Boken med pålitelige historiske tidsangivelser

1. Hvilke historiske begivenheter er vi selv godt kjent med?

VI ER ikke i tvil om hvor vi befinner oss i øyeblikket, og vi vet naturligvis også hvordan vi kom hit. Vi har heller ikke vanskelig for å tidfeste ting vi selv har opplevd. Vi vet for eksempel hvor vi var, og hva vi gjorde for en time siden eller for en uke siden. De fleste av oss vet hvor gamle vi er, og vi kan med forholdsvis stor nøyaktighet fortelle om noen av de større begivenheter som har inntruffet i vårt liv.

2, 3. Hvilke viktige spørsmål kan en stille angående historiske begivenheter?

² Men hvordan forholder det seg med begivenheter som har inntruffet lenger tilbake i tiden, før vår tid? Hvor godt kjent er vi med datoer og årstall for begivenheter som vi ikke selv har opplevd? Vet vi for eksempel når Jesus ble født, eller, noe som er enda viktigere, når han døde? Han var jo det største menneske som noen gang har levd på jorden. Vet vi i hvilket år Jerusalem ble ødelagt av babylonierne? Det er svært viktig å vite det, for det vil hjelpe oss til å forstå hvorfor visse begivenheter har inntruffet nettopp i vår tid. Hvor på tidens strøm befinner vi oss i dag? Vet vi at om mindre enn sju år vil det være 6000 år siden Adam ble skapt? Hvis vi lever til 1975, hva kan vi da vente å bli vitne til?

³ Ja, dette er interessante og viktige spørsmål, men hvor kan vi finne pålitelige svar på dem? For å kunne finne fram til svarene på disse spørsmålene må vi ha kjennskap til begivenheter som har inntruffet lenge før vi ble født. Hvor skal vi så vende oss for å få de rette opplysninger? Hvilken skreven beretning fra fortiden kan vi stole på er sann og pålitelig?

4. Hvilket hjelpemiddel har vi til rådighet når det gjelder å finne svar på disse spørsmålene?

⁴ En som oppriktig ønsker å finne et pålitelig svar på disse spørsmålene, bør ikke tro at det er en håpløs oppgave. Han har den eldste historiebok som finnes, til sin rådighet, en bok som han fullt ut kan stole på er den største autoritet som finnes, en autoritet som alle andre vitnesbyrd kan bedømmes ved hjelp av. Dette historiske dokument er dessuten oversatt til et språk han kan lese. Denne boken er Bibelen, Jehova Guds inspirerte og hellige Ord. Det er bare Jehova som kjenner både begynnelsen og enden. — Es. 46: 10.

5. Hvilken verdi har Bibelen som en historisk bok?

⁵ Verdslige historieskrivere som beretter om ting fra fortiden, men som forkaster Bibelens beretning, er nødt til å utfylle de huller som oppstår som følge av deres utilstrekkelige og ufullstendige arkeologiske funn, med upålitelige overleveringer, fantastiske utregninger og direkte gjettverk. Oppriktige forskere, og dem finnes det mange av, anerkjenner på den annen side den store verdi Bibelen har som et uforfalsket og uangripelig vitnesbyrd, hvis pålitelighet er blitt bekreftet av alle de funn som er blitt gjort. Bibelen har virkelig vist at den inneholder den mest fullstendige beretning om de begivenheter som fant sted i gammel tid, og at den er en pålitelig og nøyaktig bok. Når vi har denne boken med pålitelige historiske tidsangivelser, er det ikke vanskelig å beregne tiden helt tilbake til Adams skapelse og utfylle hullene i den verdslige historie med pålitelige data. Vi kan dessuten gjøre dette ganske raskt og uten større anstrengelser.

Forandringer i kalendrene

6. Når ble vår nåværende kalender tatt i bruk, og hvor nøyaktig er den?

⁶ I dag måler vi tiden ved hjelp av den gregorianske kalender, men denne målestokken er mindre enn 400 år gammel. Det var pave Gregor XIII som i 1582 avskaffet den julianske kalender, som i det året lå om lag ti dager etter solen. For å rette på denne unøyaktigheten bestemte paven at en skulle utelate ti dager av oktober måned. Den 5. oktober 1582 ble derfor gjort til den 15. oktober 1582. Den nåværende kalender er så nøyaktig at det bare er en forskjell på om lag 26,3 sekunder mellom den og solåret, og denne forskjellen øker med så lite som 0,53 sekunder hvert århundre. Det er en forskjell som øker til mindre enn ni minutter i løpet av 100 000 år, og mindre enn én dag i løpet av 16 millioner år.

7. Når ble den julianske kalender innført, og hvilken avvikelse rettet den på?

⁷ Den julianske kalender, som ble avløst av den gregorianske kalender, ble innført av Julius Cæsar i år 46 f. Kr., et år som ble kalt «forvirringens år». Grunnen til dette var at de gamle kalendrene på det tidspunkt var tre måneder ute av fase med solåret, noe som gjorde det nødvendig å gi år 46 f. Kr. en lengde av 445 dager, slik at solen kunne få «tatt igjen» kalenderen, for å si det slik.

8. Hvordan ble de begivenheter som Bibelen beretter om, tidfestet, og hvilket problem oppstår da?

⁸ Hvis det var slik at de begivenheter som er omtalt i Bibelen, var datert etter den julianske kalender eller tidligere kalendere, ville det være en enkel sak å bringe slike tidsangivelser i overensstemmelse med den gregorianske kalender. Men slik er det ikke. Bibelen beretter om bestemte og ofte helt atskilte perioder og begivenheter, og de blir tidfestet på sin egen spesielle måte, uavhengig av hverandre. Undertiden blir de tidfestet etter begynnelsen til en bestemt konges regjeringstid (Neh. 2: 1; Ester 1: 1—3; Dan. 9: 1, 2; Luk. 3: 1) eller etter en militær seier eller en stor nasjons ødeleggelse (1 Kong. 6: 1; Esek. 1: 1, 2; 8: 1; 20: 1; 40: 1), eller de kan være tidfestet etter en uvanlig hendelse, for eksempel vannflommen på Noahs tid. (1 Mos. 9: 28, 29) Problemet blir da å finne ut når disse hendelsene inntraff ifølge vår nåværende kalender.

9, 10. a) Hvordan kan problemet illustreres? b) Hva er det første denne turisten må gjøre for å løse sitt problem?

⁹ Problemet kan illustreres ved hjelp av følgende beretning. En skandinav som var ute og reiste, besøkte et historisk sted i England. Han forlot sitt hotell en morgen og spaserte langsomt gjennom skogen og gjorde av og til korte opphold for å se på utsikten og for å slokke tørsten ved kulper langs veien. I løpet av ettermiddagen krysset han en elv og fulgte veien over fjellet. Mot kvelden begynte han å tenke på hvor langt han hadde gått. Han husket at tidligere på dagen hadde det stått forskjellige skilt som tydelig hadde vist hvor mange fot det var mellom de stedene hvor han hadde stoppet opp, men etter at han hadde gått over broen, hadde han ikke sett flere skilt.

¹⁰ For å finne ut hvor langt han hadde gått, var det ikke nok at han bare omregnet fra fot til meter den avstand som var oppgitt på skiltene i begynnelsen av turen. Han måtte først regne ut hvor langt det var fra det stedet hvor han nå befant seg, og over fjellet og broen og til det siste skiltet. Når han først hadde funnet ut dette, ville det være forholdsvis lett å regne ut resten, hvis han bare stolte på de tall som sto på skiltene.

11 a) Hva er derfor det første vi må gjøre for å finne ut hvor vi befinner oss på tidens strøm? b) Hva mener vi med uttrykket en «absolutt dato», og hvilken betydning har en slik dato?

¹¹ Slik er det også når en skal finne ut hvor på tidens strøm menneskene nå befinner seg. En kan ikke finne ut dette ved bare å bringe gamle kalendere i harmoni med vår nåværende kalender. En må først telle årene tilbake fra vår tid til en begivenhet som er tidfestet i Bibelen, og som har funnet sted på en fastslått dato eller en absolutt dato om du vil. En slik dato må være en dato da en begivenhet som omtales både i Bibelen og i den verdslige historie, har inntruffet. Det må være en dato en kan komme fram til ved hjelp av de gjeldende metoder for beregning av tiden. Når en har en slik fastslått dato i den gregorianske kalender, kan en finne ut hvor lang tid det har gått siden denne begivenheten inntraff, og hvor vi befinner oss på tidens strøm. Fra en slik fastslått dato kan en telle årene enten framover eller tilbake og tidfeste andre begivenheter i Bibelen, selv om disse opprinnelig ble tidfestet i samsvar med et annet system.

Tidspunktet for Babylons fall

12. Hvilken absolutt dato har vi i forbindelse med Kyros’ omstyrtelse av Babylon?

¹² En slik fastslått eller absolutt dato har vi i forbindelse med de begivenheter som det berettes om i Daniel, kapittel 5, versene 1—31. Denne dato er det tidspunkt da mederne og perserne under Kyros den store avbrøt Belsasars berømte gjestebud, inntok byen Babylon og omstyrtet den tredje verdensmakt. Dette skjedde i år 539 f. Kr. ifølge den gregorianske kalender, fire år etter at den buddhistiske æra begynte i India.

13, 14. Hvilket viktig funn er fastsettelsen av år 539 f. Kr. som det år da Babylon falt, basert på?

¹³ Fastsettelsen av år 539 f. Kr. som det år da denne historiske begivenhet fant sted, er basert på et leirdokument som kalles Nabonids krønike. Dette viktige dokument ble funnet i noen ruiner i nærheten av byen Bagdad i 1879 og oppbevares nå på Britisk museum i London. Sidney Smith offentliggjorde en oversettelse av dette dokumentet i 1924a Deler av det lyder slik:

¹⁴ «I måneden tashritu [tisjri, jødenes sjuende måned] da Kyros angrep Akkads hær i Opis ved Tigris, gjorde innbyggerne i Akkad opprør, men han (Nabonid) hogg ned de forvirrede innbyggerne. Den 14. dag ble Sippar inntatt uten kamp. Nabonid flyktet. Den 16. dag [11.—12. oktober i år 539 f. Kr. ifølge den julianske kalender eller 5.—6. oktober i år 539 f. Kr. ifølge den gregorianske kalender] rykte Gobryas (Ugbaru), Gutiums stattholder, og Kyros’ hær inn i Babylon uten kamp. Senere ble Nabonid tatt til fange i Babylon da han vendte tilbake (dit). . . . I måneden arahshamnu [hesjvan, jødenes åttende måned], på den tredje dag [28.—29. oktober ifølge den julianske kalender] dro Kyros inn i Babylon, og grønne kvister ble strødd foran ham — en tilstand med ’fred’ (Sulmu) ble innført i byen.» — Ancient Near Eastern Texts Relating to the Old Testament (Princeton; 1955) av James B. Pritchard, side 306.

15, 16. Hvorfor blir ikke Belsasar nevnt i Nabonids krønike i forbindelse med Babylons fall?

¹⁵ Legg merke til at Nabonids krønike angir nøyaktig når disse begivenhetene fant sted. Dette har gjort det mulig for moderne vitenskapsmenn som har kjennskap til astronomi, å regne ut hva disse datoer svarer til i den julianske eller den gregorianske kalender. Professor Jack Finegan viser også at Babylon ble inntatt i 539 f. Kr. og forklarer hvorfor Nabonids krønike ikke spesielt nevner Belsasar i forbindelse med Kyros’ erobring av Babylon. Han sier:

¹⁶ «Nabonid delte kongedømmet med sin eldste sønn, Belsasar. Belsasar blir omtalt som kronprins i babyloniske innskrifter. . . . Ettersom Belsasar derfor i virkeligheten var medregent i Babylon og kan ha vært det like til slutten, er ikke det at han i Daniels bok (5: 30) blir framstilt som Babylons siste konge, feilaktig. I kong Nabonids 17. regjeringsår falt Babylon for perseren Kyros. Nabonids krønike oppgir den nøyaktige dato. På den 14. dag i måneden tashritu, den 10. oktober, i 539 f. Kr., inntok persiske styrker Sippar. På den 16. dag, den 12. oktober, ’rykte Kyros’ hær inn i Babylon uten kamp’, og i måneden arahsamnu, på den tredje dag, den 29. oktober, dro Kyros selv inn i byen.» — Light from the Ancient Past (1959), sidene 227—229.

17. Hvilke andre autoriteter bekrefter dag, måned og år for Babylons fall?

¹⁷ Andre forskere sier: «Nabonids krønike . . . sier at Sippar falt for de persiske styrker VII/14/17b (10. oktober 539),c at Babylon falt VII/16/17 (12. oktober), og at Kyros dro inn i Babylon VIII/3/17d (29. oktober). Dette tidfester slutten på Nabonids regjeringstid og begynnelsen til Kyros’ regjeringstid. Det er interessant å merke seg at det siste dokument som tilskrives Nabonid fra Uruk, er datert dagen etter at Babylon falt for Kyros. Nyheten om denne erobringen hadde ennå ikke nådd Uruk, som lå om lag 200 kilometer lenger sør.» — Brown University Studies, bind XIX, Babylonian Chronology 626 B. C. — A. D. 75 av Parker og Dubberstein, 1956, side 13.

18. a) Hvilket årstall er omkring 20 historieskrivere og forskere enig i? b) Er dette noe de nylig har kommet til?

¹⁸ Anerkjente autoriteter i vår tid er enig i at det var i 539 f. Kr. at Babylon ble omstyrtet av Kyros den store. Nedenstående sitater fra forskjellige historiske verk gir i tillegg til de ovenstående sitater et tverrsnitt av hva både vanlige oppslagsverk og historiske lærebøker sier om dette årstallet.e Disse korte sitatene viser også at dette årstallet ikke er et årstall en nylig har kommet fram til, men at det er et årstall som nøye er blitt gransket, og som har vært alminnelig godtatt de siste 60 år.

«Kyros rykte inn i Babylon i 539 f. Kr.» (Encyclopædia Britannica, 1946, bind 2, side 852) «Da Kyros i oktober 539 slo Nabonids hær, overga Babylon seg til den persiske general Gobryas.» — Ibid., bind 6, side 930.

«I 539 f. Kr. falt Babylon uten kamp for den persiske akemeniden Kyros den store.» — The Encyclopedia Americana, 1956, bind III, side 9.

«Babylon ble erobret av Kyros i 539 f. Kr.» — Yale Oriental Series · Researches · bind XV, 1929, Nabonidus and Belshazzar, Dougherty, side 46.

«Perserne inntok byen i 539 f. Kr.» (The World Book Encyclopedia, 1966, bind 2, side 10) «I 539 f. Kr. erobret perserne Babylonia.» (Ibid., side 13) «Nabonid, den siste konge i det kaldeiske Babylonia, som regjerte fra 555 til 539 f. Kr.» — Ibid., side 193.

«Lydias fall banet veien for et persisk angrep på Babylonia. Erobringen av dette landet viste seg å være uventet lett. I 539 f. Kr. åpnet den store byen Babylon sine porter for den persiske hær.» — Ancient History av Hutton Webster, 1913, side 64.

«I 539 f. Kr. ble også Babylon erobret av Kyros.» — The Story of the Ancient Nations av W. L. Westermann, 1912, side 73.

«I 539 f. Kr. rykte Kyros imidlertid fram for å erobre Babylonia. . . . Sippar ble inntatt uten kamp, og to dager senere rykte fortroppen av Kyros’ hær inn i Babylon.» — History of the Hebrews av F. K. Sanders, 1914, side 230.

«Det er ikke sannsynlig at det gikk en lang tid fra han [Nebukadnesar] døde og til det kaldeiske verdensrike falt for Kyros i 539.» — The Biblical Period av W. F. Albright, gjenopptrykt etter The Jews; Their History, Culture and Religion, redigert av Louis Finkelstein, 1955, side 49.

«Kyros dro inn i Babylon den 29. oktober i 539 f. Kr. og framstilte seg selv som folkets befrier.» — The Zondervan Pictorial Bible Dictionary 1965, side 193. Se også sidene 93, 104, 198, 569.

«Nebukadnesar hadde omgitt Babylon med svære murer, men etter at Belsasars hær var blitt slått, overga byen seg uten større motstand i 539 f. Kr.» — World History at a Glance av Reither, 1942, sidene 28, 29.

«Da det nybabyloniske verdensrike falt for perserne i 539 f. Kr., åpnet Babylon sine porter for Kyros og gjorde ikke motstand.» — The Interpreter’s Dictionary of the Bible, 1962, side 335.

«I Nabonids 17. år (539 f. Kr.) erobret Kyros Babylon.» — The Popular and Critical Bible Encyclopædia and Scriptural Dictionary av Fallows, 1913, bind 1, side 207.

«Kyros den store føyde i 539 f. Kr. det babyloniske rike til de andre riker som han hadde underlagt seg og samlet forbløffende lett og hurtig.» — A New Standard Bible Dictionary, 1926, side 91.

«Byen [Babylon] ble overrumplet og inntatt i 539 f. Kr.» — The Universal Bible Dictionary av Peloubet, 1912, side 69.

«År 539 f. Kr. betydde avslutningen på det semittiske herredømme i det gamle Østen og innledningen til det ariske lederskap som fortsatte i minst 1000 år. Kyros’ erobring av Babylon dannet grunnlaget for hele den senere utvikling under det greske og det romerske styre.» — Darius the Mede av Whitcomb, 1959, innledningen, side 2.

«Det var også Kyros som erobret Babylon i året 539 f. Kr., og som derved ble herre i Mesopotamia og Syria.» — Ancient and Medieval History av Hayes og Moon, 1930, side 92.

«Nabonid . . . var den siste konge i Babylon (555—539 f. Kr.).» — The Catholic Encyclopedia, 1907, bind 2, side 184.

«I 539 falt det babyloniske rike for Kyros.» — The New Funk & Wagnalls Encyclopedia, 1952, bind 10, side 3397.

«Det kaldeiske rike med dets hovedstad Babylon (det annet babyloniske rike) besto . . . inntil 539 f. Kr., da det brøt sammen under Kyros’ angrep.» — The Outline of History av H. G. Wells, 1921, side 140.

«Kyros erobret Babylonia i år 539 f. Kr.» — The International Standard Bible Encyclopædia 1960, bind 1, side 367.

«I 539 erobrer Kyros byen Babylon, og Babylonia blir en provins i det persiske rike.» — Oversatt fra det tyske verket Bibel-Lexikon, som er redigert av Herbert Haag og hans medarbeidere og trykt i Sveits i 1951. Se side 150 under Babylonia.

«År 539 f. Kr. ble byen [Babylon] erobret av Kyros.» — Illustrert Norsk Bibel-Leksikon, bind 1, spalte 366.

19. Hvor lenge er det siden Babylon falt for perserne?

¹⁹ Ettersom året 539 f. Kr. er blitt så grundig fastslått av så mange forskere, kan vi finne ut hvor mange år det har gått siden Babylons fall. Den 6. oktober 1968 var det 2506 år siden det tredje verdensrike falt.f En kan nå med ganske stor nøyaktighet tidfeste andre viktige begivenheter som fant sted før år 539. Hvis en vil godta de tidsangivelser Bibelen oppgir, vil dette være en forholdsvis enkel sak, og en vil unngå noen av de fallgruver som kristenhetens tradisjonsbundne kronologer har falt i.

Jerusalem ble ødelagt i år 607 f. Kr.

20. a) Forekommer navnet «Darius» i noen av de kileinnskrifter som en hittil har funnet? b) Hva er vi sikre på?

²⁰ De som tror på Daniels Gud, Jehova, vet at Bibelens historiske nøyaktighet ikke er basert på uoppdagede, ufullstendige, ufullkomne, uinspirerte og verdslige dokumenter. Det at navnet «Darius» ikke forekommer i noen av de kileinnskrifter som en hittil har funnet, beviser ikke på noen måte at Bibelens vitnesbyrd er uriktig. De historiske kjensgjerninger som ble nedskrevet under guddommelig inspirasjon, er tydelige: «Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept. Og mederen Darius mottok riket; han var da sekstito år gammel.» (Dan. 5: 30; 6: 1) Noen forskere mener at Darius var den samme som Gubaru, Kyros’ stattholder, som dro inn i Babylon sammen med ham, og som utnevnte stattholdere i byen.g Daniel omtaler imidlertid gjentatte ganger mederen Darius som konge, og ikke som stattholder, og han tiltaler ham også direkte som konge. — Dan. 6: 2, 7—10, 13—26.

21. Hva oppdaget Daniel i det første år av Darius’ regjering?

²¹ På et eller annet tidspunkt i løpet av de få måneder Darius satt på tronen, gjorde Daniel en oppsiktsvekkende oppdagelse: «I Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår — han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket — i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som [Jehova] hadde talt om til profeten Jeremias — at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.» (Dan. 9: 1, 2) Daniel var uten tvil sterkt opptatt av spørsmålet om når disse 70 årene ville utløpe. Han behøvde ikke å vente lenge for å få svar på det.

22. Hvor lenge regjerte Darius I, og hvem etterfulgte ham som konge i Babylon?

²² Darius I regjerte bare i kort tid. Det at det blir sagt hans første regjeringsår, viser at han må ha vært konge minst et helt år. (Dan. 9: 1; 11: 1) Kyros etterfulgte ham på tronen i slutten av år 538, og Jehovas profet Daniel fortsatte i sin høye stilling. «Daniel levde æret og lykkelig både under Darius’ og perseren Kyros’ regjering.» (Dan. 6: 3, 29) At det var et meget nært forhold mellom disse to kongene og deres riker, framgår av uttrykket «medernes og persernes uforanderlige lov», som forekommer flere ganger. — Dan. 6: 9—13, 16.

23. a) Hvilken profeti skulle nå bil oppfylt? b) Hvilken dato var jødene tilbake i sitt hjemland? Hvilke begivenheter inntraff før de kom så langt?

²³ To hundre år tidligere hadde Jehova ved sin profet Esaias sagt om Kyros: «Han er min hyrde; all min vilje skal han fullbyrde og si om Jerusalem: Det skal bygges opp igjen, og templet skal bli grunnlagt.» (Es. 44: 28) Denne 200 år gamle profetien skulle nå bli oppfylt. Kyros besteg tronen, og i det «første år» av hans regjering, det vil si før våren i år 537, «vakte [Jehova] . . . Kyros’ ånd». Kyros utstedte det berømte dekret som ga jødene tillatelse til å vende tilbake og gjenoppbygge Jehovas tempel. Det ble tatt avskrifter av dette dekretet som ble sendt ut over hele riket. Dette ga jødene tilstrekkelig tid til på ny å kunne bosette seg i sitt hjemland og ’reise alteret på dets gamle sted’, slik at de «fra den første dag i den sjuende måned» kunne begynne å ofre brennoffer til Jehova. Denne dato, «den første dag i den sjuende måned», er i overensstemmelse med de beste astronomiske opptegnelser som er tilgjengelige,h utregnet til å være 5. oktober (ifølge den julianske kalender) eller 29. september (ifølge den gregorianske kalender) i 537 f. Kr. — Esras 1: 1—4; 3: 1—6.

24. Når begynte de 70 år Juda land skulle ligge øde, og når endte de?

²⁴ Her har vi fått grundig fastslått enda en milepel, nemlig det tidspunkt da de 70 år Juda land skulle ligge øde, utløp, det vil si omkring 1. oktober i 537 f. Kr. (Jer. 25: 11, 12; 29: 10) Det er nå et enkelt regnestykke å finne ut når disse 70 årene begynte. En behøver bare å legge 70 til 537. En får da 607. Omkring 1. oktober i 607 f. Kr. ble Juda land lagt øde og var fra da av fullstendig tomt for innbyggere.

25. Hvorfor er året 607 f. Kr. så betydningsfullt?

²⁵ Hvorfor år 607 f. Kr. i Bibelens kronologi er så betydningsfullt, framgår tydelig av den neste artikkel, hvor vi vil få svar på spørsmålet: Når ble Adam skapt?

[Fotnoter]

[Bilde på side 32]

Det mektige Babylon, som tilsynelatende var uinntagelig, falt i 539 f. Kr.