Spørsmål fra leserne

● I Job 28: 5 står det: «Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.» Viser disse ordene at jordens indre er en smeltemasse? — Kypros.

Nei. Sammenhengen viser at disse ordene sikter til menneskenes bestrebelser for å utvinne skatter av jorden. (Job 28: 1—4) Oppe på bakken arbeider bonden på en fredelig måte med jorden. Han sår og tar hånd om kornet som vokser. På denne måten produserer jorden brød. Men under jordens overflate ’velter’ menneskene ’om på alt’, noe som har samme virkning som ildens herjinger. Gruvearbeiderne fravrister jordens skjød kostelige steiner og metaller.

En kan merke seg at en rekke oversettelser gjengir Job 28: 5 noe annerledes. I King James Version blir dette verset for eksempel gjengitt slik: «Hva jorden angår, kommer det brød ut av den, og under blir den veltet om som om den var ild.» På bakgrunn av denne gjengivelsen er det noen kommentatorer som mener at ilden muligens sikter til gløden fra de kostelige steinene og metallene som menneskene finner. Vår forståelse, som går ut på at ilden sikter til menneskenes gruvearbeid, passer imidlertid bedre med sammenhengen og er i overensstemmelse med den måten mange moderne oversettelser gjengir verset på. (Se Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse.)

Selv om menneskene ikke skyr noen anstrengelser for å finne jordens skjulte skatter, finner de ikke sann visdom ved å utforske det fysiske skaperverk. (Job 28: 1—12) For å finne denne visdom må menneskene vende seg til Gud. Job konkluderer: «Se, å frykte [Jehova], det er visdom, og å fly det onde er forstand.» — Job 28: 28.

● Hva mente apostelen Paulus da han i 1 Timoteus 2: 15 skrev at en kvinne skulle «bli frelst gjennom sin barnefødsel»? — B. G., Chile.

Under inspirasjon redegjorde Paulus for den innstilling kvinner skulle ha, og de gjøremål de skulle være opptatt med. En berikende og beskyttende oppgave for kristne hustruer er å ta seg av barna. Paulus skrev: «Hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.» — 1 Tim. 2: 15.

Det kan kanskje her se ut til at barnefødselen i seg selv vil føre til evig frelse for en kvinne. Men det kan ikke være det som er meningen. Mange andre skriftsteder viser at både menn og kvinner må tro på Herren Jesus, ha nøyaktig kunnskap og vise tro for å oppnå evig frelse. — Ap. gj. 16: 30, 31; Joh. 17: 3; Rom. 10: 10.

Det kan kanskje også se ut til at dette er et løfte som Gud gir alle sine kvinnelige tjenere om at han vil bevare dem i live under barnefødsler. (Se også Moffatt, New American Standard Bible.) Men det hadde ikke bestandig vært tilfelle inntil da, og det har heller ikke vært slik siden den gang. (1 Mos. 35: 16—18) Troende og ikke-troende har overlevd barnefødsler, og troende og ikke-troende har dødd under barnefødsler. Det betyr derfor ikke at en troende kvinne blir bevart i live under en fødsel. Det betyr snarere at kvinnene vil bli bevart ved at de føder barn og påtar seg det ansvaret som følger med det, forutsatt at de også viser tro og kjærlighet og har en tuktig oppførsel.

Som nevnt redegjorde Paulus for den innstilling kvinnene bør ha, og de plikter som påhviler dem. I menigheten skulle de innta en underdanig holdning og forstå at de ikke burde forsøke å utøve myndighet over modne menn. For å illustrere hvilke vanskeligheter det kan føre til når en kvinne ikke kjenner sin plass, omtaler apostelen tilfellet med Eva. Hun underordnet seg ikke under Adam og ble derfor bedratt og overtrådte Guds lov. — 1 Tim. 2: 11—14.

Senere i det samme brevet gir Paulus råd til kristne kvinner angående deres gjøremål. Noen av de unge enkene var «ørkesløse, idet de [fór] omkring i husene, ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de [talte] det som utilbørlig er». En slik handlemåte kunne føre til mange vanskeligheter; blant annet kunne de gjøre seg skyldige i å gi råd og ta avgjørelser i saker som ektemenn eller utnevnte tjenere i menigheten med rette hadde ansvaret for. Hvordan kunne disse yngre enker bli beskyttet mot denne faren? En av de ting Paulus anbefalte dem, var å «gifte seg, føde barn, styre sitt hus». — 1 Tim. 5: 11—15.

Når han skrev at en kvinne skulle «bli frelst gjennom sin barnefødsel», mente han derfor at hun skulle være opptatt med gagnlige gjøremål. Ved å ta vare på et hjem og gi av seg selv ved å oppdra sine barn — en verdifull oppgave som kvinnen har gudgitte evner til å ivareta — ville en troende kvinne sannsynligvis bli beskyttet mot å falle i de snarer som uteokratiske kvinner kan falle i. Og disse pliktene ville på en utmerket måte utfylle deres oppgaver i forbindelse med tjenesten for Gud og hjelpe dem til å «bli i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet».

Kvinner som ikke er gift, eller som ikke har barn, så vel som kristne menn, kan også lære noe av prinsippet i denne inspirerte formaningen, nemlig at vi alle bør passe på at vi er opptatt med gagnlige gjøremål. Guds Ord gir hver eneste en av oss dette rådet: «Se derfor til hvordan I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» — Ef. 5: 15, 16.