Et godt navn er verdifullt

«DEN som tar mitt gode navn og rykte, blir ikke rik, men gjør meg fattig,» sier en av personene i Shakespeares berømte skuespill «Othello».

Det er blitt sagt at det er med en persons navn som med hans ansikt — det er det vi kjenner ham på. Men hva er det som gjør et navn godt eller dårlig? Det er den som bærer navnet. Han gir det den klang det har, ved det han er, det liv han fører, og det han står for. Et godt navn, det vil si et godt rykte, er derfor noe meget verdifullt. Den som mister sitt gode navn og rykte, blir i sannhet fattig.

Lovgivende forsamlinger som har innsett verdien av et godt navn, har vedtatt lover som beskytter en borgers navn eller rykte mot ondskapsfull sladder og ærekrenkelse i muntlig eller trykt form. Slike lover er i harmoni med det forbilde som vi finner i det niende av De ti bud, som lød: «Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.» Under Moseloven ble de som gjorde dette, idømt den samme straff som de hadde tenkt å føre over en annen ved sitt falske vitnesbyrd. — 2 Mos. 20: 16; 5 Mos. 19: 16—21.

Ja, Bibelen viser at vi bør være meget interessert i å ha og bevare et godt navn. Den sier at «et godt navn er mer verdt enn stor rikdom», og at «et godt navn [er bedre] enn god olje». Hvor stor betydning det har for en kristen å ha et godt navn, framgår tydelig av et av Bibelens krav til tilsynsmenn, nemlig at de skal «ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor» menigheten. — Ordspr. 22: 1; Pred. 7: 1; 1 Tim. 3: 7.

Jehova Gud har satt et godt eksempel for oss ved å være interessert i å ha et godt navn. Han har for det første gitt seg selv et meget karakteristisk navn, Jehova eller Jahve, som betyr «han lar bli til». Dette navnet forteller en straks at han er Skaperen, og at han er en Gud med en hensikt, en Gud som sørger for at hans vilje blir gjort, og som oppfyller sine løfter til minste detalj. Han anser sitt navn for å være så viktig at han har latt det forekomme 6961 ganger i de hebraiske skrifter. Dette navnet forteller i virkeligheten mer om ham enn alle andre betegnelser til sammen — for eksempel slike titler som Herren, Gud og den Høyeste. Han knytter sitt navn, Jehova, til sine store gjerninger, for eksempel utfrielsen av israelittene fra fangenskapet i Egypt. — 2 Sam. 7: 23.

Den første hentydning til betydningen av Guds navn eller omdømme var kanskje den Abraham kom med i forbindelse med ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. Abraham betvilte at det var riktig å utslette de rettferdige sammen med de onde, og spurte derfor: «Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett?» Det hadde med Guds omdømme å gjøre, det vil si hans navn som en rettferdig Gud og Dommer. Jehova Gud var villig til å spare disse onde byene hvis det fantes bare ti rettferdige i dem. Men det var ikke så mange som ti der, bare Lots familie. — 1 Mos. 18: 24, 25; 19: 15—29.

Jehova bevarte sitt folk Israel i ørkenen selv om de fortjente å dø — på grunn av sitt navn. Og vi leser om at Jehovas tjenere i mange hundre år deretter bønnfalt ham om å lytte til og besvare deres bønner fordi det angikk hans navn, fordi hans gode omdømme sto på spill. — 4 Mos. 14: 13—19; Jos. 7: 7—9; Es. 37: 14—20; Esek. 36: 16—23.

Hvordan en får et godt navn

Ettersom det er så ønskelig å ha et godt navn, bør vi være interessert i hvordan vi kan få det. Får vi det ved å forsøke å behage mennesker, ved å prøve å bli populære? Nei, vi får det ved å gjøre det som er rett, ved å frykte Jehova Gud. Ta for eksempel Job. Han hadde ifølge Bibelen et godt navn hos Gud. Hvordan hadde han oppnådd det? Ved å være ’en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde’! Og han forsvarte sitt gode navn da hans tre hyklerske venner forsøkte å tilsmusse det. Job ble til slutt rettferdiggjort, og hans tre falske venner ble strengt irettesatt av Jehova Gud. — Job 1: 8; 42: 7—10.

De som bærer Jehovas navn som hans vitner, har i særdeleshet grunn til å leve et rent og ulastelig liv, for det berører ikke bare deres eget navn, men også den kristne menighets navn og Jehovas navn. Jehovas vitner er klar over dette. Et vitne i Dahomey i Afrika som arbeidet ved et finere hotell, fant 11 500 kroner i et par bukser som han ble bedt om å sende til rensing. Han ga pengene til hotelleieren, som la dem inn i et pengeskap. Da gjesten oppdaget at pengene var borte, ble han meget fortvilt og gikk straks til hotelleieren og beklaget den situasjonen han hadde kommet i, ettersom han ikke hadde penger til å betale regningen med. Han hadde faktisk ikke noe annet enn en flybillett tilbake til Frankrike. Hotelleieren var glad for å kunne gi ham pengene tilbake og forklarte at det var en av de ansatte som hadde funnet dem. Gjesten ba om å få snakke med finneren. Da mannen kom, spurte han ham om hva som hadde fått ham til å levere tilbake pengene. Mannen svarte at han var et av Jehovas vitner, og at han derfor levde etter Bibelens prinsipper. Dette gjorde sterkt inntrykk på gjesten, som sa: ’Jeg vet at Jehovas vitner er bra mennesker, og når jeg kommer tilbake til Frankrike, skal jeg sannelig oppsøke dem, for jeg vil gjerne vite mer om dem.’

Hotelleieren, som tidligere ikke hadde tatt seg noe særlig tid til å høre på Jehovas kristne vitner, har nå fått en annen innstilling. Han er nå glad for at han har et av dem i arbeid. Denne ærlige handlemåten førte ikke bare til at vitnet fikk et godt navn, men bidro også til å skape større aktelse for Jehovas vitner i sin alminnelighet. Enda viktigere var det at denne mannen æret sin Guds, Jehovas, navn.

Ja, et godt navn er virkelig verdifullt. Lykkelige er alle de som har et godt navn, for det er mer verdt enn stor rikdom og bedre enn god olje.