Kom til et fritt folks høytid
DET finnes en gruppe mennesker i vår tid som virkelig er frie. De er blitt frigjort fra menneskefrykt, fra trelldommen under overtro, uvitenhet og falsk religion, fra selviske ambisjoner og fordervelige handlinger og fra trelldommen under Satan Djevelen. De er frie fordi de har rettet seg etter Jesu Kristi ord: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 31, 32.
Én gang hvert år kommer disse frigjorte menneskene sammen for å feire eller minnes den begivenhet som har gjort det mulig for dem å bli et fritt folk, nemlig deres Herres og Mesters, Jesu Kristi, død. De gjør det i lydighet mot Jesu spesielle påbud, som apostelen Paulus gjengir med følgende ord: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han ble forrådt, tok et brød, takket og brøt det og sa: Dette er [betyr, NW] mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om meg! Likeså også kalken etter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er [betyr, NW] den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om meg!» — 1 Kor. 11: 23—25.
Jesus Kristus innstiftet denne høytiden til minne om sin død på en meget passende dato. Hvordan det? Jo, for det var den samme kvelden, nemlig den 14. dag i den første jødiske måned, som ble kalt nisan at jødene feiret sin påske til minne om en meget betydningsfull begivenhet som hadde funnet sted 1545 år tidligere. Hva var det som hendte da? Jo, det var da israelittene og alle deres førstefødte ble utfridd av trelldommen i Egypt, mens alle Egypts førstefødte, både av mennesker og dyr, ble slått i hjel av Jehovas engel. Den natten dro Israels nasjon ut som et fritt folk. — 2 Mos. 12: 1—39.
Den 14. nisan i år 33 e. Kr. skulle ’Kristus, vårt påskelam’, ofres for at hans etterfølgere skulle kunne være et fritt folk. Ja, ’det åndelige Israel’ skulle bli frigjort på grunnlag av Kristi offer, og det måtte derfor innføres en ny høytid, en høytid til minne om denne frigjøringen. (1 Kor. 5: 7, 8; Gal. 6: 16) Og akkurat som den jødiske påske ble feiret én gang om året, på årsdagen for utfrielsen av Egypt, blir Herrens aftensmåltid, høytiden til minne om den utfrielse Jehovas folk har fått del i, feiret én gang om året, på den samme datoen som da det ble innstiftet.
Jesus innbød ikke alle sine landsmenn da han innstiftet høytiden til minne om sin død. Nei, han innbød bare noen få av dem som virkelig var hans disipler, noen få utvalgte av dem som han omtalte som den «lille hjord», og som han sa følgende til ved denne anledning: «I er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser, og jeg tilsier eder riket, liksom min Fader har tilsagt meg det, så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.» Andre skriftsteder viser at hans «lille hjord» består av 144 000 medlemmer. — Luk. 12: 32; 22: 28—30; Åpb. 14: 1, 3; 20: 4—6.
Hvor passende var det ikke at Jesu etterfølgere hvert år skulle komme sammen og tenke på det han, deres lærer og mester, gjorde for dem, og minnes hans død! Trass i at han hadde vært Guds fremste åndeskapning, ga han avkall på sin tilværelse i himmelen og ble et menneske. «Ja, mer enn det, . . . han [ydmyket] seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» Ved å følge en slik handlemåte opphøyde han sin Faders navn og renset det for den vanære som var blitt ført over det av Satan Djevelen, som skrytende hadde hevdet at han kunne vende alle mennesker bort fra Gud. — Fil. 2: 8, NW; Job, kapitlene 1 og 2; Ordspr. 27: 11.
Hvert år siden denne minneverdige begivenheten har det folk som er blitt frigjort av Jesus Kristus, bestrebet seg på å feire denne frigjøringens høytid, og i år vil de komme sammen og gjøre det etter solnedgang den 1. april, som er den dato som tilsvarer jødenes 14. nisan. De som kommer til denne høytiden, vil få mange gode råd og formaninger når det gjelder åndelige ting, akkurat som de 11 apostlene fikk mange gode råd og formaninger av Jesus påskekvelden i år 33 e. Kr., spesielt om hvordan de kunne vise hverandre uselvisk kjærlighet. Alle som leser Vakttårnet, innbys til å komme sammen med Jehovas kristne vitner denne kvelden i deres møtelokaler for å feire denne frigjøringens høytid. Det koster ikke noe, og det vil ikke bli opptatt kollekt. — Joh. 13: 1—16: 33.
Ved denne høytiden vil en Ordets tjener forklare hvilke krav som må oppfylles av dem som forsyner seg av brødet og vinen. De må være innvigde etterfølgere av Jesus Kristus. De må være frigjort fordi de har forblitt i Kristi ord, og de må være født av Jehovas ånd som hans åndelige barn. De må også ha åndens vitnesbyrd om at de er «født på ny», og et sikkert håp om å oppnå den himmelske belønning. De må dessuten leve i samsvar med sitt innvielsesløfte, slik at de ikke forsyner seg av brødet og vinen på en uverdig måte og derved fører dom over seg. (Joh. 3: 3—8; Rom. 8: 14—17) Etter talen vil det bli sendt rundt fat med usyret brød. Slikt brød var det eneste som fantes da Jesus innstiftet høytiden til minne om sin død, og det utgjør samtidig et passende symbol på hans legeme, ettersom surdeig er et bilde på synd, og Jesus var syndfri. Deretter vil det bli sendt rundt beger eller glass med usøtet rødvin, ettersom det bare er slik vin som kan være et symbol på Jesu utgytte blod. — 1 Kor. 5: 7, 8.
I fjor var det nesten 2,5 millioner mennesker til stede da Jehovas folk i sine over 25 000 menigheter rundt om på jorden feiret Herrens aftensmåltid. Av alle disse var det mindre enn 11 000 som forsynte seg av emblemene. De fleste av dem som ikke gjorde det, var medlemmer eller framtidige medlemmer av den ’store skare’ som apostelen Johannes så i et profetisk syn. De har ikke noe håp om å herske sammen med Kristus i himmelsk herlighet, men de har håp om å få leve evig på en paradisisk jord, hvor «rettferdighet bor», på en jord hvor hverken død, sorg eller skrik eller pine skal være mer. (Åpb. 7: 9; 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 4) Selv om de ikke forsynte seg av emblemene, hadde de stort utbytte av å høre og se det som ble sagt og gjort ved denne anledningen. Det samme vil de som er til stede i år, få erfare.
Om kvelden den 1. april 1969 bør du følgelig ikke være noe annet sted enn et sted hvor Jehovas folk har kommet sammen for å feire Herrens aftensmåltid i samsvar med Jesu befaling. Det du da vil få se og høre, vil gi deg enda større verdsettelse av det Kristus gjorde for deg, og hjelpe deg til å bli en del av Guds frie folk.