Din samvittighet overfor Jehova
«Ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet.» — 1 Pet. 3: 21, NW.
1. a) Hvilke viktige ting vet de som er disipler? b) Hvilken beslutning har de truffet? c) Hvorfor er dåpen et av de første skritt en tar i lydighet mot Guds krav?
DISIPLER er mennesker som har fått undervisning. De vet derfor hva Jesus befalte. De vet hva som ventes av dem med hensyn til Jehovas kristne organisasjons moralnormer, og de kjenner de bibelske forpliktelser og krav i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap om Jehovas rike, som Bibelen inneholder. En treffer sin beslutning og innvier seg før innvielsen blir symbolisert ved vanndåpen. Dåpen er derfor et av de første skritt i lydighet mot Guds krav de som er skikket til å bli døpt, tar. Ved å symbolisere sin innvielse på denne måten frambærer disippelen en bønn til Gud om å komme i et godt, nært forhold til ham.
2, 3. Hvilken bønn frambærer disippelen til Gud ved dåpen?
2 «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens . . . navn.» (Matt. 28: 19, NW) Denne befalingen viser at en disippel som blir døpt på rette måte, kommer i et nært forhold til Jehova. Som vi har sett, symboliserer ikke dåpen «avleggelsen av kjødets urenhet». Den er ikke et bilde på det som blir omtalt i i Johannes 1: 7 og Åpenbaringen 1: 5, nemlig at våre synder blir vasket bort i Jesu Kristi blod. Nei, vanndåpen er et uttrykk for «bønnen til Gud om en god samvittighet». «Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd, hvori noen få mennesker, nemlig åtte sjeler, ble ført trygt gjennom vannet. Det som svarer til dette, frelser også nå dere, nemlig dåpen (ikke avleggelsen av kjødets urenhet, men bønnen til Gud om en god samvittighet), ved Jesu Kristi oppstandelse.» (1 Pet. 3: 20, 21, NW) Da Peter sa at den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid fikk ham til å tenke på vanndåpen, viste han at det at Noah og hans familie gikk inn i arken, var et forbilde på vanndåpen, som han hadde fått befaling om å utføre. Men hvordan kan den sies å være en ’bønn til Gud om en god samvittighet’?
3 Det er en bønn vi frambærer til Gud ved å framstille oss for ham idet vi helt og fullt innvier oss til ham gjennom Jesus Kristus. Angående dette sier dr. A. T. Robertson i Word Pictures in the New Testament, bind 6: «Dette kan være betydningen her, det vil si, en erklæring om at en er vigslet til Gud etter en forespørsel, etter at en har angret og vendt seg til Gud, og nå kommer med denne offentlige tilkjennegivelse av dette ved hjelp av dåpen (symbolet på den forandring som allerede har funnet sted i hjertet).»
4. Hvilken forandring foretar disippelen for å oppnå en god samvittighet?
4 Hvis du er en disippel, har du en gang hatt en dårlig samvittighet overfor Gud, men nå, etter at du har tatt imot det gode budskap om frelse, Ønsker du å ha en god samvittighet overfor ham, og du frambærer derfor en bønn til Gud om en god samvittighet ved å framstille deg for ham fullstendig innvigd. «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje.» (1 Pet. 3: 21—4: 6) Når vi innvier oss, frambærer vi en bønn til Gud om en god samvittighet, og etter vår innvielse blir vår bønn fullendt ved vanndåpen. Vi symboliserer altså vår innvielse ved vanndåpen og oppnår den gode samvittighet vi har bedt om. Ved hele denne ordningen med dåpen avskjærer Gud oss fra eller utfrir oss av denne syndige, samvittighetsløse, dødsdømte menneskeverden. Ønsker du å ha en god samvittighet overfor Gud? Tror du at du kan ha det uten å innvie deg til ham og la deg døpe i vann?
5. Hva er det første navn disippelen blir døpt i? Hvorfor blir han døpt i dette navnet?
5 Dette viser at disippelen kommer i et nært forhold til Jehova, og hans navn er det første navn disippelen blir døpt i. Den innvigde må anerkjenne at Gud er en far, en bibelsk kjensgjerning som mange religionssamfunn ikke godkjenner. Faderens navn må opphøyes. «Du alene har navnet [Jehova], den Høyeste over all jorden!» (Sl. 83: 19) «For hos deg er livets kilde.» — Sl. 36: 10.
Hvorfor i Sønnens navn?
6. a) Hvem har Sønnen fått sin myndighet fra? b) Hvorfor blir disippelen døpt i Sønnens navn?
6 Denne Far har en Sønn, som han elsker høyt. «Gå derfor og gjør disipler . . . idet dere døper dem i . . . Sønnens . . . navn.» (Matt. 28: 19, NW) Det er i hans fotspor vi må følge. Filippenserne 2: 9—11 sier om ham: «Derfor har og Gud høyt opphøyd ham og gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Ved å la seg døpe følger en det eksempel som denne Guds Sønn satte, og det er rett og riktig å følge ham, for som hans himmelske Far sier: «Se, til et vitne for folkeslag har jeg satt ham, til en fyrste og en hersker over folkeslag.» (Es. 55: 4) «Han [har] et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre.» (Åpb. 19: 16) «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» — 1 Tim. 2: 5.
7. a) Hva er Sønnen ansvarlig for? b) Hva viser disippelen ved dåpen at han anerkjenner?
7 Den frelse som vi håper på, og som han bevirker i egenskap av prest, avhenger av den store foranstaltning Jehova har truffet gjennom ham. Det var dette Paulus understreket da han skrev: «Han [ble] opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» (Heb. 5: 9, 10) Det at en blir døpt i denne opphøyde Sønnens navn, tilkjennegir derfor at en anerkjenner Sønnen, Kristus Jesus, og forstår at det er gjennom ham det er mulig for en å stå i et rett forhold til Jehova Gud. En bekjenner at Sønnen er herre, til Gud Faders ære. Det er innlysende at det ikke er det at vi blir vætet med vann, men Kristi offer som er grunnlaget for vår frelse og tilgivelse av våre synder. Vi anerkjenner derfor med glede Sønnens myndighet og stilling som yppersteprest.
8. Hva kreves av disippelen foruten at han skal ha kunnskap?
8 Som Sønnens etterfølgere må disiplene ikke bare kjenne Bibelens krav hva oppførsel og moral angår, men også leve etter dem. De må ha innrettet sitt liv i samsvar med Guds Ords høye normer i enhver henseende, og de må ha tatt fullstendig avstand fra framgangsmåter, religiøse oppfatninger og foretagender som er i strid med Bibelens prinsipper. Alle som har planer om å bli døpt, bør først tilegne seg nøyaktig kunnskap i det minste om Bibelens grunnleggende læresetninger. Dette er i harmoni med Jesu befaling om at menneskene først skulle gjøres til disipler og deretter døpes.
En aldri sviktende støtte
9. Hva er det tredje navn disippelen blir døpt i?
9 «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i . . . den hellige ånds navn.» (Matt. 28: 19, NW) Den hellige ånd er ikke noen person, men Jehova Guds virksomme kraft, som utfører hans vilje. Disiplene må ha Guds ånd for å kunne oppfylle sitt innvielsesløfte. Det var den hellige ånd Jesus hadde i tankene da han sa: «Jeg vil be Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, for at han kan være hos eder evinnelig, sannhetens Ånd.» (Joh. 14: 16, 17) Guds Ord, de kristnes veileder, blir omtalt som «Åndens sverd» (Ef. 6: 17), og Peter viste også at Bibelen og Guds ånd har nær tilknytning til hverandre: «Aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.» — 2 Pet. 1: 21.
10. a) Nevn noen av de ting som blir utrettet gjennom den hellige ånd. b) Hva vil det si å bli døpt i dens navn? c) Hva er tilgjengelig for nye disipler, og hvilken forbindelse har det med dåpen?
10 Guds ånd tilveiebringer Guds Ord, bevarer sannhetens Ord, åpenbarer det, gjør Guds tjenere i stand til å forstå det og gir Kristi Jesu etterfølgere kraft til å utføre Guds Ords tjeneste. (1 Kor. 2: 10) En som er blitt døpt på rette måte i den hellige ånds navn, må erkjenne at de kristne er forpliktet til å forkynne det gode budskap, og at de i egenskap av Ordets tjenere må være med på det verdensomfattende arbeidet med å gjøre andre mennesker til disipler og undervise dem. Dette betyr at de må samarbeide med Guds folks menighet og komme sammen med den. De må benytte seg av alle de fine tiltak som blir truffet gjennom den menighet som Guds ånd hviler over, tiltak som blir truffet med tanke på alle menighetens medlemmers åndelige ve og vel. Når en person tenker på å bli en disippel og kommer til det punkt da han vil innvie seg til Jehova, vil han sammen med tjenerne i menighetsorganisasjonen kunne gå gjennom publikasjonen «Ditt ord er en lykte for min fot». Denne opplysende publikasjonen, som er utgitt av Selskapet Vakttårnet, inneholder 80 punkter som redegjør for Bibelens grunnleggende læresetninger. Disse vil så bli gjennomgått, ett om gangen, slik at det er tydelig for alle, både den som ønsker å symbolisere sin innvielse, og de andre i den kristne menighet, at han forstår og verdsetter Guds Ords grunnleggende læresetninger.
11. Hvilken betydning har det at ånden er hellig?
11 Det er også viktig at en forstår at en blir døpt i den hellige ånds navn, at Guds Ord er blitt tilveiebrakt og bevart ved den hellige ånd, og at Guds ånd er hellig og ikke skriver seg fra demoner. Dette er nødvendig hvis en skal kunne følge dens veiledning og ikke motstå den.
12. Hvilke grunnleggende sannheter må disippelen kjenne?
12 Kristen oppførsel omfatter alle livets gjøremål, både i og utenfor hjemmet, og det er derfor nødvendig å gå igjennom hva Bibelen lærer om Riket, bønn, den kristne tjeneste i vår tid, menigheten, Guds og de kristnes fiender, Satan Djevelen, demonene, Harmageddon, sjelen, synden, oppstandelsen, rett oppførsel, moralsk renhet, blodets hellighet, teokratisk oppførsel i familiekretsen og den enkelte kristnes forhold til sine medtjenere og til folk i sin alminnelighet. En må også vite hvorfor en som har innvigd seg til Gud, bør bli døpt som et symbol på sin innvielse.
13. Hvilken oppfyllelse har Joel 3: 1, 2 fått, og hva viser det med hensyn til versene 3—5?
13 Når en blir døpt i den hellige ånds navn, får en også større forståelse av oppfyllelsen av profetien i Joel 3: 1, 2: «Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner; ja, endog over trellene og over trellkvinnene vil jeg i de dager utgyte min Ånd.» Joels profeti fikk først og delvis sin oppfyllelse på den første kristne menighet på pinsedagen, da Guds ånd ble utgytt over hans folk som hadde kommet sammen (Ap. gj. 2: 1—4), men den får en fullstendig oppfyllelse i vår tid. Det at Guds ånd som en siste oppfyllelse av profetien blir utgytt over Guds innvigde tjenere nå i «endens tid», utgjør en forsikring om at resten av Joels profeti vil bli oppfylt, og at den store, verdensomfattende organisasjon som er fiende av Jehova og hans rike, vil bli ødelagt. (Joel 3: 3—5; Dan. 12: 4) De som blir døpt, må forstå dette og tjene i harmoni med den hellige ånd, atskilt fra den verdensorganisasjon av mennesker som ikke er innvigd til Jehova.
En stor skare disipler
14. Anvend prinsippet i 1 Peter 4: 12—14 på den ’store skare’ som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, 10.
14 «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme monn som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» (1 Pet. 4: 12—14) Prinsippet i disse ordene, som ble rettet til den første kristne menighet, får også sin anvendelse på dem som blir gjort til disipler i vår tid. De trenger ikke å bli forundret. De forstår situasjonen. De ser hvordan Jehova går mot sine fiender. De benytter seg fullt ut av det privilegium å kunne be. De ber om Jehovas hjelp til å bevare sin ulastelighet og viser seg verdige til å være blant den store skare som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9, 10: «Deretter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som sto for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegreiner i sine hender; og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!»
15. Hva viser det at den ’store skare’ er mennesker som tilhører ’alle folk’, hva Jesu dåpsbefaling angår?
15 Det at de som tilhører den ’store skare’, tilhører ’alle folk’, viser at mennesker av alle folkeslag blir gjort til disipler, slik Jesus befalte. Den ’store skare’ som blir omtalt i Åpenbaringen, kapittel 7, består av innvigde, døpte Kristi disipler som har håp om å få leve i et jordisk paradis. Hvis du ønsker å bli en del av den begunstigede klassen, må du derfor bli en innvigd, døpt Kristi disippel.
16. Hvilke velsignelser oppnår den ’store skare’?
16 Innvigde disipler blir utsatt for forfølgelse fra Satan Djevelens og hans organisasjons side. Ved å bevare sin ulastelighet og holde ut i trengslene, ved trofast å fortsette å hylle Jehova Gud som den Høyeste og tilskrive ham og Lammet sin frelse, vil de som tilhører den ’store skare’, få overleve det nær forestående Harmageddon-slaget. De befinner seg i en høyst begunstiget stilling og kommer også til å gjøre det i framtiden. Deres enestående tro og trofasthet må i sannhet sies å være til stor velsignelse for dem! Den fører til frelse for dem!
17. Hvilket krav må disippelen oppfylle, og hvilken verdi har bønn i denne forbindelse?
17 En Jesu disippel er en som ikke bare lærer ordet, men som også blir i det. «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 8: 31, 32) For å kunne bevare sin ulastelighet må en be. En bør be om at Guds navn må bli helliget (Luk. 11: 2), om Guds rike (Luk. 11: 2), om at Guds vilje må skje (Matt. 6: 10; 26: 42), om de nødvendige materielle ting for hver dag (Luk. 11: 3), om tilgivelse (Luk. 11: 4; Dan. 9: 19), om å bli befridd fra den ondes fristelser (Matt. 6: 13, NW), om å lære Guds vilje å kjenne og få visdom og forstand (Fil. 1: 9; Jak. 1: 5; Sl. 119: 34) og om å få Guds ånd (Ap. gj. 8: 14, 15; Luk. 11: 13). En bør også be på det tidspunkt da en blir døpt. Jesus gjorde det. (Luk. 3: 21) Det vil hjelpe en til å legge Guds ånds frukt for dagen. — Gal. 5: 22.
Noen blir døpt om igjen
18. Forklar hvilke omstendigheter som kan ligge til grunn for at noen bør bli døpt om igjen.
18 Nå når undervisningsarbeidet pågår i alle land, blant alle slags mennesker, og rettferdselskende mennesker gir akt på budskapet om Jehovas opprettede rike, er det stadig nye disipler som ønsker å bli døpt i samsvar med Bibelens krav. Noen av disse er kanskje tidligere blitt døpt i forbindelse med en religiøs seremoni, enten ved stenking, ved øsing eller ved neddukking. Noen av dem har kanskje badet i Ganges eller på annen måte brukt vann i forbindelse med en religiøs seremoni. Noen kan ha blitt døpt i tilknytning til den teokratiske kristne menighet, men de har kanskje ikke studert boken «Ditt ord er en lykte for min fot» og ikke forstått spørsmålet om innvielse. Slike mennesker har kanskje lurt på om de nå bør bli døpt om igjen. Ja, de bør det hvis de ikke hadde foretatt en innvielse før de ble døpt, men nå er disipler og har kommet til kunnskap om Guds Ords sannhet og innvigd seg til å gjøre Jehovas vilje. De bør også bli døpt på nytt hvis deres tidligere dåp ikke besto i fullstendig neddukking og ikke ble foretatt av et innvigd kristent vitne for Jehova. Hvis en ikke har vært i overensstemmelse med Bibelen i denne henseende og ikke er blitt døpt som en disippel på gyldig måte, bør en derfor nå bli døpt med den kristne dåp i vitners nærvær som et bevis for at en har foretatt en personlig innvielse.
En glederik seremoni
19. Redegjør for den kristne dåpsseremoni.
19 På den tid da dåpen skal finne sted, kommer den nye disippelen sammen med andre i menigheten. Det vil være fint om en innvigd, døpt, kvalifisert Ordets tjener taler til forsamlingen, kanskje i cirka 20 minutter, og repeterer de viktigste punktene i forbindelse med innvielse og dåp. Dette gir dem som har foretatt en innvielse før de kom, en anledning til å svare på to ransakende spørsmål, noe de bør gjøre med hørbar stemme. Hvis de svarer bekreftende, viser det at de er kvalifiserte disipler, og at de bør bli døpt. Den talen som blir holdt, vil være åndelig oppbyggende. Den vil hjelpe alle til å komme i den rette sinnsstemning og henlede oppmerksomheten mot det som dåpen er et symbol på. Dåpskandidatene bør reise seg etter talen og svare høyt og tydelig på hvert av de to spørsmålene som foredragsholderen stiller.
20. Analysér de ransakende spørsmål som blir stilt dåpskandidatene.
20 De to spørsmålene, som ransaker hver enkelt kandidats hjerte og sinn, er: 1) Har du erkjent at du er en synder og trenger frelse fra Jehova Gud? Og har du erkjent at denne frelse kommer fra ham og gjennom gjenløseren, Kristus Jesus? 2) Har du på grunnlag av denne tro på Gud og på hans foranstaltning for frelse innvigd deg uforbeholdent til Jehova Gud for heretter å gjøre hans vilje, slik denne vilje blir åpenbart for deg gjennom Kristus Jesus og gjennom Guds Ord ved hjelp av den hellige ånd? De som med hørbar stemme svarer ja på disse to spørsmålene, slik at de andre som er til stede, er vitne til at de bekrefter at de har innvigd seg, kan med rette bli døpt.
21. Hvilken bønn blir frambåret til Jehova ved denne anledning?
21 Kandidatene bør bli stående når foredragsholderen deretter leder forsamlingen i bønn spesielt med tanke på kandidatene. Alle de tilstedeværende bør bøye sitt hode under bønnen, for den som leder bønnen, ber om Jehovas velsignelse over anledningen og spesielt over dem som skal bli døpt. Han ber om at Guds vilje må skje da og i tiden som kommer. Etter bønnen bør kandidatene få de nødvendige opplysninger om hvordan de kan komme til dåpsstedet.
22. a) Hva kan tjene som et passende dåpssted? b) Hva vil være en passende oppførsel ved en slik anledning?
22 De som skal døpe, som alle må være innvigde, døpte kristne Ordets tjenere og mannlige medlemmer av menigheten, de som skal bli døpt, både menn og kvinner, og andre som skal være med for å hjelpe til eller som iakttagere, begir seg så sammen til dåpsstedet. Det kan være en strand, en innsjø eller en elv, et svømmebasseng eller, hvis omstendighetene gjør det nødvendig, et mindre kar med vann. Det bør i alle tilfelle være stort nok til at fullstendig neddukking kan finne sted. Dette er en glederik og høytidelig og alvorlig anledning, og det vil ikke være passende at noen driver noen form for lek. Jesus ba da han skulle bli døpt. Vi vet at han ikke hoppet uti og tok seg en svømmetur eller på annen måte opptrådte upassende. Ved en slik anledning bør derfor ingen stupe ut i vannet og svømme omkring mens de venter på at kandidatene skal bli ferdige. Alle bør opptre på en sømmelig måte og huske hva det er som foregår, og grunnen til at det foregår, og på den måten hjelpe kandidatene til å gjøre det samme.
23, 24. Hvilken forbindelse har dåpen med ens ordinasjon?
23 Alle som blir døpt, bør merke seg og huske den dato dåpen finner sted. Dåpen skjer i lydighet mot den befaling Gud gir gjennom sitt Ord, og en kan derfor regne tidspunktet for dåpen som tidspunktet for ens kristne ordinasjon og henvise til det når det ved senere anledninger blir spørsmål etter det. Jehovas vitners menighet og Selskapet Vakttårnet betrakter denne datoen på den måten. Den dåp Jehovas vitner utfører, er for dem en gyldig ordinasjonsseremoni, og i enkelte land er den også ifølge loven anerkjent som det. Et av de beviser en kan ha for at en deretter er en trofast Ordets tjener, er det som apostelen Paulus omtalte som skussmålsbrev, nemlig mennesker som på grunn av ens anstrengelser som en disippel har innvigd seg til Jehova Gud og er blitt disipler. — 2 Kor. 3: 1—3.
24 Hvor passende er det ikke at dette emnet blir behandlet i alle Jehovas vitners kristne menigheter verden over! Hvor passende er det ikke at det på Jehovas kristne vitners stevner, det være seg områdestevner, seksjonsstevner eller nasjonale og internasjonale stevner, blir ordnet slik at nye disipler kan symbolisere sin innvielse ved den gudgitte seremoni som vanndåpen er!
25. a) Hvor gode er Jehovas krav? b) Hvilken forsikring utgjør dette for Jesu disipler?
25 De som begynner et liv som innvigde tjenere for Gud, kan se framtiden tillitsfullt i møte. De har truffet en forstandig avgjørelse, ettersom de har bestemt seg for å tjene ham som er livets kilde. De vet at uansett hvilken vei Bibelen stikker ut for dem, så er det den beste vei. Den vei Jehova Gud ønsker at hans folk skal gå på, er den beste vei. De kristne vet at det vil være til deres eget beste å rette seg etter de krav Gud stiller. De vet at det ikke er spørsmål om å gjøre noe bare fordi Bibelen krever det, mens en egentlig ville ha foretrukket å gjøre noe annet. Det er ikke spørsmål om å følge en bestemt handlemåte fordi Gud ønsker at en skal gjøre det, mens en egentlig ville foretrekke å følge en annen handlemåte. Guds vei er den beste. En må ikke følge denne veien bare fordi Jehova krever det, noe som ville være grunn nok. En kan gjøre det fordi en vet at det Jehova krever av en, alltid vil være til ens eget beste. Hvilken forsikring utgjør ikke det for nye disipler! Når menneskenes tanker er i strid med Guds Ord, vet vi med sikkerhet at Guds Ord har rett. Menneskenes tanker er gale når de er i strid med det. Hvor vidunderlig er det ikke å kunne være innvigde tjenere for en slik Gud som Jehova!
[Bilde på side 423]
Etter en tale om dåpen i Melbourne i Australia var det 347 dåpskandidater som reiste seg og besvarte to ransakende spørsmål