelskelse. Bibelen viser klart og tydelig at den kjønnslige tiltrekningskraft kan og må holdes under kontroll, for den advarer ikke bare mot utukt og ekteskapsbrudd, men den advarer også Guds tjenere mot å gifte seg med vantro. (5 Mos. 7: 3, 4; 1 Kor. 6: 9, 10; 7: 39) Dette er i seg selv et bevis for at tiltrekningskraften mellom kjønnene kan og bør holdes under kontroll. Bare da kan den bringe lykke, og bare da kan den være til ære for Gud. — 1 Kor. 10: 31.