Dere ektemenn, påta dere deres ansvar som familiens overhode
«Jeg har utvalgt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter [Jehovas] vei og gjøre rett og rettferdighet, så [Jehova] kan la Abraham få det som han har lovt ham.» — 1 Mos. 18: 19.
1. Hvem vil være interessert i dette emne, og hvorfor?
KRISTNE ektemenn og deres hustruer og barn vil helt sikkert være interessert i det emne som blir behandlet i denne artikkelen. Ja, vi tror at alle mennesker vil være interessert i det, også du, selv om du kanskje ikke er en tilbeder av Jehova Gud, et av Jehovas kristne vitner, eller kanskje ikke er tilsluttet noen «kristen religion» i det hele tatt. Problemer i familien finnes det overalt. Mange ektemenn og fedre føler seg ofte fullstendig overveldet av dem. Hvor begynner en ektemanns ansvar og plikter? Hvor omfattende er dette ansvaret og disse pliktene? Finnes det en pålitelig veileder som ektemenn kan henvende seg til, og som vil gi dem virkelig praktisk hjelp? Ja, det gjør det, og vi vil derfor henlede din oppmerksomhet på følgende, som ble behandlet ved Jehovas vitners kristne stevner i 1966.
2. Hva bør alle medlemmene av en kristen familie forstå?
2 I betraktning av det faktum at halvparten av alle de mennesker som lever i et monogamt ekteskap, er ektemenn, er det mange blant Jehovas folk som har det ansvar å være familieoverhode. Den andre halvparten, hustruene, og også barna, bør forstå at ektemenn og fedre har et ansvar som familieoverhode som de må påta seg hvis de skal kunne oppfylle sine bibelske forpliktelser. Ja, ektemenn har virkelig et ansvar, og de må påta seg dette ansvar. Vi vet det fordi Bibelen på forskjellige måter tydelig viser at ektemenn er blitt pålagt disse forpliktelser.
3. a) Hvilke eksempler fra gammel tid er til hjelp for oss nå? b) Hvorfor ’utvalgte’ Jehova Abraham?
3 Den familieordning som helt fra begynnelsen av ble fastsatt av Jehova Gud, for eksempel den ordning han traff for Adam og Eva og for den familie av hans tjenere som kom ut av arken etter vannflommen, viser at det finnes et slikt ansvar. Ektemenn i gammel tid som hadde Jehova Guds godkjennelse, er eksempler for kristne ektemenn. Et slikt eksempel er familieoverhodet Noah, om hvem det sies: «Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige; Noah vandret med Gud. Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet.» (1 Mos. 6: 9, 10) Et annet eksempel er Abraham. Om ham sa Jehova: «Jeg har utvalgt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter [Jehovas] vei og gjøre rett og rettferdighet, så [Jehova] kan la Abraham få det som han har lovt ham.» (1 Mos. 18: 19) Det er ingen tvil om at disse ektemennene, Noah og Abraham, virkelig var sin families overhode.
4, 5. Nevn andre bibelske eksempler som har tilknytning til det å være overhode.
4 Bibelen kommer også i forbindelse med Jesus Kristus inn på at ektemenn har det ansvaret å være familieoverhode, idet den nevner det eksempel han satte, og omtaler ham som ektemann og hode for sin menighet. Den kommer med slike direkte uttalelser som: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode, han som er sitt legemes frelser. Men liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.» — Ef. 5: 22—24.
5 I de etterfølgende versene i Efeserne, kapittel 5, blir familieoverhodets forhold til ektefellen ytterligere behandlet. Det ansvar en ektemann har som familieoverhode, blir ytterligere understreket ved det faktum at hustruen er sin manns medhjelper og motstykke og hans elskede eiendom. (1 Mos. 2: 18—24) Hvilket ansvar legger ikke dette på ektemannen!
6. Hvilke forpliktelser viser det som står i Galaterne 4: 1, 2, at en far har?
6 En annen ting en bør være oppmerksom på, er at i Galaterne 4: 1, 2 blir barn sammenlignet med treller. Ja, med treller, men med elskede treller som faren har ansvaret for, og overfor hvem han har forpliktelser som han må oppfylle. Bibelen uttrykker dette slik: «Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen; men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.» Et barn er like lite i stand til å sørge for seg selv som en trell, for «det [er] ingen forskjell mellom ham og en trell». Dets far, dets mors ektemann, har de samme forpliktelser overfor det som en herre har overfor sin trell hva det å sørge for denne trellen angår.
7. Kan en ektemann med rette ignorere det som er nevnt ovenfor?
7 Hvilken innstilling må så en kristen ektemann ha til sitt ansvar? Tror en kristen ektemann at Bibelen er Guds Ord, at det er sant, og at Gud ikke lyver i sitt Ord? Han må tro på Bibelen. Han må påta seg sitt ansvar som familieoverhode. Det at han gjør det, vil vise at han har tro og er trofast. Ved å bekjenne seg til kristendommen sier han i virkeligheten at han er i forening med Kristus Jesus, og ifølge 1 Johannes 2: 6 (NW) er «den som sier at han forblir i forening med ham, . . . også selv forpliktet til å fortsette å vandre akkurat som han vandret».
Hva det vil si å være overhode
8. Hva vil en definisjon av ordet «overhode» vise?
8 Hva er det så en ektemann påtar seg når han påtar seg sitt ansvar som familieoverhode? Hva innebærer det å være familiens overhode? En tilsynsmann må ifølge Bibelen være en mann som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn. (1 Tim. 3: 2—4) Hva betyr så dette? Hva vil det si å være overhode? Det vil være på sin plass å se litt nærmere på hva ordet «overhode» betyr.
9, 10. Hvordan må et kristent familieoverhode a) treffe avgjørelser? b) gi veiledning?
9 Ordet «overhode» er et substantiv. Det betyr naturligvis det å være hode for noe, det å være leder og ha den øverste myndighet i en gruppe, organisasjon eller lignende. Det vi er interessert i her, er en hustrus og barns, det vil si en families, hode. Det er familiens overhode som har myndighet til å treffe avgjørelser, men det er ikke alt. De avgjørelser han treffer, må være rette. Hvor godt er det ikke for hustruen og barna når den som har myndighet til å treffe avgjørelser, er ’en som har lært visdom og tukt og å skjønne forstandige ord, en som har mottatt tukt til klokskap og lært rettferdighet og rett og rettvishet’! Han «kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet». — Ordspr. 1: 2—4.
10 Et overhode må kunne gi veiledning, men det kreves noe mer enn det, for den veiledning han gir, må også være god og til størst mulig gagn for dem som får den. Vi har et eksempel på dette i 5 Mosebok 4: 5, 6: «Jeg har lært eder lover og bud, således som [Jehova] min Gud bød meg, for at I skal gjøre etter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk.»
11, 12. Hva trenger en ektemann for å kunne gi rett veiledning?
11 Hvordan kan så en ektemann være sikker på at han treffer de rette avgjørelser for sin hustru og sine barn og gir dem den rette veiledning i livet, og at han selv følger den rette handlemåte? Hvordan kan du som en ektemann være sikker på hvilken handlemåte du bør følge når du påtar deg ditt ansvar som familiens overhode og oppfyller dine forpliktelser? Ut fra Bibelen vet du hvilket ansvar du har, og at du bør påta deg det. Du vet også hva det vil si å være overhode. Hvordan kan du da være sikker på at du oppfyller de forpliktelser dette gudgitte ansvar pålegger deg?
12 Kan vi besvare dette spørsmålet? Ja, det kan vi. Noen vil kanskje si: «Svaret kommer til å bli at det er Bibelen som er vår veileder. Vi er klar over det.»
13. Hva må en ektemann være overbevist om?
13 Ja, Bibelen er den veileder en ektemann bør følge som familiens overhode. Det kreves imidlertid noe mer enn bare det å være klar over dette. Dere ektemenn må være overbevist om det. Dere må være overbevist om at uten Bibelen vil dere være hva mange ektemenn i alminnelighet er, nemlig rådville. Dere må være overbevist om at dere i Guds Ord har en sikker veiledning. Som en ektemann må du bevare «visdom og klokskap». «Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot. Når du legger deg, skal du ikke frykte, og når du har lagt deg, skal din søvn være søt. For [Jehova] skal være din tillit.» — Ordspr. 3: 21—24, 26.
14. a) Hva må familiens overhode gjøre i samsvar med 1 Mosebok 18: 19? b) Hva blir det her anbefalt at alle familier gjør?
14 Hvis du er enig i dette, og det er du naturligvis hvis du har innvigd deg til Jehova og elsker hans Ord, da vil du kunne forstå at det er noe viktig du bør innføre til gagn for din familie, hvis du ikke allerede har gjort det. Du blir gjort oppmerksom på dette nå fordi det er en av de ting som må til for at du fullt ut skal kunne dra nytte av den veiledning som Bibelen inneholder, og som du har behov for når du skal påta deg ditt ansvar som familiens overhode. Husk Jehovas anerkjennende ord angående Abraham: «Jeg har utvalgt [Abraham] for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter [Jehovas] vei og gjøre rett og rettferdighet.» (1 Mos. 18: 19) Det er dette familiens overhode må gjøre. Han må byde sine barn og sitt hus at de skal holde Jehovas bud og gjøre rett og rettferdighet. Det betyr at det ikke er nok at familiens overhode bare sørger for at han selv har kjennskap til de ting som står i Bibelen, og at han selv har forståelse av Bibelens prinsipper. Han må gjøre noe mer. Gjør du det? Er du villig til å gjøre det? Gjøre hva? Jo, til å opprette og holde et ukentlig bibelstudium med familien.
15, 16. Hvordan bør et slikt familiestudium bli tilrettelagt?
15 Studer Guds Ord sammen med din hustru og dine barn. På den måten vil alle i familien lære hvilken oppgave og hvilke forpliktelser hvert familiemedlem har i familien, i menigheten av Guds folk og i den kristne tjeneste, og de vil også lære hvilke forpliktelser de har overfor sine medmennesker. Du bør derfor studere Bibelen sammen med din familie. «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 16, 17) Hele familien har behov for å tilegne seg dette fra Bibelen, både du selv, din hustru og dine barn, og dere bør gjøre det ved å studere Bibelen i fellesskap.
16 Hold familiestudiet regelmessig og til en bestemt tid og studer hver gang noe som er blitt valgt ut i forveien og gjort kjent for familiemedlemmene, slik at alle kan få størst mulig utbytte av studiet. Ektemannen leder studiet, og det bør innledes og avsluttes med bønn på vanlig måte. En bønn som passer i denne forbindelse, er den som står i Salme 119: 66: «Lær meg god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.» Kristus Jesus, som er ektemannens hode, sa: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» Under et familiestudium kan familiens overhode derfor være sikker på å bli støttet av Jehova Guds Ord og ånd. — Luk. 11: 13.
17. Hva kan en studere ved et slikt familiestudium?
17 Under et slikt studium kan en forberede seg til menighetens Vakttårn-studium, til den teokratiske tjenesteskolen eller til andre av menighetens møter. En kan lese i Bibelen, studere bøker som blir behandlet på menighetens møter, ta for seg hovedartikkelen eller biartikler i Vakttårnet, artikler i Våkn opp! eller artikler i Rikets tjeneste som er av spesiell interesse, eller som spesielt gjelder familien. Strek selv under svarene i de publikasjoner dere studerer, og få familiemedlemmene til å gjøre det samme, slik at de kan ta aktivt del i menighetens møter. På den måten vil dere få størst utbytte av den tid dere hver uke bruker til å studere Bibelen sammen. «Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» — 5 Mos. 6: 6, 7.
18. Hva må familiens overhode legge for dagen?
18 Det er av stor betydning at familiens overhode legger godhet for dagen. «Vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, liksom Gud har tilgitt eder i Kristus!» «I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer.» «I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens [Jehovas, NW] tukt og formaning!» — Ef. 4: 32; 5: 25, 28; 6: 4.
19. Hva må en ektemann sette sin lit til for å få visdom?
19 Familiens overhode må gi familien kjærlig veiledning, og det kan ofte være nødvendig for den som har myndighet til å treffe avgjørelser, å gjøre oppmerksom på forskjellige ting. Når han gjør det, er det imidlertid ikke forstandig av ham å sette sin lit til verdslig visdom. Det er noe både de hebraiske og de greske skrifter viser. «Da ba Manoah til [Jehova] og sa: Hør meg, [Jehova]! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barn som skal fødes!» «Denne verdens visdom er dårskap for Gud.» — Dom. 13: 8; 1 Kor. 3: 19.
Sørg for å få størst mulig utbytte av familiestudiet
20. Hvilke spørsmål kan tas opp til behandling ved et familiestudium?
20 En ektemann kan bruke Bibelen når han skal behandle forskjellige spørsmål som oppstår i hjemmet og i menigheten. Det er mange ting som må gjøres. Det oppstår problemer som må løses, forskjellige spørsmål angående familien må behandles, og det er forskjellige oppgaver i menigheten som han må ta seg av. Hvordan kan en ektemann gjøre bruk av Bibelen når han tar seg av alt dette, når han skal løse problemer, besvare spørsmål, oppfylle sine egne forpliktelser og hjelpe de andre familiemedlemmene til å oppfylle sine forpliktelser? La oss i all korthet trekke fram noen eksempler i denne forbindelse:
21. I hvilken henseende satte Abraham og Jehova Gud selv et godt eksempel?
21 En legger ikke virkelig kjærlighet for dagen hvis en når en har å gjøre med et barn, unnlater å følge bibelske prinsipper. En begår en stor feil hvis en går på akkord med bibelske prinsipper for å kunne vinne eller bevare et barns hengivenhet. Dette er noe som blir vist i Bibelen. Les 1 Mosebok 22: 1—10 og legg merke til hvordan Abraham ikke gikk på akkord med bibelske prinsipper for å oppnå eller bevare Isaks hengivenhet. Nei, han «rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn», og så grep Jehovas engel inn. (Heb. 11: 17—19) Tenk også på det eksempel som ble satt av Jehova Gud, som ikke sparte sin egen Sønn. Hans Sønn, Kristus Jesus, viste ham til gjengjeld ubrytelig kjærlighet, ikke barnslig hengivenhet.
22. Hvilken fare ligger det i urette ønsker, og hvordan kan familiestudiet være til hjelp i denne forbindelse?
22 Et kristent familieoverhode må passe på at hverken han selv eller hans familie framelsker urette ønsker. Urette ønsker er noe en alltid må være på vakt mot, for de dukker opp til stadighet, og en må ikke ignorere det. De har innvirkning på vår oppførsel. Jesus forklarer det slik: «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent.» (Matt. 15: 18—20) Ektemannen må passe på at hverken han selv eller hans familie framelsker urette ønsker, og han må bruke Bibelen for å vise hvordan en kan fjerne urette ønsker fra sitt sinn. «Hver fristes idet han dras og lokkes av sin egen lyst; deretter, når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» (Jak. 1: 14, 15) Familiens overhode kan benytte disse og lignende skriftsteder på familiens bibelstudium når han ønsker å ta opp til behandling et slikt emne som urette ønsker. Alle familiemedlemmene kan hjelpe hverandre hva dette angår, og hvert familiemedlem hjelper således hele familien, ettersom alle setter sin lit til Bibelen.
23, 24. Vis hvordan spørsmål som berører en urett innstilling, kan bli behandlet ved et familiestudium.
23 Familiens overhode vil ikke bare være på vakt mot urette ønsker, men også mot en urett innstilling. Hvis du selv, din hustru eller dine barn får en slik innstilling, bør du gjøre noe for å eliminere den. Er det noen av familiemedlemmene som er bekymret? Da vil det være på sin plass å studere sammen med dem Jesu ord i Matteus 6: 25—34 og Markus 4: 19 og dessuten det som står i 1 Peter 5: 7 (UO): «Kast all bekymring på [Gud], for han har omsorg for dere.» Det kan være at en eller flere av familiens medlemmer viser mangel på respekt. Det kan være overfor ektefellen, overfor foreldrene, overfor menigheten eller dens tjenere og til og med overfor Bibelen og den kristne tjeneste. Det er da nødvendig for familiens overhode å gripe inn. Ektemannen bør sammen med familien vende seg til Bibelen og slå opp de skriftsteder som spesielt kommer inn på det foreliggende problem, slik at den urette innstilling kan bli betraktet i det rette lys og bli fjernet. Når det gjelder mangel på respekt, kan en ta opp slike skriftsteder som 3 Johannes 9, 10, NW; Salme 74: 10, NW; Judas 8—10; Ordspråkene 11: 2; 13: 10; 16: 5, 18; 21: 4, 24; Jakob 4: 16; 1 Samuel 15: 23 og andre.
24 Hvis du som familiens overhode legger merke til at enten du selv, din hustru eller et av barna har en tendens til å være stridslysten, trettekjær, feig, egoistisk, misunnelig, havesyk, grisk, hårdhjertet, hatefull, hyklersk, doven, bitter, hissig, urimelig, til å nære menneskefrykt, har kjærlighet til penger og til materielle ting eller på annen måte har en urett innstilling, kan du lese noen av de skriftsteder som kommer inn på slike ting. Hvis du ønsker hjelp til å finne fram til de rette skriftstedene, kan du gjøre bruk av boken «Make Sure of All Things; Hold Fast to What Is Fine» og slå opp på side 99. På denne og de etterfølgende sider vil du finne passende skriftstedshenvisninger. Bruk disse skriftstedene når du drøfter disse tingene med familien, slik at alle familiemedlemmene kan tilegne seg Bibelens syn på slike ting.
25, 26. a) Hvem kan følge en urett handlemåte? b) Hva må familiens overhode gjøre?
25 Det er ikke bare det at familiemedlemmene kan legge for dagen en urett innstilling, men de kan også følge en urett handlemåte, og det er likeledes noe familiens overhode er forpliktet til å rette på i samsvar med Bibelens veiledning. Hva kan så sies å være en urett handlemåte? Jo, det kan for eksempel være det å klage. Det viser at en har en urett innstilling, at en kanskje nærer urette ønsker og mangler kjærlighet. Det å klage er noe en bør unngå. Hvis noen klager, så forsøk å få dem til å slutte med det. Hvordan? Ta saken opp med hele familien og bruk slike skriftsteder som Judas 16, 1 Korintierne 10: 10 og 4 Mosebok 11: 1 og Kolossenserne 3: 13 (UO), hvor det står: «Bær over med hverandre og tilgi dersom dere har noe å klage på hverandre!» Det å klage ødelegger ens glede og verdsettelse og ens samarbeid med andre, og det kan føre til at en i flere henseender begynner å følge en urett handlemåte, noe som igjen kan føre til at en mister livet. Et kristent familieoverhode må derfor igjen sammen med sin familie søke veiledning i Guds Ord, slik at alle kan bli gjort kjent med de bibelske grunner for å følge en rett handlemåte og forstå hvilke nødvendige forandringer som bør gjøres.
26 En kan følge den samme framgangsmåte når en ønsker å hindre eller fjerne slike urette ting som skryt, drukkenskap, fråtseri, råtten tale, usømmelig klesdrakt, umoralske tendenser, tretter, tyveri, roping og skriking og andre slike ting. Også når det gjelder slike spørsmål, kan ektemenn gjøre bruk av boken «Make Sure of All Things; Hold Fast to What Is Fine» (side 102 og utover). På disse sidene blir det også henvist til skriftsteder som omtaler de gode frukter en bør framelske.
27. Hva har hele familien behov for?
27 Familiemedlemmer som studerer Bibelen sammen for å finne en løsning på sine problemer, har stort utbytte av et slikt studium. Alle familiens medlemmer har til stadighet behov for et slikt studium, slik at de kan unngå å framelske urette ønsker og en urett innstilling og å følge en urett handlemåte. På den måten vil en ikke få den vanskelige oppgave å skulle fjerne noe som allerede har utviklet seg. I Efeserne 5: 17 får vi følgende gode råd: «Vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!»
28. Hvordan er en ektemann som påtar seg sitt ansvar som overhode, til gagn for a) hustruen? b) barna?
28 En kristen ektemann som påtar seg det ansvar som Bibelen pålegger ham som familiens overhode, gagner hele sin familie. Hans hustru kan føle seg trygg og ha selvrespekt. Barna kan føle seg trygge, noe de har stort behov for, og de får også selvrespekt, som er noe de også trenger. Trygghet og selvrespekt er noe unge mennesker i verden forgjeves søker å oppnå på forskjellige måter, noe som har ført til mange former for utskeielser. En kjærlig far kan beskytte sine barn mot dette hvis han gjør bruk av Guds Ord.
29. Hvilke gagnlige resultater fører det til når alle familiens medlemmer er trofaste mot sitt innvielsesløfte?
29 En ektemann som på rette måte påtar seg sitt ansvar som familiens overhode, hjelper både seg selv og sin familie til å være trofast mot sitt innvielsesløfte. Den kristne tjeneste blir fremmet, og familiemedlemmene blir hjulpet til å være opptatt av tjenesten og legge sine planer med tanke på den, noe som igjen hjelper dem til å unngå å bli opptatt av materialisme og av å gå inn for å skaffe seg materielle ting i stedet for å være opptatt av tjenesten.
30. Hva kan sies angående det å a) holde familien sammen og b) forbedre vår tilbedelse av Jehova?
30 Når familiens overhode oppdager at han selv, hans hustru eller hans barn begynner å få kjærlighet til penger, må han treffe de nødvendige tiltak for å rette på dette. Forkynnelsen trenger å bli fremmet, og forkynnerne trenger å gjøre framskritt. Ved å oppfylle sine forpliktelser som familiens overhode kan en ektemann holde familien sammen. Hvis han ikke gjør det, kan familien bli oppløst. Det at han påtar seg sitt ansvar, vil også bidra til å gjøre familiens medlemmer til bedre tilbedere av Jehova. Det vil komme til å sette sitt preg på hele familien. Dette er godt og ønskverdig. Det faktum at det går an å oppnå slike resultater, bør være en stor oppmuntring for alle ektemenn og gi dem styrke til å påta seg sitt ansvar som familiens overhode. Det at de gjør det, vil gi dem stor glede nå i tiden, og dessuten gi både dem og deres familie et sikkert håp om i framtiden å oppnå evig liv i Jehovas rettferdige, nye tingenes ordning.