Foreldrenes moralske ansvar
«Fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» Ef. 6: 4.
1. Hvilken stor forskjell er det mellom mennesker og dyr hva det å ta seg av avkommet angår?
MENNESKENE er ikke lik dyrene, som gir ungene sine die, beskytter dem til de kan klare seg selv, og så forlater dem for kanskje aldri mer å se dem igjen, uten å bekymre seg det minste om hvordan det skal gå med dem i framtiden. Menneskelige foreldre som har den rette ansvarsfølelse, er i høy grad interessert i sine barns nåværende og framtidige ve og vel. Ja, så lenge de lever, vil de være opptatt av hvordan det går med barna deres. De vil glede seg når barna har framgang, og føle med dem når de opplever skuffelser.
2. Hvorfor krever Gud så mye mer av menneskelige foreldre?
2 Menneskelige foreldre, som har handlet i samsvar med det guddommelige påbud om å frambringe barn, bør alltid ha klart for seg at mennesket ble skapt «i Guds bilde». (1 Mos. 1: 27) Gud krever derfor mye mer av dem enn av dyrene. Barn er fra fødselen av utstyrt med fornuft, tenkeevne og oppfatningsevne. De er også utstyrt med evnen til å vise kjærlighet, og de har en medfødt trang til å bli vist kjærlighet. De ønsker ikke at deres foreldre skal forgude dem, men at de skal vise dem den kjærlighet som er basert på prinsipper. Barnets evner til å legge en slik kjærlighet for dagen, må framelskes, og barnet må få den nødvendige opplæring for å oppnå Guds gunst, som det trenger for å kunne ha virkelig framgang. — Ordspr. 8: 35.
3. Hvilket ansvar blir pålagt foreldrene når deres første barn blir født?
3 Når et ektepar har fått sitt første barn, er en familie blitt til, en av de «jordens familier» som ifølge Guds løfte til Abraham skulle velsigne seg selv ved å ta de nødvendige skritt for å komme i et rett forhold til Gud og hans lovte Ætt, Kristus Jesus. (1 Mos. 12: 1—3, NW) Foreldrene skulle planlegge ting som familien kunne gjøre sammen, og ta seg tid til å leke med barna og hygge seg sammen med dem. Hele familien skulle få veiledning fra Gud og tjene ham. (Jos. 24: 15) Når barna vokste opp, giftet seg og selv fikk barn, skulle de alltid kunne tenke tilbake med takknemlighet og respekt på dem som ga dem deres start i livet.
Feilaktige oppfatninger
4. Hvorfor bør ikke foreldrene ha den oppfatning at deres barn er noen små engler?
4 Virkelig kristne foreldre har ikke den sentimentale oppfatning at barna deres er noen små engler, for det er de ikke. De er ufullkomne og meget umodne skapninger. Guds Ord, Bibelen, sier om dem: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» (Ordspr. 22: 15) Til og med for små barns vedkommende holder det stikk at «svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det». (Jer. 17: 9) De lar seg i første rekke lede av sine følelser og sine kjødelige lyster og kan finne på å benytte seg av alle slags knep og lure metoder for å nå sine mål. Som en psykiater sa: «Barn som er potensielle forbrytere, har en overtalelsesevne og en iakttagelsesevne som en ikke skulle vente å finne i deres aldersgruppe.» Foreldrene er forpliktet til å forme sine barns sinn, slik at barna tenker i samsvar med et bestemt mønster.
5. Hvilken uforstandig handlemåte følger noen foreldre, og hvorfor er den uforstandig?
5 Uforstandige foreldre, foreldre som ikke følger Jehovas formaning, forguder sine barn og skjemmer dem bort. De føyer dem i alle deres luner og oppfyller deres minste ønske. Hvor uforstandig er det ikke å la et barn få den idé at alle bestandig skal føye seg etter det! Noen foreldre prøver å rettferdiggjøre en slik handlemåte ved å si at de ikke ønsker at barnet skal få inntrykk av at de ikke er glad i det. Derfor unnlater de å irettesette, straffe eller på annen måte tukte sitt barn. Gud er imidlertid ikke enig i at dette er den beste måten å oppdra barn på. Han sier: «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ordspr. 13: 24) Barn ønsker å bli irettesatt og tuktet når det er på sin plass. Hvis de ikke blir det, vil de trekke den slutning at det ikke er noen som bryr seg om dem.
6, 7. Hvilket prinsipp overser mange foreldre når de gir barna alt de ønsker seg, og hva blir resultatene av det?
6 En annen feil mange foreldre begår, er at de bestemmer seg for å gi barna sine alt det de selv ikke fikk som barn, for eksempel ubegrenset frihet, en mengde leker og rikelig med lommepenger. Det tar ikke lang tid før de med sorg konstaterer at barna deres ikke setter større pris på et rom fullt av leker enn de selv satte på en gammel, fillete dukke. Uansett hvilket alderstrinn en er på, viser det seg å være sant at lykken ikke avhenger av det en eier, av ens «gods». — Luk. 12: 15.
7 Det hender svært ofte at foreldre skjemmer bort barna sine. De glemmer at en gave bør gis i forhold til mottagerens evne til å sette pris på den og gjøre bruk av den. (Matt. 25: 15) Det er ikke forstandig å gi barn penger når en vet at de bare kommer til å sløse dem bort. Hvis barna stadig har rikelig med penger mellom hendene, blir de lett uansvarlige. De tenker som så: «Det er mer der det kommer fra,» og så bruker de pengene til mange unyttige og unødvendige ting.
8. Hva er det som langt oppveier alle de materielle gaver som foreldrene kan gi sine barn?
8 Noe som barn setter mye større pris på enn penger og en mengde presanger, er at foreldrene tar seg tid til å snakke med dem, svare på spørsmål og lære dem å treffe rette avgjørelser. Senere i livet er det lett å se forskjell på barn hvis foreldre har tatt seg av sin oppgave på rette måte, og barn hvis foreldre ikke har gjort det. De førstnevnte er mer likevektige og modne og mindre barnslige enn de andre.
Ta imot Guds veiledning
9. Hvilket valg må foreldrene treffe for sine barn helt fra disse er ganske små?
9 Kristne foreldre som virkelig elsker sine barn, vil ikke oppdra dem med tanke på at de skal bli populære i denne selviske verden, men med tanke på at de skal oppnå Skaperens gunst og velsignelse. Hvilken verdi vil det vel ha å oppdra barna med tanke på at de skal skape seg en karriere i denne verden? Bibelen gir følgende råd: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» — 1 Joh. 2: 15, 16.
10. Hvordan sier Guds Ord at barna skal oppdras, og hvor finner en Guds «tukt og formaning»?
10 Fedre og mødre bør følge det råd som apostelen Paulus kom med under inspirasjon av Gud: «Fostre dem opp i Herrens tukt og formaning!» (Ef. 6: 4) Dette rådet finner vi i Bibelen. Bare der finner vi de sanne og rettferdige normer for oppførsel.
11. Hvilke spørsmål bør alle foreldre stille seg selv for å finne ut om de ivaretar sin oppgave på rette måte?
11 Alle foreldre gjør vel i å granske seg selv og den måten de ivaretar sin oppgave på. Er de virkelig kvalifisert til å undervise, eller går de i det minste inn for å bli bedre kvalifisert? Lever de et rent, gudfryktig liv som Kristi Jesu etterfølgere? Er de i stand til å lære sine barn å tilbe Gud på rette måte? Den viktigste form for undervisning i hjemmet er den foreldrene gir ved sitt eksempel. Det er bare bestemte timer som kan brukes til direkte undervisning, men foreldrene bør huske at barna alltid legger merke til hvordan de oppfører seg, og følger deres eksempel.
12. Hva må alle foreldre regelmessig gjøre for at de skal kunne oppnå gode resultater?
12 Før foreldrene kan gi sine barn sunn åndelig føde, må de selv ha tatt til seg slik føde. Det er derfor viktig at de setter av en bestemt tid til personlig studium, og at de studerer med tanke på å gi lærdommen videre til sine barn. På de møtene som regelmessig blir holdt i Rikets sal, kan de lære mange forskjellige, livlige og interessevekkende måter å undervise på. Hvis foreldrene framelsker interesse for det som foregår i verden, og prøver å skape interesse for de samme tingene hos sine barn, vil de kunne bekjempe barnas tendens til bare å være opptatt av seg selv.
Vektige grunner til at foreldrene må gjøre noe
13. Hvorfor har foreldrene ingen tid å miste når det gjelder å undervise barna?
13 Det er flere vektige grunner til at gudfryktige foreldre ikke må nøle med å få i gang et bestemt program for undervisning og opplæring av barna. Det er blitt anslått at 90 prosent av vår tids barn og ungdommer regelmessig leser tegneserier hvor deres mottagelige sinn blir stilt overfor alle slags grusomheter og voldshandlinger. Barn tilbringer dessuten mye mer tid foran TV-skjermen enn voksne, og stifter gjennom den bekjentskap med den selviskhet, vantro og korrupsjon som gjør seg gjeldende i de voksnes verden. Et fordervet kjønnsliv blir i mange tilfelle skildret på en slik måte at det hele får et sentimentalt skjær.
14, 15. Hvorfor må barna få den rette opplæring allerede fra de er ganske små?
14 Vil barna være tilstrekkelig beskyttet mot verdens forderv og verdslige menneskers dårlige innstilling når de begynner på skolen og tilbringer mange timer om dagen borte fra hjemmet? De trenger å være det, for denne verden befinner seg i en sterkt fornedret tilstand. Sex, røyking og narkotika er vanlige samtaleemner blant skolebarn. I de høyere skoler er situasjonen enda verre. Ifølge statistikken er halvparten av de unge pikene som gifter seg, ikke lenger jomfruer, og det ser ikke ut til at unge menn bryr seg om hvorvidt den piken de gifter seg med, er jomfru. På mange høyere skoler blir gutter og piker som ikke vil være med på seksuelle eventyr, betraktet som sosialt tilbakestående individer.
15 Meningsløse forbrytelser, en sadistisk brutalitet og en trassig og opprørsk oppførsel kjennetegner den oppvoksende slekt, mens ettergivende foreldre hjelpeløst betrakter det hele uten å være klar over at de har en god del av skylden for denne utviklingen. Unge mennesker er nå mer enn noen gang mentalt ulikevektige, og mange går omkring med selvmordstanker. Det ser ut til at folk i vår tid, som en skribent uttrykte det, «har vanskeligere for å løse sine problemer og å tåle skuffelser enn folk hadde på den tiden da barna ble oppdratt i samsvar med strengere regler for oppførsel».
16. Hva er tydeligvis årsaken til den såkalte seksuelle revolusjon, som har snudd opp ned på samfunnet i vår tid?
16 Folk gir uttrykk for forferdelse over den såkalte seksuelle revolusjon som finner sted i vår tid, en revolusjon som blant annet kjennetegnes ved at stadig flere tolererer utroskap hos sin ektefelle. Mange ektepar lever et tilsynelatende respektabelt liv, og etter de ytre ting å dømme er deres ekteskap meget lykkelig, men i virkeligheten har den ene eller begge enten i all hemmelighet eller med sin ektefelles stilltiende samtykke utenomekteskapelige forbindelser. Det er ikke noen gåte hva som er årsaken til disse vanskelighetene. Slike mennesker viser ved sin umoralske oppførsel at deres foreldre ikke har undervist dem i det Bibelen lærer om renhet og ærlighet.
17. Hvordan reagerer enkelte sosialreformatorer og prester på den bølge av umoral som nå skyller over samfunnet?
17 Moderne sosialreformatorer, deriblant mange prester, gjør seg til talsmenn for at ekteskapsbrudd, utukt, sodomi og andre seksuelle utskeielser skal legaliseres. De står i virkeligheten hjelpeløse overfor den stadig tiltagende umoral i vår tid. Ettersom de har mistet troen på Guds Ord, hvis de da noen gang har hatt noen tro, gir de seg uten kamp og følger denne makelige regel: Man må tute med de ulver som er ute. De gir fremdeles inntrykk av å være gudfryktige og å ha en god moral, men de har fornektet gudfryktighetens kraft og evne til å rydde slike umoralske tilstander av veien. — 2 Tim. 3: 5.
18. I hvilken utstrekning er foreldrene ansvarlige for vår tids lovovertredelser?
18 I en rapport som det tok en professor ved Harvard Law School om lag ti år å utarbeide, kunne en finne følgende uttalelser, som viser at foreldrene har en stor del av ansvaret for at mange unge i vår tid blir forbrytere: «Det finnes mødre i gode kår som forsømmer sine barn like mye som mange fattige mødre, og det finnes fedre som er så lite sammen med sine barn at de like gjerne kunne holde seg borte. . . . Femti prosent av de forbrytere som ble studert, begynte å vise tydelige tegn på tilpasningsvansker og dårlig oppførsel allerede i åtteårsalderen eller enda tidligere. . . . De barn som ble født under den annen verdenskrig, blir i stadig større utstrekning overlatt til seg selv, og de får gjøre som de vil. Både ute og hjemme går tendensen i den retning at barna får lov til mer og mer, det vil si, det blir lagt stadig færre bånd og restriksjoner på dem når det gjelder deres oppførsel.»
19. Er ungdomsforbryterne selv klar over hva som er årsaken til det moralske sammenbrudd?
19 Mange tenåringer har tenkt nøye over dette problemet og utpekt dem de mener må bære hovedansvaret. For en tid siden foretok bladet This Week en meningsmåling blant en gruppe tenåringer, og her er noen av resultatene: «Det bemerkelsesverdige faktum er at tenåringer respekterer tukt. De ser hen til sine foreldre for å få veiledning, sikker veiledning. Vi ble overrasket over å finne at hele 86 prosent av de tenåringer vi spurte, mente at en av de viktigste årsaker til ungdomskriminalitet er at foreldrene ikke setter det rette eksempel og unnlater å gi tukt og ta ledelsen i hjemmet.» — Vital Speeches for 15. juni 1965, side 526.
20. Hva er det som mer enn noe annet viser at det nå er meget viktig at foreldrene tar seg av sine barn?
20 Alle ting viser at den tid raskt nærmer seg da denne tingenes ordning skal bli ødelagt av den rettferdige Gud, noe som vil skje i Harmageddon. Foreldre og barn som ikke har fått «et tegn i pannen», det vil si, som ikke har vist tilstrekkelig verdsettelse av Guds moralnormer, kommer til å miste livet. Foreldrene vil bli holdt ansvarlig for sine barn, og barna vil måtte lide fordi deres foreldre har vært forsømmelige. Profeten Esekiel fikk høre hvilke instrukser som ble gitt til Guds domsfullbyrder: «Vis ikke skånsel og spar ingen! Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hogge ned for fote; . . . jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode.» — Esek. 9: 4—6, 10.
Foreldrenes ansvar
21, 22. Hvordan bør foreldre oppføre seg, og hvorfor?
21 I betraktning av det foregående er det tydelig, at foreldre trenger å tenke over hvordan de styrer sitt hus. (1 Tim. 3: 4) Krangler og kjekler de mens barna er til stede? Roper og skriker de til barna, og gir de dem altfor streng straff når de er i dårlig humør? Har barna noen grunn til å anklage foreldrene for å provosere dem og oppføre seg på en diktatorisk måte? (Ef. 6: 4) Foregår foreldrene sine barn med et godt eksempel med hensyn til å være presise, renslige, ærlige i alle spørsmål og absolutt moralsk ulastelige? Alle foreldre bør tenke nøye over om de virkelig kan svare ja på disse spørsmålene.
22 Fra tid til annen vil det være bra om faren og moren snakker sammen om sitt felles ansvar, slik at de alltid kan være enige om hvordan de skal behandle barna. Hvis de er uenige, vil barna gjerne benytte seg av det og spille den ene av foreldrene ut mot den andre. Barn er raske til å finne ut om foreldrene virkelig er enige, eller om det bare er noe de prøver å gi inntrykk av, og de vil utnytte situasjonen til sin egen fordel.
23. Hvilket godt eksempel bør fedrene følge?
23 Faren er familiens overhode. Hvis han er en kristen, bør han se hen til Kristus Jesus som sitt fullkomne eksempel. (Ef. 5: 23) Jesu barn, hans etterfølgere, viste ham uten tvil respekt da han var på jorden. Hvorfor det? Jo, fordi hele hans holdning og oppførsel viste at han la for dagen den kjærlighet som er basert på prinsipper. Han ga dem av sin tid, underviste dem, refset dem og oppmuntret dem ved å rose dem når det var på sin plass.
24. Hvilken rolle spiller moren i hjemmet?
24 Moren bør være den første til å støtte faren og respektere hans stilling, enten han er en kristen eller ikke. Hustruen bør huske at Eva ble skapt som en medhjelp for Adam, og hun bør derfor prøve å hjelpe sin mann, slik at han kan oppfylle sine forpliktelser, og ikke legge hindringer i veien for ham. En hustru som viser virkelig respekt for sin mann, hjelper i virkeligheten barna til å bli klar over betydningen av alltid å rette seg etter den ordning Gud har truffet. — Ef. 5: 33, NW.
25, 26. Nevn noen av de ting barna bør få lære i hjemmet. Hvilke hjelpemidler har foreldrene i denne henseende?
25 Bibelen og dens prinsipper bør anerkjennes som «grunnloven» i ethvert kristent hjem. Det Guds Ord sier i forbindelse med et spesielt spørsmål, bør betraktes som bindende for alle familiens medlemmer, både foreldre og barn. Barna må for eksempel lære at «enhver som elsker og taler løgn», er avskyelig i Jehovas øyne. (Åpb. 22: 15) De bør også lære at alle former for tyveri er i strid med Guds moralnormer. (Ef. 4: 28) Helt fra barna er ganske små, bør de lære at det bare er ved å være absolutt ærlige, oppriktige og redelige både i og utenfor hjemmet at de kan oppnå lykke og fred i sinnet. De bør lære at det å fuske på skolen eller å sluntre unna arbeid som de blir betalt for, ikke er noe annet enn en kombinasjon av løgn og tyveri.
26 De unge bør så snart det lar seg gjøre, få forklaring på hva følgende formaning av apostelen Paulus innebærer: «Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.» (Heb. 13: 4) Ettersom dette er et meget ømtålig emne, må foreldrene vokte seg for å gå til ytterligheter. De bør hverken være altfor tause eller altfor likeframme når det gjelder slike ting. I Våkn opp! for 8. september og 22. oktober 1965 ble det gitt praktiske forslag for hvordan foreldre på en enkel og grei måte kan gi sine barn den nødvendige seksualundervisning.
Ansvarsbevisste foreldre blir oppmuntret
27. Hva annet vil hjelpe foreldrene til å ivareta sin oppgave på rette måte?
27 Det hender ofte at foreldre føler at de kommer til kort med hensyn til å oppdra sine barn på rette måte. I stedet for å bli skuffet og gi opp altfor lett bør de imidlertid benytte seg av den hjelp Gud har skaffet til veie. En slik hjelp kan de for eksempel få gjennom den kristne menighet, hvor de kommer sammen med andre gudfryktige mennesker. De møter menigheten arrangerer for studium av Bibelen, gir en familie ypperlige anledninger til å søke fellesskap med andre familier som ønsker å tilbe Gud i ånd og sannhet. Husk at hensikten med disse møtene er at de som er til stede, skal ’gi akt på hverandre og oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Heb. 10: 24, 25) Foreldrene må imidlertid ikke sende barna av sted alene, men de må selv ta dem med seg.
28. Hvilket mål bør foreldrene holde fram for sine barn, og hvilke gode resultater oppnådde foreldre i gammel tid som gjorde dette?
28 Foreldre som alltid holder innvielsen og tjenesten for Jehova Gud fram for sine barn som et mål, kommer til å bli rikt velsignet. Elkana og Hanna må ha gledet seg over å se sin gutt Samuel vokse opp og få store tjenesteprivilegier i Guds hellige telt og som dommer i Israel. (1 Sam. 1: 11) Manoah og hans hustru må ha følt stor glede over å høre at deres sønn, Samson, utførte kraftige gjerninger ved Guds ånds kraft. (Dom. 13: 5, 12) Sakarias og Elisabet må ha oppnådd stor tilfredsstillelse ved å se den oppofrende og uselviske handlemåte som ble fulgt av deres sønn, Johannes, som Herren Jesus senere sa følgende om: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner.» — Matt. 11: 11.
29. Med tanke på hvilket viktig skritt bør barna opplæres, og hvilke moralske forpliktelser påhviler foreldrene i denne forbindelse?
29 Barn av kristne foreldre som har fått den rette opplæring, vil med tiden komme til å innvie seg til Jehova. Før barna blir døpt, bør imidlertid foreldrene forvisse seg om at barna vet nøyaktig hva dåpen innebærer. Det at de blir døpt, er ikke ensbetydende med at de kommer til å ta del i forkynnelsesarbeidet hvis de ikke allerede har begynt med det. Dåpen øker ikke nødvendigvis deres ansvarsfølelse. Før barna blir døpt, bør de ha tilstrekkelig erfaring i å studere Bibelen og fortelle andre hva de har lært, slik at de er klar over at dette er ting som hører med til tilbedelsen av den sanne Gud.
30. Hvordan kan familien bruke den tid som er satt av til avkobling?
30 Et annet viktig trekk ved familielivet er at foreldrene planlegger ting som hele familien kan finne glede i i den tid som er satt av til avkobling. Familien kan søke en eller annen oppbyggende form for underholdning, dra på landtur, besøke nye steder, utføre hagearbeid og gjøre en rekke andre ting. På denne måten kan enheten i familien bli bevart, og dens medlemmer blir beskyttet mot å søke omgang som kan undergrave troen på Gud og troskapen mot hans rettferdige normer.
31, 32. Hvilken belønning oppnår gudfryktige foreldre allerede nå, og hva kan de se fram til?
31 Gudfryktige foreldre har en stor oppgave, og det kreves mye av dem for at de skal kunne ivareta sine forpliktelser på rette måte. De oppnår imidlertid også stor glede og tilfredshet når de ser at deres barn utvikler seg til rettskafne menn og kvinner som bringer ære til Gud. Og hvilken glede vil det ikke gi foreldrene å vite at de har hjulpet sine barn til å holde det første bud med løfte: «Hedre din far og din mor»! Verdslige foreldre gjør det ofte vanskelig for sine barn å hedre dem i samsvar med Guds krav. Kristne foreldre har imidlertid den tilfredsstillelse å vite at de har gjort sitt ytterste, og at de med Jehovas hjelp har gjort det mulig for sine barn å «[leve lenge] i landet [på jorden, NW]», ja, å få overleve Harmageddon og komme inn i den nye ordning. — Ef. 6: 2, 3.
32 Hvilken glede må det ikke være for foreldrene å vite at de har fulgt Guds formaning om å lære «den unge den vei han skal gå», at de har hjulpet sine barn til å ta avstand fra denne fordervede og umoralske tingenes ordning, slik at de ikke lar seg forlede til å se hen til dens bedragerske lønn og følge en handlemåte som fører til døden! Hvilken belønning er det ikke for foreldrene å se at Jehova velsigner deres bestrebelser, at deres barn vokser opp og aldri viker av fra den vei som fører til liv og til fred med Skaperen! (Ordspr. 22: 6) Foreldre som følger Guds veiledning, kan være sikre på at de dekker sine barns behov for kjærlighet og veiledning og gir dem en følelse av trygghet. Ja, «[Jehovas] lover er sannhet, de er rettferdige alle til sammen. . . . den som holder dem, har stor lønn». — Sl. 19: 10, 12.