Et forvirret gudsbegrep
DET hersker i vår tid stor forvirring med hensyn til Gud. De fleste mennesker sier at de tror at Gud er til, men deres oppfatning av ham er vanligvis nokså uklar. Det er i stor utstrekning det kirkesamfunnene lærer, som har skylden for dette.
Teologen G. H. Boobyer innrømmer åpent dette og sier:
«Finner vi ikke at den ortodokse læren om Kristi person er en kilde til stor forvirring hos søkende ikke-kristne og hos mang en troende kristen som blir undervist i denne læren? ’Sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen’ og ’på samme tid fullkommen Gud og fullkomment menneske, sann Gud og sant menneske’ således lyder de kjente ord . . . Er vi ikke nødt til å innrømme at for mange intelligente lekmenn virker dette som ren og skjær mystisisme?» — Bulletin of the John Rylands Library, våren 1968, side 248.
Professor N. Leroy Norquist, som er knyttet til et luthersk presteseminar, har gjort den samme iakttagelse. Han skriver i The Lutheran: «Hvis en mann som aldri før hadde hørt hva de kristne tror på, plutselig befant seg midt i en luthersk menighet samlet til gudstjeneste en søndag formiddag, ville han bli fullstendig forvirret.»
Hva mener du? Synes også du at kirkens lære om Gud er forvirrende? Hvilken oppfatning har du av Gud? Stemmer den overens med det som den religiøse organisasjon du tilhører, lærer?
Kirkesamfunnenes gudsbegrep
Det er en kjensgjerning at mange mennesker i vår tid ikke vet hva deres kirkesamfunn lærer om Gud. En har lagt merke til at det i mange kirker blir sagt svært lite om ham. Tidsskriftet Ladies’ Home Journal for mars 1969 hadde for eksempel følgende overskrift på forsiden: «TUSEN KVINNER MELDER: ’EN KAN IKKE FINNE GUD I KIRKEN LENGER!’» Og et medlem av den kongregasjonalistiske kirke i Claremont i California sa til og med: «Plakater med teksten GUD ER DØD er hengt opp i vårt møtelokale for eldre ektepar.»
Det er tydelig at kirkesamfunnene ikke har klart sin oppgave hva det å undervise sine tilhengere om Gud angår. En av de viktigste årsakene til det er, som de selv innrømmer, deres forvirrende gudsbegrep. Hva går så deres lære om Gud ut på?
Den går ut på at Gud er ’tre personer i én’. Alle større kirkesamfunn i kristenheten, deriblant den romersk-katolske kirke, har denne læren. Og i betingelsene for medlemskap i Kirkenes verdensråd, som representerer 237 kirkesamfunn, heter det: «Kirkenes verdensråd er en sammenslutning av kirker som i overensstemmelse med Bibelen bekjenner Herren Jesus Kristus som Gud og Frelser, og som derfor sammen bestreber seg på å oppfylle sitt felles kall til ære for den ene Gud, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd.»
De religiøse organisasjoner som det store flertall av menneskene i kristenheten tilhører, hevder således at «Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd», selv om de er tre, bare er «én Gud». Har du den samme oppfatning av Gud? Forstår du virkelig denne læren?
Kan du forklare for andre hva du tror?
Hvis noen ba deg om å forklare denne oppfatning, kunne du da gjøre det? Ifølge professor Norquist ville kanskje en som besøkte kirken, si til et av kirkemedlemmene:
«Dere sier at Faderen er Gud, at Sønnen er Gud, og at den Hellige Ånd er Gud, og likevel forsøker dere å fortelle meg at dere ikke tror på tre guder, men på én Gud. Mener dere at deres Gud har to eller kanskje tre ansikter, at han alltid er den samme, men opptrer forskjellig overfor forskjellige slags mennesker, viser forskjellige ansikter i forskjellige situasjoner?»
Hvis du som medlem av kirken skulle svare på dette spørsmålet, hva ville du da si? Ville du kunne gi et tilfredsstillende svar?
Folk ønsker en forklaring. For at en person skal ha et grunnlag for å tro, må han få sine spørsmål besvart på en tilfredsstillende måte. I Guds Ord får de kristne følgende formaning: «Vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» (1 Pet. 3: 15) Men lar det seg gjøre å forklare hvordan Gud kan være tre personer, men likevel bare én Gud? Kan du forklare det?
Legg merke til hva teologen Norquist sier til slutt:
«Vi må innrømme at vi ikke kan forklare denne læren. Treenighetslæren kan ikke ’forklares’ . . . De menn som utformet den, tok sikte på å bruke den som et redskap mot kjettere.
«I kampen mot kjetterne eksperimenterte de med ord, finpusset uttrykkene, inntil de hadde definert forholdet mellom de tre ’personer’ i treenigheten på en slik måte at de til slutt kunne si: ’Hvis du ikke tror på dette, er du ingen virkelig troende.’» — The Lutheran for 15. juni 1960, sidene 11 og 12.
Virker det ikke som om et eller annet er galt, når gudsbegrepet ikke kan forklares? Er det noe å undres over at det går så sterkt tilbake med religionssamfunnene, når deres lære om Gud er så forvirrende?
Hvordan trosbekjennelsene ble til
Hva menes det med at «de menn som utformet den, . . . eksperimenterte . . . med ord, finpusset uttrykkene, inntil de hadde definert forholdet mellom de tre ’personer’ i treenigheten»? Hvem var det som utformet denne læren?
Det var i virkeligheten menn innen kirken som levde etter at Jesus var død, som gjorde det. Disse mennene formulerte trosbekjennelser, og det var i disse trosbekjennelser at treenighetslæren ble utformet.
Har du kjennskap til disse trosbekjennelsene? Vet du hva de inneholder? Er deres innhold et solid grunnlag for troen?