Spørsmål fra leserne

● Hvordan kan en ved å være vennlig mot sin fiende ’sanke gloende kull på hans hode’, slik det blir uttrykt i Ordspråkene 25: 21, 22? — USA.

Ordspråkene 25: 21, 22 lyder: «Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke! For da sanker du gloende kull på hans hode, og [Jehova] skal gjengjelde deg det.»

Tanken i dette rådet, at vi skal gjøre godt mot våre fiender, blir framholdt mange steder i Bibelen. Moseloven krevde følgende: «Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått seg vill, da skal du føre dem tilbake til ham. Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt deg for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.» — 2 Mos. 23: 5.

I tråd med dette formaner Jesus Kristus oss: «Elsk eders fiender . . . og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn.» Apostelen Paulus skrev likeledes: «Velsign dem som forfølger eder: velsign, og forbann ikke!» — Matt. 5: 44, 45; Rom. 12: 14.

Men synes ikke uttalelsen i Ordspråkene 25: 22, «da sanker du gloende kull på hans hode», å stå i motsetning til den vennlige innstilling som vers 21 oppfordrer oss til å ha? Nei, vi bør ikke trekke en slik slutning, for disse ordene ble skrevet av en vis mann, og han skrev dem dessuten under inspirasjon, under ledelse av Jehovas hellige ånd. Det må derfor være en fornuftig mening med dem.

Det er meget sannsynlig at denne billedlige uttrykksmåten har sin opprinnelse i den måten en smeltet metaller på i oldtiden. I smelteovnen var det underst et lag med glødende kull som malmen ble lagt på, og over malmen var det også et lag med glødende kull. Kullet over malmen bidro til å myke den opp og dermed også til å skille metallet fra slagget. Hvis en gjør godt mot en fiende som er i nød, noe han sannsynligvis vil sette pris på, kan en altså ha håp om at han vil bli bløtgjort, få dårlig samvittighet og føle seg skamfull, noe som kanskje også kan få fram det gode som er i ham.

At hensikten med å sanke gloende kull på vår fiendes hode ikke er å skade ham, men å hjelpe ham, framgår tydelig av det apostelen Paulus sier like etter at han har sitert dette ordspråket. Vi leser: «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» — Rom. 12: 20, 21.

Men sett at det gloende kull vi sanker på var fiendes hode, ikke bløtgjør hans hjerte — hva da? Da kan vi finne trøst og tilfredsstillelse i å tenke på det som står til slutt i Ordspråkene 25: 22: «[Jehova] skal gjengjelde deg det [lønne deg for det, UGT].» Dette løftet viser i seg selv at hensikten med å sanke gloende kull på fiendens hode ikke er å skade ham eller gjøre ham utilpass. Hvis vi gjør det som er edelt og rett, kan vi være forvisset om at Jehova Gud ser det og i sin tid vil belønne oss for det, uansett om andre verdsetter det eller ikke, eller om vi personlig i øyeblikket har noe igjen for det eller ikke. Og er det ikke ham vi tjener og søker å behage?