En endret holdning til kirkesamfunnene
FOR noen få år siden ble kirkesamfunnene stort sett høyt aktet. Har du lagt merke til at holdningen til disse samfunnene er blitt forandret? Har du lagt merke til at det du leser eller hører om kirkesamfunnene i dag, blir framholdt i en stadig mer kritisk tone?
Det er påfallende hvor snare nyhetsmediene i vår tid ofte er til å beskrive vanskeligheter innen kirkesamfunnene, hvis de da ikke direkte gir uttrykk for kritikk. Betrakt noen av de nyhetsmeldingene som har kommet i den senere tid.
TILBAKEGANGEN SLÅS STORT OPP
«Newsweek» for 4. oktober 1971 spurte med store, hvite bokstaver mot rød bakgrunn på første side: HAR KIRKEN MISTET SIN SJEL? Artikkelen rettet søkelyset mot kristenhetens største religionssamfunn og sa: «’Den katolske kirke er et eneste fordømt kaos,’ klager en liberal monsignore, som legger en stor del av skylden på de biskopene han arbeider for. Og enkelte medlemmer av hierarkiet gir ham rett på sin egen beherskede måte. ’Det er full forvirring i kirken,’» innrømmer biskop Joseph Bernardin.
«Look» for 19. oktober 1971 hadde dette oppslaget på første side: VATIKANETS MAKT SVEKKES. Inne i bladet kunne en finne følgende overskrift med fete typer: DET ER SNART FORBI MED MAKTEN OG ÆREN. Det siste avsnittet i artikkelen lød: «Den romersk-katolske kirke har tre medlemsklasser — hierarkiet, presteskapet og lekfolket — som alle er meget hardt rammet.»
Under overskriften NYTT KONTRA GAMMELT — KAMPEN BLANT KATOLIKKENE i «U.S. News & World Report» for 1. november 1971 sto det med fete typer: «Overalt tårner vanskelighetene seg opp for kristenhetens største kirkesamfunn.» Artikkelen sa at en undersøkelse som var blitt foretatt av en jesuitt, viste at i De forente stater «har ordineringen av domproster gått tilbake fra 1694 i 1965 til 1226 i 1970 — og tallet på dem som har sluttet i samme periode, har steget fra 166 til 1578».
LEDERE GIR UTTRYKK FOR BEKYMRING
I løpet av oktober siste år inneholdt avisene nesten daglig illevarslende meldinger fra de katolske lederes møte i Roma. Under overskriften SEMINARENES USIKRE SITUASJON OMTALT PÅ SYNODEN sa Bostonavisen «Herald Traveler» for 2. oktober: «Den franske kardinalen Gabriel Marie Garrone gjorde i går de romersk-katolske biskopers tredje verdenssynode oppmerksom på at seminarsystemet står i fare for å bryte sammen fordi tvilen griper om seg innen presteskapet. . . .
«’Seminarene står i fare for å forsvinne,’ sa den franske kardinalen. ’Det går sakte, men sikkert tilbake med dem.’»
Under overskriften VANSKELIGE TIDER FOR PRESTEKALLET sa New York «Times› for 10. oktober: «Synodefedrene . . . har bare holdt på i én uke med sine drøftelser, men én ting er allerede ubestridelig: Kirken står overfor en alvorlig, internasjonal krise hva presteskapet angår, og biskopene vet det. . . .
«Undersøkelser fra praktisk talt alle land som er representert her, vitner om færre studenter ved seminarene og betydelige frafall blant dem som allerede er ordinert.»
Dagen etter, 11. oktober, uttalte Los Angeles-avisen «Herald-Examiner»: «’La oss ordinere gifte menn nå,’ sa erkebiskopen fra Den sentralafrikanske republikk. ’Hvis ikke vi gjør det, vil jeg bli nødt til å begynne å dyrke løk igjen om ti år.’
«Ndayen ga uttrykk for frykt for at presteskapet skulle komme til å tørke inn og den katolske kirke visne.
«Mange av de andre 209 delegerte ved biskopenes tredje verdenssynode ga uttrykk for det samme.»
Nyhetsmeldingene viser også at det går tilbake med andre kirkesamfunn. «The Alabama Baptist» sier: «Trossamfunnenes ledere er foruroliget fordi noen av deres best utdannede prester fratrer sine stillinger. Noen beregninger viser at hele 10 000 pastorer og prester forlater amerikanske trossamfunn hvert år, sa en sykehusprest ved Georgia Babtist Hospital i Atlanta.»
Los Angeles-bladet «Times» melder følgende under overskriften RABBINER SIER TIL SIN MENIGHET AT SYNAGOGENE STÅR OVERFOR EN KRISE: «’I år har det kommet en flom av artikler og uttalelser fra jødiske intellektuelle, lekfolk, ungdommer og rabbinere hvor de påpeker tomheten ved synagogelivet,’ sa rabbineren Lewis M. Barth.»
FIENDTLIG HOLDNING TIL KIRKENE
Noen meldinger gir uttrykk for sterk kritikk av kirkesamfunnene, til og med i en slik grad at enkelte kan komme til å innta en fiendtlig holdning til dem. Et eksempel er artikkelen SKAL KIRKENE FINANSIERE REVOLUSJONER?, som sto i «Reader’s Digest» for oktober 1971. Der ble det sagt: «Kirkenes verdensråd benytter kirkesamfunnenes makt og pengemidler til å støtte opprørsbevegelser i De forente stater og Afrika.»
Den katolske kirke har også godkjent revolusjon hvis formålet er å omstyrte «tyranni». Det er således en rekke prester som er revolusjonære. Deres virksomhet fører til at kirkesamfunnene i stadig større utstrekning blir utsatt for hard kritikk.
Den britiske avisen «The Guardian» hadde sist høst en omtale av oberst Banzers nye militærregjering i Bolivia under overskriften: BOLIVIA GÅR IMOT KIRKEN. Det het der: «Det ser ut til at det nye Banzer-regimets forventede aksjon mot den såkalte progressive kirke i Bolivia har begynt. De første antydninger har vært fader Maurice Lefevres død . . . Flere prester holder seg stadig vekk skjult og påstår at det er blitt gitt ordre til å skyte dem så snart de kommer til syne.»
Lignende aksjoner er under utvikling i andre land. Miami-avisen «Herald» for 15. oktober 1971 meldte: «En rekke romersk-katolske prester blir gransket for påstått statsfiendtlig virksomhet i Panama.»
En melding fra Brasil som ble gjengitt i «Kristeligt Dagblad» for 2. desember 1971 fortalte at «tre dominikanske prester hver [ble idømt] fire års fengsel for ’opprørsk virksomhet’».
Under overskriften RAZZIAER I PRESTERS OG LÆRERES HJEM I SØR-AFRIKA forklarte New York «Times» for 26. oktober 1971: «Sør-Afrikas sikkerhetspoliti har foretatt razziaer i presters hjem . . . som et ledd i en landsomfattende aksjon mot undergravningsvirksomhet.»
Baltimore-avisen «Sun» for 4. oktober 1971 fortalte at «47 prester ble forrige uke arrestert og holdt i forvaring i tre dager» i Argentina. Avisen sa at dette er et dystert tegn på at «regjeringen er innstilt på med makt å bekjempe det den betrakter som revolusjonær virksomhet drevet av radikale i prestekjoler».
Selv om dette ikke vanligvis er blitt gjort i andre land, har kommunistiske regjeringer i lang tid truffet slike forholdsregler mot kirkesamfunnene. Som en talsmann sa: «Kommunistregjeringene har ført en antireligiøs politikk i de forskjellige landene hvor de har hatt makten.»
Angående Sovjetunionens holdning til kirkesamfunnene skrev «Reader’s Digest» for november 1971. «Det finnes utallige vitnesbyrd om stenging av en mengde kirker, om tusenvis av kristne som blir sjikanert eller sendt til arbeidsleirer bare fordi de har en bibel.» China, det største av kommunistlandene, er kanskje enda mer fiendtlig innstilt til kirkesamfunnene. «World Book Encyclopedia» for 1970 forklarer: «Regjeringen forbyr misjonsvirksomhet og tradisjonell religionsundervisning i kirke, hjem og skole.»
Kommunismen har allerede herredømme over en tredjedel av verdens befolkning, og dens innflytelse øker. Dette kom tydelig til uttrykk den 25. oktober 1971, da Kommunist-China med overveldende stemmeflertall ble opptatt som medlem av den internasjonale organisasjonen De forente nasjoner. China er således i likhet med Sovjetunionen blitt fast medlem av det mektige Sikkerhetsrådet i De forente nasjoner. Det er også verdt å merke seg at kirkesamfunnene har sterk tilbakegang i Frankrike, Storbritannia og De forente stater, de andre faste medlemsnasjonene i Sikkerhetsrådet.
Hva betyr så dette? Hva vil denne fiendtlige holdningen til kirkesamfunnene verden over føre til? En stor forandring i samfunnet er øyensynlig nær forestående. Kan det være at all religion som ikke har holdt seg til Bibelen, skal forsvinne fra skueplassen? Det er noe du bør undersøke.