Hva kan vi lære ved å lytte til den store Lærer
1. Hvorfor bør det være en glede for både unge og gamle å lære nye ting?
ENTEN vi er unge eller gamle, både kan og bør det være en glede for oss å lære nye ting. Hvorfor? Fordi vi derved utvider vår åndelige horisont. Det gjør at livet ikke blir ensformig og kjedelig. Det er så mye vi kan lære. Rundt om på jorden finnes det en mengde interessante mennesker og interessante steder og en forbausende variasjon når det gjelder dyr og planter. Ja, jorden, for ikke å nevne stjernehimmelen over oss, er en kilde til kunnskap. Det finnes så mange ting vi kan studere, at selv om vi levde 1000 ganger lenger enn vi gjør nå, ville vi stadig kunne lære nye ting. — Ordspr. 9: 9.
2. Hva kan vi bli i stand til når vi lærer, og hvorfor er det så viktig?
2 Vi kan imidlertid gjøre noe mer enn bare å lære om ting. Ved å lære kan vi bli i stand til å gjøre ting, både for oss selv og for andre, og livet består når alt kommer til alt, i å gjøre ting. Det er nesten ikke noen ende på de gagnlige ting som menneskene kan lære å gjøre. Det kan ikke herske noen tvil om at det å lære nye ting er meget berikende og kan gjøre livet langt mer interessant og glederikt. — Pred. 3: 12.
Hvordan en finner «visdommens og kunnskapens skatter»
3. Hvor viktig er det at vi lærer?
3 Men noe som er enda viktigere, er at det kan bety liv eller død for oss at vi lærer. I Ordspråkene 8: 35, 36 personifiserer skribenten visdommen og lar den si: «For den som finner meg [visdommen], finner livet og får nåde hos [Jehova]. Men den som ikke finner meg, skader seg selv; alle de som hater meg, elsker døden.» Ønsker du å finne livet? Da trenger du å finne visdommen. Hvordan? Hvor? Guds Sønn viste oss hvordan vi kan gjøre det, da han sa: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
4. a) Hvem kommer all sann kunnskap fra, og hvorfor? b) Hva sier Kolossenserne 2: 3 om Guds Sønn?
4 Jehova Gud, som har skapt universet og alt som er i det, er Kilden til all kunnskap. Han vet alt, langt mer enn vi noen gang vil kunne vite. Gud har imidlertid gjort det mulig for oss å lære om de viktigste ting. (Ordspr. 2: 6) I sitt Ord, Bibelen, gjør han oss kjent med de ting som mer enn noe annet vil gjøre oss lykkelige både nå og i framtiden. Han har også utnevnt sin egen Sønn, Kristus Jesus, til å være vår store Lærer. Det er verdt å merke seg at Kolossenserne 2: 3 sier at i ham er «alle visdommens og kunnskapens skatter . . . skjult til stede». Hva betyr det?
5, 6. a) Hvor omfattende er Jesu kunnskap? b) På hvilken måte brukte Jesus denne kunnskapen til gagn for menneskene, slik det blir forklart i apostelen Johannes’ skrifter?
5 Ettersom Jesus er Guds førstefødte Sønn, kjenner han Faderen bedre enn noen annen. Blant alle Guds sønner er det bare om denne Sønn det kan sies at «i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden». (Kol. 1: 15, 16) Av den grunn har Jesus en kunnskap om universets historie som bare står tilbake for den kunnskap hans Far har. Han kjenner sin Fars veier bedre enn noen annen. En av hensiktene med at han kom til jorden, var at han skulle hjelpe menneskene til å lære Gud bedre å kjenne enn de noen gang før hadde gjort. Som apostelen Johannes sier: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet. Ingen har noensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart ham.» — Joh. 1: 14, 18.
6 Jesus gjorde det mulig for menneskene å forstå vidunderlige sannheter som ikke var blitt forstått tidligere. Det var i virkeligheten Guds lære han holdt fram, for han sa: «Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; . . . De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av meg selv, men Faderen, som blir i meg, han gjør sine gjerninger.» (Joh. 8: 38; 14: 10) Vi kan takke Gud for at han til gagn for oss sørget for at menn skrev ned hva hans Sønn sa og gjorde da han var her på jorden, slik at også vi som lever nå, kan lære ved å lytte til den store Lærer.
7. Vis hvilken forskjell det er mellom den undervisning som blir gitt av Jesus, og den som ble gitt av kong Salomo.
7 Jesu undervisningsarbeid opphørte ikke da han døde som menneske. Han ble oppreist fra de døde og vendte tilbake til himmelen og sitter nå ved Guds høyre hånd som Guds salvede Konge. Ifølge Matteus 12: 42 sa Jesus at dronningen fra Syden kom fra jordens ytterste ende for å høre kong Salomos visdom, men han tilføyde: «Se, her er mer enn Salomo.» I den tiden kong Salomo var trofast, underviste han folket ved å uttale visdomsord, komme med kloke ordspråk og avsi forstandige dommer. Den større Salomo, Kristus Jesus, underviser også alle som vender seg til ham i tro og anerkjenner hans styre. — Joh. 14: 25, 26.
8. a) Hvorfor kan det sies at «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede» i Jesus? b) Hvorfor reduserer ikke dette hans Fars stilling?
8 Kan vi nå forstå hvorfor det sies i Kolossenserne 2: 3 at «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede» i Jesus? Det er fordi han har den viktigste oppgaven i forbindelse med åpenbaringen og gjennomføringen av alle Guds hensikter. Av den grunn omtaler apostelen Paulus også Jesus som «Guds kraft og Guds visdom». Ja, ettersom Guds vise hensikt på en kraftfull måte blir åpenbart gjennom denne Sønn, Jesus, er han i sannhet «blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning». (1 Kor. 1: 24, 30) Reduserer dette på noen måte hans Fars stilling som den allvise Gud? Nei, det gjør det ikke. For når Kristus Jesus gjennomfører Guds hensikt og tjener som den store Lærer, henleder han hele tiden oppmerksomheten på den sanne Gud og ærer hans navn. Han fører oss til Gud.
9. Les og forklar Ordspråkene 8: 35. 36.
9 Husk at visdommen sier ifølge Ordspråksboken, kapittel 8: «Den som finner meg, finner livet.» Ettersom Jesus, Guds Sønn, er den personifiserte visdom, kunne han si omtrent det samme, nemlig: «Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh. 14: 6) Ønsker vi å finne den visdom som fører til liv? Hvis vi gjør det, er det absolutt nødvendig at vi lytter til den store Lærer, som Gud har utnevnt. Det finnes ikke noen annen mulighet. Hvis vi unnlater å lære av ham, vil vi, slik ordspråket videre sier, ’skade oss selv’ og ’elske døden’. — Ordspr. 8: 35, 36.
Er du virkelig en av hans disipler?
10. Nevn noen av de ting vi har lært ved å lytte til den store Lærer. Hvilken innvirkning har dette hatt på vårt syn på framtiden?
10 Har du lyttet til den store Lærer? Vi har alle hatt anledning til å gjøre det. De som har benyttet seg av denne anledningen, har fått lære hva Guds vilje og hensikter er, hvilke normer Gud har fastsatt, hvordan de må opptre overfor Gud og overfor andre, og hvordan de kan leve et moralsk rent liv. På grunn av det de har lært ved å lytte til Jesus, har de et klart håp for framtiden, ja, et strålende håp, håp om liv i en rettferdig, ny ordning.
11. Hvem har Jesus lært oss å dele dette håpet med?
11 Jesus har imidlertid også lært oss at vi må dele dette håpet med andre, med vår familie, med våre venner og med folk i sin alminnelighet, når som helst og hvor som helst. Ja, i tillegg til at Jesus først og fremst viser omsorg for sin menighet, som er som en brud for ham, leder han den største undervisningskampanje i menneskenes historie. Han sørger for at det gode budskap om hans rike blir forkynt på hele den bebodde jord, og har overoppsynet med arbeidet med å gjøre disipler, et arbeid som allerede har berørt millioner av menneskers liv. — Ap. gj. 1: 8; Matt. 28: 19, 20.
12. Hva vil det si å være en sann Jesu disippel?
12 Hvis vi har lært ved å lytte til den store Lærer, venter han at vi skal vise at vi er hans sanne disipler. Er du en sann disippel? Hvordan viser du at du er det? For å kunne være en sann disippel av ham må du leve slik som han gjorde. Det betyr at du må leve helt og fullt i harmoni med Guds inspirerte Ord, frambringe Guds hellige ånds frukter og ære vår himmelske Far. Det betyr også at du må elske dine brødre på samme måte som Kristus elsker dem, og gjøre alt du kan for å hjelpe dem til å oppnå liv. Det betyr at du må forkynne det gode budskap for dem som er en del av verden, og som ennå ikke er dine brødre, og ta del i arbeidet med å gjøre alle som er villige til å la seg undervise, til disipler. Hvordan kan vi vite hva som er den riktige måten å gjøre alt dette på? Jo, vi kan studere det eksempel Jesus, den store Lærer, satte da han var her på jorden. — Joh. 15: 8, 12.
Jesu ord om den ugifte stand
13. a) Med tanke på hva oppfordret Jesus andre til å la være å gifte seg? b) Hvilken fordel henledet Paulus oppmerksomheten på?
13 Som menneske på jorden gikk Jesus målbevisst og helhjertet inn for å utføre det arbeid som hans Far hadde gitt ham å gjøre, og som gikk ut på at han skulle opphøye Guds navn og tilveiebringe en løsepenge for menneskene. Han giftet seg ikke. Han sa at noen mennesker hadde ’gildet seg selv for himlenes rikes skyld’. Han oppmuntret til og med andre til å la være å gifte seg ved å si: «La den som kan gi rom for det, gi rom for det!» (Matt. 19: 10—12, NW) Hans apostel Paulus oppmuntret likeledes andre til å leve ugift, slik at de uten forstyrrelse kunne ha sin oppmerksomhet vendt mot «det som hører Herren til». Paulus viste at det for en kristen kan være en fordel å være ugift, på grunn av den større frihet det gir. — 1 Kor. 7: 32—35.
14. a) Hva må en ugift ta i betraktning hvis han ønsker å finne ut om han følger Jesu og Paulus’ råd? b) Hvilken gagnlig tjeneste har noen ugifte personer utført?
14 Du er kanskje ugift. Betyr det at du følger det råd Jesus og Paulus ga? Ikke nødvendigvis. Spørsmålet er: Hva gjør du i din ugifte stand? Hvordan benytter du den frihet du har? Bruker du den til å «henge fast ved Herren», slik Paulus uttrykte det, ved at du er mer interessert i åndelige ting enn i materielle ting? (1 Kor. 7: 35) Holder du deg åndelig sterk ved å studere Bibelen flittig og drøfte den med andre? Er du interessert i andres åndelige ve og vel? Hjelper du dem til å frambringe Guds ånds frukter, og setter du selv et godt eksempel i så henseende? Hvilken tjeneste utfører du i den menighet som Jesus Kristus er hode for? Hvilken tjeneste utfører du til gagn for dem som er utenfor menigheten, for dem som er en del av verden? Noen ugifte personer i vår tid utfører en god tjeneste i sin menighet. Andre utfører tjeneste på forskjellige Betel-hjem rundt om på jorden. Atter andre arbeider som pionerer, og noen tjener som misjonærer i fjerntliggende land. Ved at de helhjertet setter åndelige ting på førsteplassen, viser de at de ’gir rom for den enslige stand’, slik Jesus sa. De er blitt rikelig velsignet. De angrer ikke på det de har gjort.
Hva Jesus lærte om ekteskapet og foreldreverdigheten
15. Hvordan kan gifte mennesker vise at de er hengivne disipler av den store Lærer?
15 Mange andre blant Jehovas vitner er gift. Betyr det at disse i mindre grad er den store Lærers sanne disipler? Nei, for også mange av Jesu apostler var gift. (1 Kor. 9: 5) Vi spør igjen: Hva gjør de i sin gifte stand? Noen ektepar utfører en fin tjeneste i sin menighet, på Betel eller som evangelister, i mange tilfelle i fremmede land. De viser at de er sanne disipler, ved at de bruker sitt liv i tjenesten for Gud og for hans Sønn, ved at de elsker sine brødre, og ved at de har medynk med får-lignende mennesker i verden som de holder fram livets Ord for. — Fil. 2: 12—16.
16. Hvordan så Jesus på foreldreverdigheten når det gjaldt det å være disipler?
16 Noen av dem som er gift, er barnløse. Andre har barn. Er de som har barn, i mindre grad den store Lærers sanne disipler enn ugifte mennesker eller ektepar som ikke har barn? Nei, på ingen måte. Som vi har sett, viste Jesus selv og ved sin apostel Paulus at den ugifte stand har en viss fordel framfor den gifte stand for en kristen. Når det gjaldt dem som var gift, overlot Jesus til dem selv å avgjøre hvorvidt de skulle sette barn til verden, og kom ikke med noen oppfordring, hverken i den ene eller i den annen retning.
17. a) Hva betyr så Jesu ord i Matteus 24: 19? b) Hva må slike kvinner være på vakt mot?
17 Men du spør kanskje: Sa ikke Jesus i sin profeti angående den store trengsel: «Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager»? (Matt. 24: 19) Jo, det er riktig, for i sin første oppfyllelse gjaldt denne profetien trengselen over byen Jerusalem og provinsen Judea. De som ønsket å unnslippe den forestående ødeleggelse, måtte flykte fra dette området og opp i fjellene. Det var både uforstandig og farlig å utsette flukten. Sett at noen kristne kvinner utsatte flukten og så var i den stilling at de var fruktsommelige eller ga die da det så å si ikke lenger var noen mulighet til å flykte. De ville da være i en vanskelig situasjon. Men i oppfyllelsen i vår tid er det ikke tale om noen bokstavelig flukt fra en bokstavelig by eller provins til bokstavelige fjell. Det er en åndelig flukt, som består i å gå ut fra det motbilledlige Jerusalem, kristenheten, og hele det symbolske Babylon, Babylon den store, som kristenheten er en del av, ettersom disse systemene vil bli ødelagt i den kommende trengsel. I den større oppfyllelsen av Jesu profeti er budskapet fortsatt det samme, nemlig at en ikke må utsette flukten fra det motbilledlige Jerusalem, kristenheten. I vår tid er det imidlertid ikke nødvendig å foreta noen bokstavelig flukt. Fruktsommelige kvinner eller kvinner som har spebarn, blir ikke oppfordret til å legge ut på en reise og er i denne forbindelse ikke spesielt ugunstig stilt når det gjelder å foreta den nødvendige åndelige flukt fra kristenheten og fra Babylon den store. Men hvis de blir så oppslukt av familieanliggender at de unnlater å framelske et godt forhold til Jehova, stiller saken seg annerledes. Slike kvinner og alle andre bør være klar over at de ikke må utsette sin åndelige flukt for å komme ut av faresonen, for hvis de gjør det, vil uforutsette omstendigheter i framtiden kunne gjøre det mye vanskeligere å flykte.
18. a) Hvordan blir foreldreverdigheten betraktet i Bibelen? b) Hvorfor betyr ikke dette at de som har familieforpliktelser, kan utføre de samme former for tjeneste som de som ikke har slike forpliktelser? c) Hvordan bør vi alltid, uansett hvilken stilling vi er i, utføre vår tjeneste for Gud og hans Sønn?
18 Guds Ord sier at «barn er [Jehovas] gave, livsfrukt er en lønn». (Sl. 127: 3—5) Dette er fortsatt sant. Foreldreverdigheten blir omtalt på en ærefull måte i Bibelen. Den store Lærer som Gud sendte, sa ikke noe som gjør denne æren mindre. Men hvis en har en stor familie å ta hånd om, vil det være praktisk talt umulig å utføre spesielle former for arbeid, for eksempel et slikt arbeid som det apostelen Paulus utførte, og som omfattet mye reising, forkynnelse og undervisning av disipler og andre. I den utstrekning gifte kristne er herre over situasjonen, kan de derfor selv velge hvilket trekk ved tjenesten for Gud de vil søke å få del i, eller hvilket trekk ved tjenesten de mener at det er mulig for dem å ta del i. Men uansett hva vi søker, eller hvordan vår stilling er eller måtte bli, bør vi utføre en helhjertet tjeneste for Gud og for hans Sønn. Det vil vitne om at vi er den store Lærers sanne og trofaste disipler. — Luk. 10: 27.
Gjør dine barn til kristne disipler
19. Hva medfører det privilegium å være foreldre? Forklar.
19 Ja, det er et gudgitt privilegium å være foreldre. Men det medfører et stort ansvar, som også er gudgitt. Når et barn blir født, begynner det som en far kalte «en 20-års plan», omsorgen for barnet inntil det når voksen alder. Dette er ingen lett oppgave. Det lar seg vanskelig gjøre å ha noen formening om hvor mye tid, penger og arbeid som kreves for å ta hånd om et barn, stelle det, skaffe det hus, mat og klær, beskytte det mot skade, pleie det når det er sykt, og sørge for dets skolegang. Det er en stor investering, en investering som krever mye kjærlighet og selvoppofrelse. Og forholdene på jorden i dag — økningen i antall forbrytelser, den tiltagende ungdomskriminalitet og de usikre økonomiske forhold — er alt sammen noe ektepar bør ta i betraktning når de tenker på å sette barn til verden.
20. Hvorfor er det ikke nok at foreldrene dekker barnas fysiske behov og sørger for at de får den nødvendige skolegang?
20 Mange verdslige foreldre i dag tenker bare på å dekke sine barns fysiske behov og sørge for at de får den nødvendige skolegang, slik at de får utviklet sine åndsevner. Men er det hele det ansvar foreldrene har? Nei, på ingen måte. Hvis de er den store Lærers disipler, er de klar over at det vil være av liten betydning om et barn vokser opp med en sunn kropp og et sinn som er fylt med kunnskap, hvis dets sinn blir fordervet og dets hjerte ikke er rettferdig. Foreldre som oppriktig ønsker å gi sine barn en god start i livet, vil ikke være kortsynte og overse dette.
21. a) Hva må foreldrene gjøre for at deres barn skal bli Jesu Kristi disipler? b) Hvor ofte er det nødvendig å snakke med barna om det kristne syn på verdslig oppførsel?
21 Dere foreldre, oppfyller dere deres forpliktelser? Gjør dere deres barn til disipler? Leder dere dem til den store Lærer for at de skal bli undervist av ham i den visdom som fører til evig liv? (Luk. 18: 15, 16) Tro ikke at deres barn vil bli disipler bare fordi dere selv er det. De vil ikke bli Jesu Kristi etterfølgere hvis dere ikke underviser dem med tanke på at de skal bli det. Før eller senere vil deres barn komme i kontakt med andre utenfor hjemmet. De vil komme i kontakt med barn i nabolaget og på skolen. Kommer de til å få lære om den store Lærer av disse barna? Vi vet bedre enn som så. De vil treffe slike som fører et skittent språk og lyver. De vil treffe slike som har en dårlig moral, og som gjør det falne kjøds gjerninger og ikke frambringer Guds ånds frukter. Har du forberedt dine barn med tanke på at de skal motstå en slik påvirkning? Har du hjulpet dem til å få den åndelige styrke som de trenger for å unngå å bli påvirket av slike ting? Du sier kanskje: ’Ja, jeg har snakket med mitt barn om disse farene.’ Men hvor mange ganger har du gjort det? Én gang? To ganger? Noen få ganger? Du bør huske at ditt barn vil bli stilt overfor noen av disse tingene, ikke en gang, ikke to ganger eller noen få ganger, men gang på gang, dag etter dag. Hvis ditt barn skal kunne motstå et slikt daglig press og ikke gi etter, må det til stadighet bli hjulpet til å fornye sin innstilling og sin åndelige styrke. Det må få en hjelp som står i forhold til det press det blir utsatt for. Kjærlige foreldre vil gi sine barn slik hjelp.
22. Hvordan kan barna bli styrket med tanke på å bestå prøver som oppstår på skolen?
22 På skolen vil dine barn sannsynligvis bli gjort kjent med utviklingslæren. Det vil kanskje bli øvd press på dem for å få dem til å legge en nasjonalistisk ånd for dagen. Det vil kanskje bli gjort forsøk på å få dem til å ta del i falske religiøse seremonier og andre ting som er av hedensk opprinnelse. Er dine barn i stand til å bestå slike prøver og være lojal mot det som den store Lærer og hans Far, Jehova Gud, lærer oss? Har du dyktiggjort dem med tanke på at de skal bestå slike prøver? Eller ønsker du å vente til den dag da ditt barn kommer gråtende hjem fordi et av disse spørsmålene ble drøftet på skolen uten at det var forberedt på det, slik at det følte seg forvirret, skremt og kanskje gjorde noe som det tror var galt? Tenk over hvilken uheldig virkning dette kan ha på et lite barn. Vær barmhjertig mot dine barn. Du har levd lenge nok til å vite hvilke problemer ditt barn ganske sikkert vil få. Hjelp på en kjærlig måte ditt barn til å forstå hva vår himmelske Far ønsker at det skal gjøre. Bygg opp et ønske hos ditt barn om først og fremst å behage Jehova Gud og hjelp det til å forstå at det som virkelig har betydning, er hva Gud mener om oss. — Ordspr. 29: 25; Sl. 119: 11.
23. a) På hvilken måte har kristne foreldre en stor fordel framfor dem som lar seg lede av verdslig visdom? b) Hva trenger barna for at det skal gå dem godt i livet, og når må de begynne å få dette?
23 Som den store Lærers disipler har dere kristne foreldre en stor fordel framfor dem som utelukkende lar seg lede av verdslig visdom. Verdslige mennesker mangler den visdom, trøst og oppmuntring som Guds Ord gir. Dere kristne foreldre vet at dere kan stole på at Gud støtter dere når dere ivaretar deres oppgave med hensyn til å forsørge, beskytte, undervise og lære opp deres barn. Dere vet at deres oppgave ikke bare består i å skaffe til veie hus, mat og klær for deres barn og sende dem på skolen. Dere er klar over at hvis det skal gå deres barn godt i livet, må de få moralsk veiledning, og prinsipper som de kan leve i samsvar med. Og det er nødvendig å begynne å gjøre dem kjent med disse tingene i deres spede barneår for å kunne gi dem den veiledning og beskyttelse de trenger.
24. Hvordan understreker Ordspråkene betydningen av å gi barna rett opplæring?
24 Guds Ord sier: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» (Ordspr. 22: 6) Det sies på den annen side at «en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam», og at «en uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham». (Ordspr. 29: 15; 17: 25) Å være uforstandig er det motsatte av å være vis. Hvis foreldrene unnlater å lede sine barn til den store Lærer, i hvem «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede», har de ikke da et stort ansvar hvis deres barn følger samme ufornuftige, uforstandige handlemåte som denne verden? Ja, opprørende ting kan skje og skjer når barn ikke får hjelp eller ikke får hjelp tidlig nok i livet.
[Bilde på side 296]
Betyr det at du fra tid til annen besøker andre for å dele det «gode budskap» med dem, at du gir akt på Jesu ord om den ugifte stand? Hva er det viktigste i ditt liv? Har du gått helhjertet inn for å gjøre Guds gjerning?
[Bilde på side 297]
Foreldre må aldri glemme at det ikke er nok å dekke barnas fysiske behov og å sende dem på skolen. Hva gjør dere foreldre for å bringe deres barns hjerte og sinn i harmoni med rettferdighetens veier?