Hva må en gjøre for å bli frelst?

ETTERSOM du leser denne artikkelen, ønsker du sikkert å leve. Du er kanskje klar over at hele denne tingenes ordning nærmer seg sin ende i Harmageddon, og du ønsker ikke å dø. Du ønsker å overleve Harmageddon og oppnå evig liv i en ny og rettferdig tingenes ordning. Du ønsker å vite hva du må gjøre. Du stiller i virkeligheten det samme spørsmål som det som ble stilt til apostelen Paulus og hans medarbeider for 1900 år siden: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» — Ap. gj. 16: 30.

Dette spørsmålet trenger et klart og utvetydig svar, og det er nettopp det Bibelen gir. Ja, Guds Ord viser hvilke skritt de som ønsker å bli frelst, må ta. De må for det første ikke være selvtilfredse og slå seg til ro med tanken på at hvis de blir hvor de er, kommer alt til å gå bra. Veien til frelse er ikke noen lett vei. En kan bare oppnå frelse ved å gjøre seg iherdige anstrengelser, for Bibelen sier: «Arbeid . . . på eders frelse med frykt og beven.» (Fil. 2: 12) Og Jesus Kristus ga dem som ønsket å bli frelst, dette rådet: «Anstreng dere på det kraftigste.» — Luk. 13: 23, 24, NW.

Dette står i skarp kontrast til det syn mange mennesker har på kristendommen. De mener at det de lærte som barn på søndagsskolen, er alt de trenger å vite om Guds vilje. De tenker som så at det eneste som kreves av dem, er at de lever et skikkelig liv sett ut fra et menneskelig synspunkt. De har ikke engang tatt det første nødvendige skritt for å oppnå frelse.

Nødvendig med bibelstudium

En må først og fremst ta til seg kunnskap, og angående dette sa Jesus Kristus: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) Det første skritt en må ta for å bli frelst, er derfor å studere Bibelen, for den er Guds bok, og i den gjør Gud oss kjent med hva han, som har truffet den nødvendige foranstaltning for at vi skal kunne bli frelst, krever av oss for at vi skal kunne få gagn av denne foranstaltning.

Før en fullt ut kan forstå at Bibelen virkelig er Guds bok, og at den gir en sikker veiledning i alle livets spørsmål, må en ha lest den grundig og tenkt nøye over det den sier. Apostelen Paulus omtaler Bibelens bøker som «de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus», og tilføyer: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» — 2 Tim. 3: 15, 16.

For å få tid til personlig studium av Bibelen må en vise besluttsomhet og ha et sterkt ønske om å lære Gud og Kristus å kjenne. En må kanskje bruke mindre tid til mindre viktige gjøremål, for eksempel til å se på fjernsyn eller gå på kino, for å få tid til å lese og studere Bibelen regelmessig. En bør også ta seg tid til å drøfte bibelske spørsmål med modne og kunnskapsrike kristne. Det beste vil være om noen kan komme hjem til en og lede et bibelstudium med en i ens hjem en time i uken.

Hensikten med å studere Bibelen på denne måten er ikke bare at en skal få kunnskap, men også at en skal få tro. Det er mange mennesker i vår tid som har god kjennskap til det som står i Bibelen, og kanskje til og med kan sitere mange ting ordrett derfra, men det er få som tror at Bibelen er den høyeste Guds Ord, og at denne Gud har makt til å frelse dem han finner behag i. Hvis folk virkelig trodde dette, ville de være ivrige etter å bringe sitt liv i harmoni med Guds krav.

Legg tro for dagen

Det er derfor ikke nok å ha kjennskap til Bibelens sannheter hvis en ønsker å bli frelst. Noen sier kanskje at en mann har god dømmekraft, men hvordan kan vi vite at han virkelig har det, hvis vi ikke ser at han legger god dømmekraft for dagen? Det er likeledes resultatene som viser om en person har tro som er basert på kunnskap ut fra Bibelen. «Liksom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger,» sa bibelskribenten Jakob. (Jak. 2: 26) Vi må derfor anvende den kunnskap vi tilegner oss når vi studerer Bibelen, i det daglige liv.

Ens studium av Bibelen bør få en til å innse at en har vært en selvisk synder, og at en på ingen måte har oppfylt den rettferdige Guds krav. (Rom. 3: 23) Det bør få en til å angre ens tidligere handlemåte og ens likegyldighet med hensyn til hva som var Guds vilje. Det bør få en til å forstå at det utelukkende er gjennom det gjenløsningsoffer som er blitt gitt til gagn for syndige mennesker, nemlig Jesu fullkomne, ofrede menneskeliv, at en kan få tilgivelse og komme i et godt forhold til Gud. — Rom. 5: 8; Heb. 2: 9; 1 Joh. 4: 10.

Å tro at Jesus Kristus har skaffet til veie den løsepenge som skal fri oss fra våre synder, innebærer også å være klar over at en er «dyrt kjøpt» og nå tilhører Kristus og er hans trell. (1 Kor. 7: 23) En er derfor forpliktet til å behage sin Herre i ett og alt, og en må bestrebe seg på å følge det eksempel som ble satt av Jesus, som viste sin himmelske Far fullkommen lydighet. — Heb. 12: 1—3.

Ens tro kan imidlertid også komme til uttrykk på andre måter. En som ønsker å bli frelst, vil kanskje stille slike praktiske spørsmål som: Hva slags omgang bør jeg søke? På hvilke områder bør jeg forandre meg? Er det noe spesielt Gud ønsker at jeg skal gjøre nå i denne tiden, foruten å leve et gudfryktig liv? En som har et oppriktig ønske om å oppnå evig liv, vil være ivrig etter å få vite Bibelens svar på disse spørsmålene.

Rett omgang

En som har et slikt ønske, vil selvfølgelig ikke søke omgang med onde og ugudelige mennesker og slike som spotter Gud og hans Ord. (Sl. 1: 1) Fram til nå har du kanskje kommet sammen med «passive kristne», slike som kaller seg kristne, men som ikke er villige til å påta seg de forpliktelser som påhviler kristne mennesker. Deres innstilling kan smitte over på deg. Apostelen Paulus advarte: «Dårlig omgang forderver gode seder.» — 1 Kor. 15: 33.

En som ønsker å bli frelst, må komme sammen med den menighet av kristne mennesker som erkjenner at Gud ikke har behag i å bli tilbedt gjennom ritualer og meningsløse seremonier:men «i ånd og sannhet». (Joh. 4: 23; 1 Sam. 15: 22) Hvis det i det hele tatt er mulig for deg, bør du komme sammen med dem som setter Guds rike på førsteplassen i sitt liv, og få opplæring hos dem og tjene sammen med dem. (Matt. 6: 25—34) Selv om du på grunn av høy alder eller sykdom ikke har anledning til å komme ut, bør du bestrebe deg på regelmessig å ha kontakt med Guds menighet, for det er gjennom den Gud underviser og veileder sine tjenere på jorden.

Å søke rett omgang er viktigere nå enn noensinne, for vi lever i de «vanskelige tider» som apostelen Paulus forutsa skulle komme. (2 Tim. 3: 1—5) Den samme apostelen ble også inspirert til å komme med dette betimelige rådet til sine kristne brødre: «La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke forlater vår egen forsamling [ikke unnlater å komme sammen, NW], som noen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mer som i ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25) En slik god, åndelig oppbyggende omgang kan du få ved å komme til de steder hvor Jehovas vitner holder sine møter. Som en som ønsker å bli frelst, vil du bli godt mottatt, og du vil få den hjelp du trenger.

En ny personlighet

Et annet krav som en må oppfylle for å bli frelst, er det apostelen Paulus kommer inn på når han sier: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje.» (Ef. 4: 22—24, NW) Kjødelige, materialistiske ønsker, som folk i verden er så oppslukt av, bør således legges vekk, og en bør i stedet fylle sitt sinn med tanker som er i harmoni med Jehovas vilje.

En slik stor forandring kommer ikke med en gang, men litt etter litt. Det krever tid. Det krever stadige anstrengelser, slik at en ikke faller tilbake til verdens måte å tenke og handle på. Bibelen gir en detaljert beskrivelse av den «gamle personlighet», som må legges vekk av dem som ønsker å bli frelst: «Kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind vrede stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; . . . de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21.

Det er bare hvis du får den hjelp og oppmuntring som gode, kristne omgangsfeller kan gi deg, at du vil kunne følge Bibelens råd om hvordan du skal «ta på den nye personlighet»: «Alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» (Fil. 4: 8) Når vi tenker på slike ting, vil urette tanker og ønsker etter hvert forsvinne fra vårt sinn og bli erstattet med tanker som resulterer i gode frukter, nemlig «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet». — Gal. 5: 22.

De som ønsker å oppnå evig liv, bør derfor foreta de nødvendige forandringer i sitt liv og følge denne formaning: «Skikk eder ikke like med denne verden [som blir behersket av Satan, dens gud], men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn!» (Rom. 12: 2; 2 Kor. 4: 4) De som ønsker å bli frelst, må ikle seg den «nye personlighet».

Forkynnelse

Når en har begynt å fornye sitt sinn ved å studere Guds Ord og anvende det i sitt liv og ved å søke omgang med gudfryktige mennesker, er tiden inne til at en vender sin oppmerksomhet mot Kristi Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20, NW.

Et av de viktige skritt en må ta for å bli frelst, er å forkynne og undervise ut fra Guds Ord. Det er grunnen til at apostelen Paulus kunne si: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en [kunngjør en offentlig, NW] til frelse.» (Rom. 10: 10) På grunn av kjødets svakheter liker du kanskje ikke tanken på å måtte kunngjøre din tro offentlig. Husk imidlertid hva Jesus sa i Markus 8: 38: «Den som skammer seg ved meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Faders herlighet.»

Hvis du har en tendens til å vike tilbake, så husk det eksempel apostelen Paulus satte. Han sa: «Jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror.» (Rom. 1: 16) For at du skal kunne bli like frimodig og fryktløs som han, må du imidlertid få opplæring i den kristne menighet. (Ef. 4: 11, 12) Er det ikke et utslag av kjærlighet og omtenksomhet fra Jehovas side at han har truffet en slik foranstaltning for at du ikke skal være fullstendig overlatt til deg selv når du skal kunngjøre hans budskap offentlig? Han har organisert sin menighet av vitner nettopp med tanke på dette.

Innvielse

Når du har studert Bibelen flittig og anvendt dens prinsipper i ditt liv i en slik utstrekning at du har foretatt en stor forandring, når du har gått på møter og regelmessig studert sammen med andre som har den samme tro som du, og når du har tatt del i det privilegium å forkynne og undervise og har satt pris på det, burde din tro få deg til å ta et annet viktig skritt, som også er nødvendig for at du skal bli frelst. Dette viktige skritt er innvielse. Hva vil det si å innvie seg? Jo, det vil si at en av takknemlighet over alle de kjærlige foranstaltninger Jehova har truffet med tanke på ens frelse, framstiller seg for ham uten forbehold for å gjøre hans vilje.

Når du tar dette skritt, følger du det fullkomne eksempel som ble satt av Guds elskede Sønn, Kristus Jesus, som framstilte seg for sin himmelske Far for å gjøre det som var dennes vilje i hans tilfelle. (Matt. 3: 13—17; Heb. 10: 5—10) I likhet med ham viser du ved en spesiell seremoni at du har framstilt deg for Gud for å tjene ham, og du tilkjennegir på den måten overfor andre hvilken beslutning du har fattet. Du framstiller deg for å bli døpt. Dåpen symboliserer at du dør med hensyn til din tidligere, selviske handlemåte (når du blir dukket under vannet), og at du fra nå av (fra det øyeblikk du kommer opp av vannet) vil leve i samsvar med Guds vilje. Mange før deg har tatt dette viktige skritt som innvielse og dåp er. — Ap. gj. 2: 41; 8: 12; 18: 8.

Det er selvfølgelig ingen vei tilbake når en først har innvigd seg. «Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det,» sier Guds inspirerte Ord, «for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover!» (Pred. 5: 3) Jehova har ikke behag i slike som går tilbake på det de har sagt. Når en har innvigd seg til Gud, må en alltid ha sitt forhold til ham i tankene. Det spiller ikke lenger noen rolle hva menneskene i verden gjør eller ikke gjør. En innvigd tjener for Gud må la seg lede av Guds skrevne Ord i alle ting.

Utholdenhet nødvendig for å få lønnen

Hva det å bli frelst egentlig innebærer, overgår alt vi kan tenke oss. Det betyr noe mer enn å overleve enden for denne onde tingenes ordning, som nå raskt nærmer seg. Det betyr også å oppleve den store glede å leve i en ny ordning her på jorden under Guds himmelske rikes fullkomne styre. Tenk deg hvordan det vil bli i de 1000 år da kongen Kristus Jesus skal utslette alle de fryktelige virkninger av synd og selviskhet! (Åpb. 20: 4; 1 Kor. 15: 25, 26) Ja, du vil til og med få det privilegium å se de døde stå opp fra gravene på hans befaling! (Joh. 5: 28) Etter Kristi tusenårige styre vil du bli satt på den endelige prøve, og hvis du består den og bevarer din ulastelighet, vil du vinne frelse, evig liv, som er Guds gave gjennom Kristus. — Åpb. 20: 5, 7, 8.

Ettersom vi har en slik vidunderlig lønn i vente, har vi virkelig god grunn til å være tålmodige og utholdende. Denne onde tingenes ordning under Satan er i opposisjon til Guds sanne tilbedere. Den vil prøve å få deg til å bryte din ulastelighet overfor Gud og til å betrakte ditt innvielsesløfte som noe uvesentlig. Til og med dine kjære, mennesker som står deg nær, kan bli brukt til å øve press på deg for å få deg bort fra den sanne tilbedelses smale vei. (Matt. 10: 35—37; 7: 13, 14) Gi akt på følgende råd, som er inspirert av Gud: «I trenger til tålmod, for at I, når I har gjort Guds vilje [tatt alle disse nødvendige skritt], kan oppnå det som er lovt.» — Heb. 10: 36.

Hold deg alltid nær til Jehova, din klippe og ditt skjold. (2 Sam. 22: 2, 3) Be om at Gud ved sin ånd må hjelpe deg til å bli stående. Han er mektig til å holde deg oppe. (Rom. 14: 4) Kristus Jesus, de kristnes trofaste leder og anfører, sier: «Den som holder ut til enden, han skal bli frelst.» — Matt. 10: 22.