Barn som ble oppreist fra de døde

Denne artikkelen er skrevet spesielt med tanke på at foreldre skal lese den for sine barn

ER DET ikke godt å vite at det er noen som er glad i oss? Jo, det er vidunderlig å vite at det er noen som virkelig bryr seg om oss. Men vet du at det finnes en som er mer glad i oss enn noen her på jorden er? Det er Jehova Gud.

Hvor høyt elsker Jehova oss? Tenker han bare på oss mens vi lever, og glemmer oss når vi dør? Eller husker han oss virkelig? Bibelen sier at hverken ’død eller liv, hverken det som nå er, eller det som skal komme, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet’. — Rom. 8: 38, 39.

Gud glemmer altså ikke. Han husker dem som tjener ham, og han husker deres små barn også. Selv om de skulle dø, vil han gi dem liv igjen.

Da Guds Sønn, Jesus, var på jorden, viste han at Jehova har omsorg for små barn. Jesus tok seg tid til å snakke med barn om Gud. Han brukte til og med Guds kraft til å oppreise barn fra de døde! Har du lyst til å høre om hvordan Jesus oppreiste et barn i en familie?

Det var en mann som het Jairus. Han bodde sammen med sin hustru og deres 12 år gamle datter et lite stykke fra Gennesaret-sjøen. Faren og moren var veldig glad i datteren sin. Hun var deres eneste barn.

Du kan derfor sikkert tenke deg hvor bedrøvet de ble da datteren ble svært syk. De gjorde alt for at hun skulle bli bedre, men hun ble bare enda sykere. Jairus forsto at hun kom til å dø. Og det var ikke noe han eller legene kunne gjøre for å hjelpe henne.

Men kanskje Jesus kunne hjelpe henne. Jairus hadde hørt om denne enestående mannen og om hvordan han kunne helbrede folk. Jairus dro derfor av sted for å finne ham. Han fant Jesus ved Gennesaret-sjøen, hvor han holdt på med å undervise mange mennesker.

Jairus banet seg vei gjennom mengden og falt ned for Jesu føtter. Han sa til ham: ’Min datter er svært syk. Vær så snill og kom og hjelp henne!’

Jesus ble med Jairus med en gang. Og alle som hadde kommet for å se den store Lærer, fulgte etter. Men da de hadde gått et stykke, kom det noen fra Jairus’ hus og sa: «Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?»

Jesus overhørte dette. Han visste hvor bedrøvet Jairus var for at han hadde mistet sitt eneste barn. Han sa derfor til ham: ’Frykt ikke! Bare tro på Gud. Din datter skal bli frisk igjen.’

De fortsatte derfor til de kom til Jairus’ hus. Her var familiens venner samlet, og de gråt. De var bedrøvet fordi piken var død. Men Jesus sa til dem: ’Gråt ikke. Piken er ikke død; hun sover.’

Da Jesus sa dette, begynte de å le av ham. For de visste at piken var død. Men Jesus ville lære dem noe. Det var derfor han sa at piken bare sov. Han ville lære dem at han ved hjelp av Guds kraft kunne oppvekke døde like lett som vi kan vekke en som sover.

Jesus fikk nå alle til å gå ut av rommet unntatt tre av apostlene og barnets far og mor. Så gikk han inn der hvor piken var. Han tok henne i hånden og sa: ’Pike! Stå opp!’ Og straks sto hun opp og begynte å gå omkring. Moren og faren var overlykkelige. — Mark. 5: 21—24, 35—43; Luk. 8: 40—42, 49—56.

Har du noen gang hatt en venn som nå er død? Skulle du ønske at han kunne komme tilbake til livet, slik at dere kunne være sammen igjen? Tror du at det kan skje?

Jesus sa at døde mennesker ville bli brakt tilbake til livet i Guds nye tingenes ordning. Tenk på hvor vidunderlig det vil være å få se dem igjen! Gud har ikke lovt å oppreise dyr fra de døde, men han har sagt at hans Sønn, Jesus, skal oppreise mange, mange millioner mennesker. — Joh. 5: 28, 29.

Tror du at Jesus har lyst til å gjøre dette? Er han glad for at han kan gjøre døde mennesker levende igjen? En gang hendte det noe i nærheten av byen Nain som viser hvordan Jesus ser på dette.

I denne byen bodde det en familie på tre. Det var en far og en mor og deres sønn. Så døde faren. Du kan sikkert tenke deg hvor bedrøvet moren ble. Men hun trøstet seg med at hun fremdeles hadde sønnen. Så døde sønnen også. Nå hadde hun ingen. Hun sørget dypt.

Så kom den tiden da gutten skulle begraves. Det var mange fra Nain som fulgte med da han ble båret ut av byen. Moren gråt, og de andre kunne ikke gjøre noe for å trøste henne. Det var veldig trist.

Nå falt det seg slik at Jesus og hans disipler var på vei til Nain denne dagen. Like ved byporten møtte de alle disse menneskene, som skulle begrave kvinnens sønn. Da Jesus så dem og den gråtende kvinnen, syntes han synd på henne. Det gjorde ham vondt å se at hun var så bedrøvet. Han ville hjelpe henne.

Den store Lærer sa derfor på en kjærlig, men likevel bestemt måte, som fikk henne til å lytte: «Gråt ikke!» Han talte slik at alle så interessert på ham. Han gikk så bort til den døde gutten. Alle lurte sikkert på hva han skulle gjøre.

Jesus talte til den døde gutten og sa: «Du unge mann! jeg sier deg: Stå opp!» Han reiste seg opp med en gang og begynte å tale! — Luk. 7: 11—17.

Tenk deg hvor lykkelig kvinnen må ha vært! Hvordan ville du ha følt det hvis du hadde fått en av dine døde kjære tilbake igjen? Du ville sikkert ikke hatt ord for hva du følte!

Viser ikke dette at Jesus virkelig elsker menneskene og gjerne vil hjelpe dem? Er det ikke vidunderlig å vite at Jehova Gud og hans Sønn, Jesus, virkelig har omsorg for oss? Tenk på hvordan det vil bli i Guds nye tingenes ordning når de døde blir oppreist!