Når de unge har noe å leve for

DET er blitt anslått at den nest hyppigste dødsårsaken blant skoleelever og studenter i alderen 15 til 24 år i De forente stater er selvmord. Det ser ut til at det særlig er college-studenter som begår selvmord, ettersom tallet på selvmord blant dem er 50 prosent høyere enn blant andre studenter i samme aldersgruppe. Hvorfor er det så mange unge mennesker, som bare så vidt har begynt på livet, som finner ut at de ikke har noe å leve for?

En ung pike sa at det ikke er noen mening med livet. En student ved Harvard universitet hevdet at han ikke hadde noen virkelige verdier å tro på. En 14 år gammel gutt som ble tatt etter at han hadde plyndret en kolonialforretning, sa: «Jeg er lei av å være hjemme og lei av å gå på skolen, og jeg synes livet er kjedelig.»

I mange tilfelle er det foreldrene som har skylden, for de tenker ofte mer på å skaffe seg materielle eiendeler og å oppnå suksess i forretningslivet enn på å gi sine barn varige verdier, noe som kan gi barnas liv mening. En ung pike sa: «Jeg har en sterk følelse av at de verdier jeg lærte å kjenne i oppveksten, er inadekvate. Høyere samfunnsklasser jager etter å eie ting og mennesker . . . Alle disse tingene virker nedbrytende i ens søken etter det som virkelig er viktig, etter en verdig levemåte.»

Det finnes imidlertid foreldre som har gitt sine barn sanne verdier. Unge mennesker som har slike foreldre, har funnet noe som virkelig gjør livet verdt å leve. En av dem er en ung mann fra Mellom-Amerika. Han ble tilbudt et stipendium som ville gjøre det mulig for ham å studere musikk i Østerrike. Han kunne ha begynt på en lovende karriere som musiker. Et annet tilbud gjorde det mulig for ham å studere optikk i Tyskland, og han ville da kunne få en godt betalt stilling. Han avslo imidlertid begge tilbudene, for han følte at de ikke ville gi hans liv virkelig mening. Hans foreldre hadde lært ham om de verdier Guds Ord gir, og det håp det holder fram for menneskene om en fredelig, ny tingenes ordning på jorden, og han valgte derfor å tjene Gud som et av Jehovas vitner. Han sa at «det er ikke noe annet en kan være opptatt med, som kan gi en en slik tilfredshet, fred i sinnet og grunn til å leve som denne tjenesten». Den får en til å bruke sin energi og sine krefter til å hjelpe andre.

Han hadde god grunn til å si dette. Tjenesten for Gud byr på mange fordeler, både nå og i framtiden. Mange unge mennesker ønsker at det må bli fred og rettferdige forhold, og at de som hersker over dem, må være rettskafne, og det er nettopp slik Gud forsikrer oss om at det skal bli over hele jorden. (Es. 2: 4; 32: 1) Dette ga denne unge mannen et sikkert håp for framtiden, noe han kunne arbeide og planlegge med tanke på.

Han kunne også se at de verdier som Bibelen oppfordrer en til å søke, er praktiske nå. Den lærer for eksempel menneskene å elske sin neste som seg selv. Er ikke det en fornuftig måte å oppnå fred på? Hvordan kunne det bli krig hvis alle fulgte denne regelen? Hvordan ville noen da kunne bli mordere, tyver og voldtektsforbrytere? Er ikke dette noe de unge, som krever at folk skal vise kjærlighet overfor hverandre i stedet for å føre krig, kan tro på? Dette er et av Bibelens grunnleggende påbud. — Matt. 22: 39.

Bibelen sier også: «Lyv ikke mot hverandre.» (Kol. 3: 9) Er ikke dette en fornuftig befaling? Ville ikke folk kunne stole på hverandre og leve harmonisk sammen hvis de fulgte den? Slike bibelske påbud kan følges i det daglige liv, og de gir livet mening. De utgjør verdier.

En ung gutt som tilhørte en ungdomsbande i New York, fikk erfare dette. Han pleide å streife omkring på gatene og kom stadig i konflikt med politiet. Han tok hver dag som den kom. Han hadde ingen planer for framtiden og ingenting å leve for. Han fulgte det samme motto som de andre i nabolaget: «Den enes død, den annens brød.»

Han hadde ikke noen virkelige venner som han kunne snakke med, og som kunne veilede ham med hensyn til hva som var rett, og hva som var galt. I likhet med alle andre tenåringer hadde han behov for kjærlighet, men det fantes ikke noe slikt i hans verden. Det var først da han kom i kontakt med Jehovas vitner og var til stede på et av deres stevner, at han ble kjent med en levemåte som var like forskjellig fra hans som dagen er forskjellig fra natten. Jehovas vitner behandlet ham på en vennlig og kjærlig måte. De viste interesse for ham og var villige til å lære ham rette prinsipper. Ingen andre voksne mennesker som han tidligere hadde hatt kontakt med, hadde brydd seg om å gjøre det.

De studerte Bibelen sammen med ham, og på den måten fikk han lære Guds Ords gode prinsipper å kjenne. På denne måten ble han kjent med verdier som ga hans liv mening. Han fikk for første gang et mål i livet i og med at han fikk kunnskap om den nye tingenes ordning, som Gud skal innføre på jorden. Nå hjelper denne unge mannen andre til å få noe å leve for.

En annen ungdom, som hadde noe å leve for, ble svært foruroliget på grunn av den ytterst materialistiske innstilling som ble lagt for dagen av studentene og lærerne på det colleget hvor han gikk. Studentene hadde ikke noe virkelig håp for framtiden, men hadde den innstilling at de måtte «leve livet» i dag, for i morgen ville de kanskje dø. Dette og den organiserte fuskingen under eksamensprøvene overbeviste ham om at det han hadde lært ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, var av langt større verdi enn colleget. Han sluttet på colleget og fortsatte å studere Bibelen, og etter en tid kunne han vie hele sin tid til å gjøre andre kjent med Guds hensikter. Bibelen hadde gitt ham verdier å tro på og en mening med livet.

Vi vil også nevne det som skjedde med en 17 år gammel «hippie». Da hun begynte å komme sammen med Jehovas vitner, fikk hun lære om Guds Ords praktiske prinsipper og om den nye tingenes ordning, som Gud skal innføre på jorden. Dette forandret hele hennes liv. Hun sa: «Jeg forstår nå at hele denne ’hippie’-verdenen med dens narkotiske midler bare var en felle Satan hadde satt opp for å ødelegge oss unge.» I stedet for å drive omkring uten mål og uten håp har hun nå fått noe å leve for.

Vi ser således at det finnes unge mennesker som har fått noe å leve for — verdier som de kan tro på, og som gir deres liv mening. De har nå gode prinsipper som de kan følge, kjærlige venner og en strålende framtid foran seg.