Verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll
«Åndens frukt . . . er . . . selvkontroll.» — Gal. 5: 22, 23, NW.
1, 2. a) Hvordan kan en gi uttrykk for betydningen av det å vise selvkontroll? b) Hvordan blir betydningen av å vise selvkontroll understreket av det apostelen Paulus sier om dette?
HVOR viktig er det for de kristne å vise selvkontroll? Det er så viktig at det ikke kan understrekes sterkt nok. Ja, det ville i virkeligheten være passende å gjengi apostelen Paulus’ ord om kjærlighet og si: ’Om jeg taler med menneskers og englers tunger, om jeg eier profetisk gave og har all tro, og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, men ikke har selvkontroll, da gagner det meg intet.’ — 1 Kor. 13: 1—3.
2 Synes du dette er å legge for stor vekt på nødvendigheten av å vise selvkontroll? Legg da merke til apostelen Paulus’ vitnesbyrd. Ingen av Jesu Kristi etterfølgere viste større nidkjærhet og utholdt mer for det gode budskaps skyld enn Paulus gjorde, slik han selv forteller i 2 Korintierne 11: 22—33. Men hva sier ikke Paulus selv angående nødvendigheten av å vise selvkontroll til tross for at han på en så enestående måte hadde vist sin nidkjærhet og utholdenhet? «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» Kunne noe være mer sørgelig enn det å ha arbeidet så hardt og utholdt så mye og så oppdage at alt hadde vært forgjeves? Likevel kunne alt det Paulus hadde gjort, ha vært forgjeves hvis han hadde unnlatt å vise selvkontroll. — 1 Kor. 9: 27.
3, 4. a) Hvordan blir selvkontroll definert? b) Hvordan kan nødvendigheten av å vise selvkontroll illustreres?
3 Ja, det er meget viktig å vise selvkontroll. Hva er så selvkontroll? Ifølge Norsk Riksmålsordbok er selvkontroll det samme som selvbeherskelse, som defineres slik: «Det å beherske seg selv, ikke la sine affekter ell. lyster løpe av med seg; nøkternhet, måtehold (i nydelse, i utnyttelse av fordeler, makt ell. lign.).» Selvkontroll kan også defineres som «det å ha sine mentale og fysiske krefter, særlig sine tilbøyeligheter og følelser, under kontroll». I selve ordet ligger det naturligvis det at en må vise denne egenskapen når en blir utsatt for fristelser og press, og faren for at en skal handle uforstandig eller selvisk, er størst.
4 Verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll kan illustreres ved en bil. Bilens motor kan ha så lite som 35 eller så mye som 400 hestekrefter. Men like viktig som det er at motoren frambringer kraft, like viktig er det at denne kraften blir holdt under kontroll, for hvilken verdi ville bilen ha hvis en ikke kunne kontrollere farten eller bestemme hvilken retning den skulle kjøre i? Den ville være en dødbringende innretning.
5. Hvorfor er det nødvendig å vise selvkontroll?
5 Spørsmålet om selvkontroll oppstår fordi vi kan bruke de forskjellige gaver og evner som Jehova Gud har utstyrt oss med, både på en urett måte og på en rett, forstandig og kjærlig måte. Grunnen til det er at vi ikke er underlagt instinkter, slik som dyrene, men er skapninger med en fri vilje og skapt i Guds bilde og etter hans lignelse. Akkurat som kreftene i det livløse skaperverk, for eksempel tornadoer, orkaner, tidevannsbølger og lyn, kan forårsake stor skade hvis de ikke blir holdt under kontroll, kan de mentale, følelsesmessige og fysiske krefter som Skaperen har utstyrt oss med, forårsake stor skade hvis de ikke blir holdt under kontroll. — Ordspr. 25: 28.
Skade forårsaket på grunn av mangel på selvkontroll
6. Nevn noen av de skadelige følger mangel på selvkontroll har fått.
6 Når vi ser oss omkring i dag eller undersøker historien, finner vi mange eksempler på menn og kvinner og særlig ungdommer som har unnlatt å vise selvkontroll, og vi legger merke til hvilke skadelige følger det har fått. De sjokkerende meldinger om massemord som er blitt brakt i aviser, radio og fjernsyn, forteller om personer som ikke har klart å holde en sterk trang til å gi uttrykk for hat eller skuffelse under kontroll. Mangel på selvkontroll ligger også til grunn for økningen i kjønnssykdommene og stigningen i antall barn født utenfor ekteskap, for ikke å snakke om alle de ulykkelige ekteskap som ender med separasjon og skilsmisse. Det sies at under den første verdenskrig var det flere soldater som ble gjort kampudyktige på grunn av kjønnssykdommer enn på grunn av fiendens kuler, og i en rapport angående krigen i Vietnam ble det sagt at over 25 prosent av soldatene hadde pådratt seg en eller annen kjønnssykdom. Og er vel en slik ting som drukkenskap noe annet enn et resultat av mangel på selvkontroll med hensyn til det å nyte alkoholholdige drikker? Medisinsk forskning har gang på gang slått fast at ulykker inntreffer på grunn av uforsiktighet som blir utvist av «personer som handler etter plutselige innskytelser» — personer som mangler selvkontroll.
7, 8. a) Hvordan viste Eva og Kain mangel på selvkontroll? Hvilke andre eksempler har vi i Bibelen på personer som viste mangel på selvkontroll?
7 Bibelen inneholder mange advarende eksempler på hvilke skadelige følger det får å unnlate å vise selvkontroll. En kan si at Eva var en av de første som gjorde det. Hun «så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene, og at det var et prektig tre», men i stedet for å vise selvkontroll ga hun etter for fristelsen og tok av frukten. (1 Mos. 2: 16, 17; 3: 2—6) Kain ble advart mot å la vreden ta overhånd og oppfordret til å sørge for å få kontroll over den. Han unnlot imidlertid å vise selvkontroll og slo sin bror i hjel. Han mistet håpet om å oppnå evig liv og ble den første av en lang rekke mordere, som alle er blitt mordere fordi de manglet selvkontroll. — 1 Mos. 4: 5—7; 1 Joh. 3: 12.
8 Da Lot og hans familie flyktet ut av byen Sodoma, som var dømt til undergang, måtte de vise selvkontroll for å kunne adlyde Guds påbud om ikke å se seg tilbake. Lots hustru unnlot å vise en slik selvkontroll og mistet livet. Jesus nevnte henne som et advarende eksempel for sine etterfølgere. (1 Mos. 19: 17, 26; Luk. 17: 32) På sitt dødsleie ga Jakob sin førstefødte sønn, Ruben, en kraftig irettesettelse fordi han hadde unnlatt å vise selvkontroll. Ruben hadde tydeligvis latt seg friste av en av sin fars medhustruer. Han ’bruste over som vannet’ og vanhelliget sin fars leie. (1 Mos. 49: 3, 4) Kong Saul mistet sitt kongedømme fordi han ble utålmodig og unnlot å vise selvkontroll. Da landet var i en vanskelig situasjon, ventet han ikke på profeten Samuel, men frambar selv et offer. (1 Sam. 13: 8—14) Noen av Jehovas mest trofaste tjenere har vært oppe i situasjoner da de har unnlatt å vise selvkontroll, noe de senere har angret dypt. Det framgår tydelig av alle slike advarende eksempler hvor nødvendig det er å vise selvkontroll. — 1 Mos. 9: 20, 21; 4 Mos. 20: 7—13; 2 Sam. 11: 1—12: 15.
Eksempler på selvkontroll
9, 10. Hvem har i første rekke vist selvkontroll, og på hvilke måter har han gjort det?
9 For å styrke vår beslutning om å vise selvkontroll inneholder Guds Ord imidlertid også mange gode eksempler, og det største av dem alle er ingen ringere enn Jehova Gud selv. Viser Jehova Gud selvkontroll? Ja, han sier selv følgende: «Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt meg tilbake [fortsatte å utvise selvkontroll, NW].» (Es. 42: 14) Det utro Israel fortjente å bli straffet straks, men Jehova viste selvkontroll. Mange mennesker som ikke kjenner Jehovas egenskaper og hensikter, klager over at han tillater ondskap og lidelser. De forstår ikke at det at han tillater dette — noe han gjør på grunn av sin enestående visdom og kjærlighet — krever stor selvkontroll fra hans side. Hvordan det?
10 Jehova Gud har ubegrensede krefter til sin rådighet. Han kan bruke dem på en hvilken som helst måte og til en hvilken som helst tid som måtte passe ham. Men han gjør bare bruk av disse kreftene på en rettferdig, forstandig og kjærlig måte. Han er langmodig, sen til vrede, slik hans Ord sier. Viser ikke nettopp det at han er sen til vrede, at han har sin rettferdige harme under kontroll? (Sl. 103: 8; 145: 8; Jer. 15: 15; Joel 2: 13; Jon. 4: 2; Nah. 1: 3, NW) Han ventet 120 år før han utslettet de onde menneskene på Noahs tid, og han ventet flere hundre år før han til slutt fullbyrdet dommen over det utro Israel i år 607 f. Kr. (1 Mos. 6: 3; 2 Krøn. 36: 15, 16) Satan og hans demoner og deres jordiske håndlangere og lydige slaver krenker til stadighet Jehovas rettferdighet. De ringeakter hans autoritet og vanærer ham ved sin gudsbespottelse og baktalelse og opprørske handlemåte. Jehova Gud har følelser, slik Bibelen viser. Blir han ikke opprørt over slike ting? Jo, det gjør han. Likevel har han tålt det i tusener av år; han har vist selvkontroll på grunn av sin store visdom og kjærlighet.
11. Hvordan viste Jesus selvkontroll?
11 Jesus Kristus, Guds Sønn, er uten tvil det største eksempel på et menneske som har vist selvkontroll. Ikke på noe tidspunkt mens han utførte sin tjeneste på jorden, mistet han selvbeherskelsen. Han talte eller handlet aldri ubesindig eller overilt. «Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led.» (1 Pet. 2: 23) Dette var noe som krevde selvkontroll. I Matteus 27: 13, 14 leser vi: «Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vitner imot deg? Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg storlig.» Dette var høyst usedvanlig. Men Jehovas profet hadde forutsagt angående Jesus Kristus at ’han ikke ville opplate sin munn’ når han ble tatt i forhør, og Jesus behersket seg derfor og sa ikke et ord, trass i alle de falske anklager som ble rettet imot ham. Jesus ga oss således et enestående, ja, et fullkomment eksempel på selvkontroll, som vi bør forsøke å etterligne, særlig når vi blir utsatt for press, for eksempel når vi står overfor verdslige myndigheter. — Es. 53: 7.
12—14. Hvilket eksempel på selvkontroll satte Josef? Gideon? kong Saul? Daniel og hans tre venner?
12 Noe som oppmuntrer oss til å forsøke å etterligne Jesus Kristus, er også de enestående eksempler på selvkontroll som ufullkomne og skrøpelige tjenere for Jehova har satt, og som det berettes om flere steder i Guds Ord. Hvilket fint eksempel på det å vise selvkontroll satte for eksempel ikke Josef da han ble fristet av Potifars hustru! (1 Mos. 39: 7—20) Et annet fint eksempel fra gammel tid på det å vise selvkontroll ble satt av dommeren Gideon. Etter at han hadde seiret over midianittene, ble han stilt overfor de misunnelige efra’imittene, som forsøkte å få i stand en trette med ham ved å rette falske anklager mot ham. I seierens rus kunne Gideon lett ha mistet besinnelsen og gitt dem svar på tiltale, noe som kunne ha resultert i et blodig oppgjør blant israelittene. Men det gjorde han ikke. Han viste selvkontroll og roste dem på en taktfull måte, noe som fikk dem til å dra sin vei i fred. Han valgte sine ord med forstand og lot seg ikke lede av sine følelser. — Dom. 8: 1—3.
13 Kong Saul la til å begynne med gode egenskaper for dagen, selv om han senere mistet sitt kongedømme fordi han unnlot å vise selvkontroll, slik vi allerede har vært inne på. Da han nettopp var blitt valgt til konge, var det noen «ugudelige mennesker» som ringeaktet ham og sa: «Hva hjelp skal denne kunne gi oss?», og de unnlot å komme med gaver til ham som en anerkjennelse av at det var Jehova Gud som hadde gjort ham til konge over dem. Saul kunne ha tatt anstøt av deres oppførsel og gitt dem en kraftig irettesettelse, ja, han kunne ha truffet strenge tiltak mot dem, men det gjorde han ikke; han viste selvkontroll: «Han lot som han ikke merket det.» Hvor forstandig er det ikke at en forholder seg taus når en blir utfordret! — 1 Sam. 10: 27.
14 Andre som kan nevnes i denne forbindelse, er Daniel og hans tre unge venner. Etter at de var blitt ført som fanger til Babylon, ble det på kongens befaling satt kostelig mat og drikke fram for dem. Men til tross for at alle de andre fangene og alle babylonierne gjorde seg til gode med slik mat, viste Daniel og hans tre venner selvkontroll og nektet å spise noe av dette, fordi det ifølge Moseloven var urent. Jehova velsignet dem rikelig fordi de således viste selvkontroll. Han ga dem en slik kunnskap og forstand at de overgikk alle kongens vise menn. Det at de viste selvkontroll, styrket dem uten tvil, slik at de da de ble utsatt for større prøver, alle fire var i stand til å bli stående, til å bevare sin ulastelighet. — Dan. 1: 8—20; 3: 16—30; 6: 5—29.
Nødvendig med selvkontroll når det gjelder mat og drikke
15—17. a) Hvilken kjensgjerning angående de kristne forplikter dem til å vise selvkontroll? b) Hvilke kjensgjerninger, grunner og skriftsteder viser at det er nødvendig å vise selvkontroll når det gjelder mat og drikke?
15 Det er mange tvingende grunner til at de kristne bør vise selvkontroll, og en av dem er det at de er forvaltere. Ettersom de har innvigd seg til Jehova Gud, er de blitt forvaltere, ikke bare av sine privilegier og evner, men også av sin tid, sine midler og sine krefter. Hvis de skal kunne ta seg av sin oppgave som forvaltere på rette måte, må de vise selvkontroll når det gjelder mat og drikke. Det er tydelig at drankeren og fråtseren, som mangler selvkontroll, ikke bare sløser med sine penger, men også med sin tid og sine krefter. (Ordspr. 23: 20, 21) Det er imidlertid en misforståelse å trekke den slutning at så lenge vi ikke går til en slik ytterlighet at vi blir en dranker eller en fråtser, viser vi tilstrekkelig selvkontroll når det gjelder det å spise og drikke. Det er ikke så sikkert at vi gjør det. En person er kanskje ikke drukken, men likevel kan han ha tatt til seg for mye hvis han begynner å bli snakkesalig eller søvnig. En behøver heller ikke å ha spist så mye at det kan betegnes som fråtseri, men likevel kan en ha spist for mye hvis det gjør en dorsk eller døsig. Det avhenger av anledningen.
16 At det er nødvendig å vise selvkontroll når det gjelder mat og drikke, framgår av følgende formaning: «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) De kristne lever ikke for å spise, som om bordets gleder skulle være det beste i livet, for det er det ikke. De kristne bør være villige til å tilsidesette bordets gleder for det gode budskaps skyld. Det beste for kroppen er at en spiser enkel mat og er måteholden. Det er også det mest økonomiske. De kristne bør ikke undervurdere betydningen av dette, for moderate spisevaner kan ofte være avgjørende for hvorvidt en skal kunne fortsette i heltidstjenesten. Vi får følgende forstandige råd: «Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøye akte på hvem du har for deg, og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.» — Ordspr. 23: 1, 2.
17 De kristne bør være villige til å vise selvkontroll ved bordet av hensyn til Rikets interesser og velsignelser. Hvor stort utbytte vil vi for eksempel ha av et bibelsk foredrag, hvis vi er døsige fordi vi nettopp har spist et større måltid? Vi ønsker ikke å være blant dem «hvis gud er buken», og som er slaver av «sin egen buk», gjør vi vel? Hvor passende er ikke Jesu ord: «Gi akt på dere selv, slik at deres hjerte aldri blir nedtynget av overdreven nytelse av mat og drikke og av livets bekymringer, så den dag kommer plutselig over dere som en snare»! Å vise selvkontroll når det gjelder mat og drikke, er en del av den gudhengivenhet som er nyttig til alt, både i det liv som nå er — noen leger mener at så å si alle vår tids nedbrytende sykdommer skyldes overernæring — og i det liv som skal komme. — Fil. 3: 19; Rom. 16: 18; Luk. 21: 34, 35; 1 Tim. 4: 8, NW.
18. På hvilke to måter hjelper selvkontroll når det gjelder mat og drikke, oss til å holde våre følelser under kontroll?
18 Det å vise selvkontroll ved bordet hjelper oss dessuten til å vise selvkontroll med hensyn til våre følelser, og det på to måter. For det første hjelper det at vi viser selvkontroll på ett område, oss til å vise selvkontroll på andre områder. En kristen forkynner som var svært glad i peanøtter, sa at han gikk rundt med en pose peanøtter i lommen, men spiste ikke av dem. Han gjorde dette for å framelske selvkontroll. Ved således å beherske sin lyst til peanøtter ble han hjulpet til å vise selvkontroll også når det gjaldt andre ting. Og for det annet, jo mer måteholden en mann er i sine spisevaner, jo mer sannsynlig er det at han vil bli mindre plaget av sterke lidenskapelige følelser, et annet område hvor det er nødvendig å vise selvkontroll.
Nødvendig å vise selvkontroll i forholdet mellom kjønnene
19. a) Hva kan sies å representere den største utfordring til vår selvkontroll, og hvilke kjensgjerninger bekrefter dette? b) Hvorfor er det slik, og hvorfor er dette likevel et uttrykk for Jehovas kjærlighet?
19 Det er også nødvendig å vise selvkontroll i ens forhold til dem som tilhører det annet kjønn. Dette er noe som er enda mer nødvendig og enda vanskeligere enn det å vise selvkontroll når det gjelder mat og drikke, og det å unnlate å gjøre dette kan dessuten få langt mer alvorlige konsekvenser. Det kan sies at forholdet mellom kjønnene representerer den største utfordring til vår selvkontroll. Hvert år er det verden over bokstavelig talt tusenvis av innvigde kristne som blir utstøtt av den kristne menighet fordi de har oppført seg overfor det annet kjønn på en måte som ikke sømmer seg for kristne. Grunnen til dette er lett å forstå når vi tenker nærmere over tingene. Jehova Gud befalte ikke bare den første mann og kvinne at de skulle være fruktbare og bli mange, men han sørget også for en sterk tiltrekningskraft mellom kjønnene, slik at det aldri ville være fare for at menneskeslekten skulle dø ut, fordi menneskene på grunn av de byrder som følger med det å stifte familie, unnlot å gjøre bruk av sin forplantningsevne. Dette er dessuten enda et bevis på Jehova Guds store kjærlighet, for han gjorde tiltrekningen mellom kjønnene til noe menneskene ville ha stor glede av. Han gjorde det således mulig for alle, uansett hvor beskjedne forhold de lever under, å kunne glede seg over en av livets største velsignelser. Hverken spesielle evner eller stor rikdom spiller noen rolle i denne forbindelse. — 1 Mos. 1: 26—28; 2: 18—24.
20, 21. a) Hvorfor har Jehova Gud gitt lover angående kjønnslivet? b) Hva sier Guds Ord om dem som bryter hans lover i denne forbindelse?
20 Men da Skaperen lot menneskene få denne gaven, påla han dem i sin visdom og rettferdighet, som rimelig er, visse restriksjoner, ikke for å være egenmektig, men til gagn for menneskene, og da særlig til gagn for kvinnen, det svakere kar, og for det avkom som ville bli følgen av denne velsignelsen. Han har forbudt utukt og ekteskapsbrudd. Like lite som menneskets behov for mat og drikke gir mennesket rett til å stjele eller til å bli en fråtser eller en dranker, like lite gir forplantningsevnen menneskene rett til å utøve den på en hvilken som helst måte det måtte passe dem, uten å ta hensyn til Guds lover eller de følger det kan få for dem selv eller andre. Det blir derfor krevd av oss at vi viser selvkontroll hva dette angår, både i tanke, ord og handling. Det er derfor Guds Ord kommer med følgende formaning til ektemenn: «Drikk av din egen brønn, drikk rennende vann av din egen kilde!» — Ordspr. 5: 15—23.
21 Det å vekke kjønnsdriften og få den tilfredsstilt er en ytterst behagelig følelse, og derfor har den falne menneskeslekt en sterk tilbøyelighet til å hengi seg til det. Men hvis ikke det blir praktisert bare innen ekteskapet, blir det i Bibelen stemplet som «kjødets gjerninger . . . utukt, urenhet, skamløshet», ting som avskjærer en fra å oppnå Guds rikes velsignelser, slik vi leser: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, . . . For . . . ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» — Gal. 5: 19—21; Ef. 5: 3, 5.
22. Hvilken bibelsk formaning blir gitt til menn og kvinner angående forholdet mellom kjønnene, og hva viser dette?
22 Ettersom ufullkomne mennesker ser ut til å ha en tilbøyelighet til å finne glede i å forføre andre, bør kristne menn være forsiktige og vise selvkontroll både i deres tale og handlinger, slik at de ikke vekker urene tanker hos noen av det annet kjønn. Kristne kvinner må på den annen side passe på at de ’pryder seg med sømmelig kledning, i tukt og ære’. Akkurat som mandighet virker tiltalende på kvinner, virker kvinnelighet tiltalende på menn, men hvis det ikke er forbundet med sømmelighet, kommer det noe urent inn i bildet. Miniskjørter kan neppe sies å være sømmelig påkledning. Jesu ord i Matteus 5: 28 berører også kvinner. Hvordan det? Kristne kvinner er forpliktet til ikke å kle seg på en utfordrende måte, ikke å forsøke å få menn til å stirre på dem, for derved å oppnå den tilfredsstillelse å vite at de er i stand til å spille på deres følelser. Når menn gjør seg skyldig i det som Jesus nevnte her, er det ikke bare de selv som begår en synd, men det kan også føre til at de blir årsak til at kvinnen gjør det. Det er derfor tydelig at både menn og kvinner i den kristne menighet må gjøre sin del hvis eldre kvinner skal bli behandlet «som mødre, unge som søstre, i all renhet». — 1 Tim. 2: 9; 5: 1, 2.
Selvkontroll på andre områder
23, 24. På hvilke andre områder må de kristne passe på å vise selvkontroll, og hvorfor?
23 Skaperen påla ikke dyrene å vise selvkontroll. Når de følger sine instinkter, har de det bra, lever så lenge det var meningen at de skulle leve, og tjener Guds hensikt med dem. Men det er annerledes med menneskene. Gud utstyrte menneskene med forstand, med samvittighet og viljestyrke, ting som imidlertid er blitt svekket etter fallet i Eden. Det er derfor nødvendig for ufullkomne mennesker å fortsette å tukte seg selv, slik at de ikke går til ytterligheter når det gjelder noe som de finner behag i. Det er således ikke i seg selv noe galt med atspredelser, med sport, hobbyer og lignende, HVIS slike ting blir holdt under kontroll og inntar den rette plass i ens liv, HVIS de blir utøvd med måte. Men hvis en har vanskelig for å vise måtehold når det gjelder slike ting, enten det nå dreier seg om en hobby eller om det å se på fjernsyn, er det bedre at en slutter fullstendig med det, enn at det skal bli en snare for en. — Mark. 9: 43—48.
24 Det samme gjelder ens verdslige arbeid. Det kan være at det er ganske interessant, eller at en synes en har noe igjen for det på grunn av de pengene en tjener, eller på grunn av andre fordeler. Slike faktorer kan få en mann til å arbeide for mye, til å unnlate å vise selvkontroll. Det hender ofte at en mann som handler på den måten, blir offer for høyt blodtrykk og får hjerteanfall. Det er også mange mennesker som ikke er i stand til å vise selvkontroll når det gjelder det å skaffe seg materielle ting. De lar seg lett overtale av ivrige selgere, som får dem til å gjøre uforstandige innkjøp, og setter seg derved i gjeld.
25. Hva er vi blitt gjort oppmerksom på i denne artikkelen angående verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll?
25 Verdien og nødvendigheten av å vise selvkontroll kan i sannhet ikke understrekes sterkt nok. Hvis vi ikke legger selvkontroll for dagen, kan det være at all vår kristne virksomhet vil vise seg å ha vært forgjeves. Det var mangel på selvkontroll som førte til at menneskeslekten kom inn på den vei som fører til synd og død, og mangel på selvkontroll har også fått mange av Jehovas tjenere til å falle og brakt dem stor sorg. Men det er mulig å vise selvkontroll, noe som framgår av de mange eksempler på dette som vi finner i Bibelen. Særlig når det gjelder slike ting som vi finner glede i, for eksempel mat og drikke, sex og atspredelser, er det nødvendig at vi viser selvkontroll, hvis vi ønsker å gjøre det som er forstandig, kjærlig og rett.
[Bilde på side 556]
Nødvendigheten av å vise selvkontroll kan illustreres ved en bil. Det er ikke bare nødvendig at den har en motor som frambringer kraft, men denne kraften må holdes under kontroll hvis en skal kunne kontrollere farten og retningen
[Bilde på side 557]
Vannflommen er et eksempel på Guds selvkontroll. Han ventet 120 år før han utslettet den onde generasjon som levde da
[Bilde på side 558]
Daniel og hans tre venner viste selvkontroll ved å nekte å spise av kongens kostelige mat. Jehova velsignet dem for dette