Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w72 1.9. s. 392–398
  • Hvilket syn har du på myndighet?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvilket syn har du på myndighet?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1972
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Kilden til mangelen på respekt for myndighet
  • Andre faktorer som påvirker ens syn
  • Skaperverket viser hva som er det rette syn på myndighet
  • Skaperen gir oss det rette syn på myndighet
  • Nødvendigheten av borgerlige myndigheter
  • Hvordan ditt syn på myndighet berører ditt liv
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1972
  • Hvorfor er det nødvendig å vise respekt for myndighet?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Det kristne syn på myndighet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
  • Hvordan de kristne bør se på frigjøring
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1986
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1972
w72 1.9. s. 392–398

Hvilket syn har du på myndighet?

1, 2. a) Ved hvilken anledning ble det alminnelige syn på myndighet demonstrert? b) Hvorfor er det viktig at vi gransker vårt eget syn på myndighet?

EN MORGEN i oktober 1969 kom politikonstablene i Montreal i Canada sammen for å drøfte forskjellige streiketiltak i stedet for å melde seg til tjeneste. Hvordan ville folk i byen reagere på denne plutselige mangel på politimyndighet? Som en hadde ventet, satte forbrytere, opprørske studenter og andre opportunister i gang opptøyer og plyndring. Men hva med den vanlige borger? Et øyenvitne beretter:

«Jeg mener ikke bøller og vaneforbrytere, jeg mener helt alminnelige mennesker som begikk overtredelser som de ikke ville ha drømt om å forsøke å begå hvis det hadde stått en politimann på hjørnet. Jeg så biler kjøre over på rødt lys. Bilførere kjørte på den gale siden av gaten fordi de var klar over at de ikke ville bli tatt.» — New York Times, fredag 10. oktober 1969, side 2.

2 Har du det samme syn på myndighet som disse «helt alminnelige mennesker»? Er myndighet noe en bare skal tolerere, men ringeakte når en har anledning til det? ’Naturligvis ikke,’ sier du kanskje. I denne forbindelse vil det imidlertid være på sin plass å foreta en selvransakelse, ettersom ens tanker og handlemåte kan ha blitt påvirket i forskjellige retninger uten at en selv er klar over det. I de fleste menneskers ører i vår tid har ordet «myndighet» en ubehagelig klang. De mener at myndighet er noe som begrenser deres handlefrihet, en frihet som selv de mest konservative mennesker ønsker å ha. Vi finner derfor at denne generasjon forsøker å undergrave enhver form for myndighet på alle tenkelige måter. Det kan være at de gjør det ved høylytt å gi uttrykk for sine meninger, undertiden på en voldsom måte. Det kan også bli gjort på en stille, men ikke desto mindre destruktiv måte, ved at «helt alminnelige mennesker», som samfunnet hovedsakelig består av i dag, tilsidesetter andres myndighet på områder som kanskje ingen legger merke til.

3. Hva har fremtredende personer sagt med hensyn til den respekt for myndighet som gjør seg gjeldende i dag?

3 Dr. Amitai Etzioni, som er leder for sosiologiavdelingen ved Columbia universitet, har uttalt seg angående den «grove mangel på respekt for myndighet, en hvilken som helst form for myndighet, som han ser blant mange studenter ved universitetet». Han sier:

«Etter den annen verdenskrig var det noe som brøt sammen i barneoppdragelsen . . . En utbredt reaksjon mot autoritære prinsipper — en altfor sterk reaksjon ser det ut til — gjorde seg gjeldende. . . . Nå har alle disse barn som ble født i 1940-årene, vokst opp, og de kan ikke godta at noen har myndighet over dem, hverken en lærer, en politimann eller en dommer, nei, ikke engang noen blant dem selv. . . . Jeg ser også at den borgerlige orden, selve samfunnsstrukturen, er i fare.» — The National Observer, mandag 2. februar 1970, side 20.

Senator i De forente stater John L. McClellan, kom i et intervju inn på noe lignende da han ble spurt om hvorfor forbrytelsene fortsetter å øke i landet. Han sa:

«En annen grunn er den alminnelig utbredte atmosfæren her i landet — den borgerlige ulydighet, mangelen på anerkjennelse av og respekt for myndighet — denne såkalte filosofien som går ut på at enhver ’gjør som det passer ham’ uten å ta hensyn til hvilken innvirkning det vil ha på andre. En stor del av dette har karakter av opprør mot den bestående myndighet.» — U. S. News & World Report for 16. mars 1970, side 18.

4. a) Hva er myndighet? b) Hva har noen sagt angående sitt syn på myndighet?

4 Hva er så myndighet, dette som blir mer og mer upopulært overalt? En ordbok sier at myndighet er «makt til å påvirke eller ha kontroll over tanker, meninger eller oppførsel». De som har myndighet, påvirker eller kontrollerer således en persons handlemåte og får ham til å gå i en retning som han kanskje eller kanskje ikke ønsker å gå. Som følge av dette er det mange som betrakter utøvelse av myndighet som det motsatte av frihet. Noen av dem som ønsker å fjerne all myndighet, har framholdt at det endelige mål menneskene streber etter, er frihet. En amerikansk filosof fra det forrige århundre, Henry Thoreau, sier det på denne måten i sitt essay «Borgerlig myndighet»:

«Jeg godtar fullstendig mottoet: ’Den beste regjering er den som styrer minst;’ . . . Når dette blir gjennomført, vil resultatet til slutt bli følgende, som jeg også tror: ’Den beste regjering er den som ikke styrer i det hele tatt.’» — Man & The State: The Political Philosophers, side 301.

En moderne filmstjerne i tenårene ga uttrykk for de samme følelser: «Det er motbydelig å måtte ta imot ordre fra noen . . . . det finnes fedre som tror de har guddommelig rett til å herske over sine barn bare fordi de har avlet dem.» (New York-bladet Sunday News for 17. november 1968) Når den slags tenkning blir normen i stedet for unntagelsen, er det ikke noe å undre seg over at «selve samfunnsstrukturen» er i fare.

Kilden til mangelen på respekt for myndighet

5. Hvem er det som er kilden til denne mangel på respekt for all myndighet?

5 Hva er det som er årsaken til denne mektige bevegelsen, som går ut på å kvitte seg med all myndighet og de restriksjoner myndighet medfører? Bladet International Herald Tribune for 7. juni 1968 henviste uten å vite det til den virkelige kilden til denne mangel på respekt for myndighet: «Det er noe i luften i den moderne verden, en tilsidesettelse av myndighet, en smittsom uansvarlighet, et slags moralsk forfall som ikke lenger blir holdt i tømme av religiøs eller etisk tro.» Dette «noe i luften» er rett og slett et resultat av den virksomhet som nå blir utøvd av ham som Bibelen kaller «høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn [ulydighetens sønner, NW]». (Ef. 2: 2) Denne generasjon ser nå de mangfoldige fruktene av denne høvdingens virksomhet hva det å framelske mangel på respekt for myndighet angår. Opprinnelsen til alt dette går imidlertid helt tilbake til denne ’høvdingens’ anslag mot det første menneskepar.

6, 7. a) Hvordan ble Adam og Eva prøvd med hensyn til sitt syn på Skaperens myndighet? b) Hvordan brøt Satan ned deres respekt for myndighet, og hvorfor er det viktig for oss å vite dette?

6 Ettersom en for enhver pris bør ønske å unngå at Gud skal betrakte en som en ’ulydighetens sønn’, er det forstandig å undersøke hva slags tenkning denne «høvdingen over luftens makter» har avlet blant menneskene. Dette ble første gangen vist i forbindelse med Adam og Eva da de ble prøvd med hensyn til hvilket syn de hadde på Skaperens myndighet som hersker. Gud hevdet sin rett til å utstede og håndheve lover som skulle styre hans skapninger. Han trakk tydelig opp grensene for deres frihet. De kunne vise sin lydighet ved å godta hans suverene myndighet eller overherredømme over dem. Han sa til det første menneske: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» — 1 Mos. 2: 16, 17.

7 Han som senere ble kalt «høvdingen over luftens makter», dristet seg til å dra Jehovas myndighet i tvil. Da han gjorde det, ble han Satan, som betyr «motstander». Han talte gjennom en slange og dro Jehovas rett til å håndheve sin myndighet i tvil, ved å gi en feilaktig framstilling av Guds påbud. Satan spurte Eva: «Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i hagen?» (1 Mos. 3: 1) Eva visste at Gud ikke utilbørlig hadde lagt restriksjoner på deres frihet ved å forby dem å spise av alle trær i hagen. Han hadde satt en rimelig grense; det var bare ett tre de ikke måtte spise av. Da Eva ga uttrykk for at hun visste dette, anklaget Satan Gud for å lyve i den hensikt å bevare sin myndighet over menneskene, idet han hevdet at deres liv ikke var avhengig av at de var lydige, men at de i virkeligheten ville oppnå større frihet hvis de trosset Jehovas herredømme. Det er det samme falske løfte Satan bruker i dag når han forsøker å få menneskene til å vende seg bort fra all form for myndighet. Det å følge en uavhengig handlemåte og selv bestemme hva en skal gjøre, blir på en forlokkende måte framstilt som noe som er å foretrekke framfor det å bli ledet av en annens ønsker. Hvis Satan kan få et menneske til å irritere seg det aller minste over det å være underlagt myndighet, har han lagt grunnlaget for at vedkommende skal komme til å gjøre seg skyldig i et alvorlig opprør i framtiden. — Gal. 5: 9.

Andre faktorer som påvirker ens syn

8. Hvordan kan andres eksempel påvirke vårt syn på myndighet?

8 Det finnes også en rekke andre faktorer som kan påvirke ens syn på myndighet. Det er bra å være oppmerksom på dem, slik at de ikke vil få en til å tenke på samme måte som menneskene i denne ordning tenker. Det kan være det dårlige eksempel som blir satt av voksne som har myndighet, eller som skulle opprettholde den. Sivile tjenestemenn, for eksempel politimenn, lærere og postembetsmenn, og også foreldre og til og med prester gjør seg kanskje til talsmenn for lov og orden, men det er ofte slik at de ikke selv ønsker å slutte med sine egne ulovlige handlinger. Dette har fått mange mennesker til å trekke den slutning at loven bare skal adlydes hvis det ikke er til besvær for en eller griper forstyrrende inn i ens personlige interesser. Vi finner derfor at slike mennesker på forskjellige måter snyter på skatten eller unnlater å betale toll, overtrer trafikkreglene når de mener de kan slippe heldig fra det, stjeler fra sin arbeidsgiver ved å «fikse» på sin utgiftskonto eller ved å tilegne seg forskjellige ting som tilhører firmaet. De tar del i ulovlige streiker som er forbundet med sverting av enkelte personer og følelsesbetonte demonstrasjoner som ofte resulterer i voldshandlinger. Voksne mennesker taler også ofte nedsettende om juridiske embetsmenn og valgte politikere, og til og med disse politikerne omtaler offentlig sine politiske motstandere på en lite smigrende måte og setter derved et dårlig eksempel for de unge. Når de voksne oppfører seg på denne måten, kan de ikke vente at unge mennesker som ser dette, skal ta særlig hensyn til deres krav om å bli vist respekt. — Ordspr. 26: 22.

9. På hvilke områder har menneskene misbrukt sin myndighet?

9 En annen faktor som har innvirkning på det syn noen har på myndighet, er den kjensgjerning at de som har myndighet, ofte misbruker sin makt. En far, som har guddommelig myndighet til å være familiens overhode, kan bli en tyrann. Offentlige skandaler har vist at det noen steder er vanlig praksis blant politimenn og politikere å ta imot bestikkelser. (Ordspr. 29: 4) Politiske ledere villeder ofte offentligheten med uttalelser som senere viser seg å være usanne, og følgen blir at folk mister tilliten til myndighetene. Altfor ofte er det bare de som har råd til å benytte en «god» sakfører, som oppnår en gunstig dom i en rettssak, og ved hjelp av slike samvittighetsløse sakførere kan de til og med «kjøpe» seg fri for å bli straffet for forbrytelser de har begått. Minoriteter lider. I andre tilfelle har åpenbart onde menn misbrukt sin myndighet ved å bruke makt, for eksempel slike menn som Hitler og andre despoter som har oppstått i de senere år.

10. Hvordan har sløvhet fra myndighetenes side fått folk til å vise mangel på respekt for dem?

10 Det at myndighetene er sløve eller unnlater å handle, bidrar til å skape forakt for deres dobbeltmoral når de skal håndheve rettferdigheten. Det er alminnelig kjent at den organiserte forbryterverden i mange land er nesten sikret mot rettslig forfølgelse. I De forente stater blir den til og med offentlig omtalt som «urørlig». Denne sløvheten oppmuntrer andre mennesker til å følge en lovløs handlemåte. Senator McClellan gjorde oppmerksom på dette i sine videre kommentarer til hvorfor forbrytelsene fortsetter å øke i De forente stater. Han sa: «Forbrytelser som ikke blir straffet, avler forbrytelser. . . . mindre enn én av 20 blir grepet, dømt og straffet for en alvorlig forbrytelse.» (U.S News & World Report for 16. mars 1970, sidene 18, 19) Dette bekrefter det som den vise kong Salomo sa: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» — Pred. 8: 11.

11. Hvilke spørsmål oppstår som følge av det vi hittil har vært inne på?

11 Som vi har sett, er det en rekke ting som kan ha innvirkning på ens syn på myndighet. Satans innflytelse, menneskets egne kjødelige tilbøyeligheter, andres dårlige eksempel, misbruk av makt og det at de som har myndighet, unnlater å gripe inn, er alt sammen noe som får mange mennesker til å utvikle en opprørsk innstilling til alt som heter myndighet. Ja, ’det ene mennesket har hersket over det andre og voldt ham ulykke’. (Pred. 8: 9) Ettersom noen mennesker i årenes løp har utøvd sin myndighet på denne utiltalende måten, er det mange som henviser til slike ting for å unnskylde den handlemåte de følger når de overtrer lovene eller tar del i forskjellige slags stridigheter i opposisjon til myndighetene. Men bør slike ting forstyrre vårt syn på myndighet og den hensikt den tjener? Bør de få oss til å gjøre åpent opprør mot det vi mener er en urett som blir begått mot dem som er underlagt myndighet? Bør de gjøre oss opprørte på en mindre åpenbar måte og få oss til å være rede til å vise ulydighet overfor myndighetene når vi ikke blir iakttatt, eller kan «slippe heldig fra det»?

12. Hvordan kan vi lære å få det rette syn på myndighet?

12 Én ting som burde være helt klar etter de iakttagelser vi hittil har gjort, er at «det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang». (Jer. 10: 23) En kristen må derfor bli ledet av sin Skaper i sitt syn på de nåværende myndigheter og på myndighet i sin alminnelighet. Det rette syn på myndighet kan en tilegne seg på følgende to måter: 1) Ved å iaktta de fysiske prinsipper som ligger til grunn for skaperverkets lover, og som viser verdien og nødvendigheten av en myndighet, og 2) ved å lære de rette prinsipper som finnes i Skaperens skrevne åpenbaring av hans syn på myndighet, nemlig i Bibelen. Vi skal nå ganske kort se på noen . . . av disse prinsippene.

Skaperverket viser hva som er det rette syn på myndighet

13. a) Hvordan utøver kroppen en form for myndighet over et menneske? b) Hvordan reagerer en på kroppens krav?

13 Vi blir styrt av visse fysiske lover som begrenser våre handlinger eller får oss til å gjøre bestemte ting. I noen tilfelle er vi fullstendig underlagt disse lover. Din kropp krever for eksempel med ubestridelig myndighet at du skal ta til deg føde. Hvis du ønsker å fortsette å leve, må du spise. Kroppen må også kvitte seg med de avfallsprodukter som stoffskiftet medfører. Den gir en derfor på en måte en autoritativ befaling om å kvitte seg med dem. Tenk også på ditt behov for søvn, luft og vann! Kroppen forlanger at du skal dekke ditt behov for disse tingene, ja, den tvinger deg til å gjøre det, selv om du kanskje ikke selv ønsker å gjøre det. Føler du at du er blitt berøvet din frihet på grunn av disse tingene? Gjør du opprør og øver vold mot kroppen din bare fordi den utøver en form for myndighet over deg? Det ville være meningsløst, ikke sant? De som forsøker å overtre disse fysiske lovene, skader bare seg selv. Men når en overholder dem på rette måte, viser de seg å være gagnlige og gledebringende. Hvem gleder seg ikke over en god natts søvn, et delikat måltid eller et glass kaldt vann på en varm dag?

14. Nevn et eksempel på den myndighet som blir utøvd gjennom naturlovene.

14 Det samme kan sies om andre fysiske lover som vi må overholde. Det at det finnes trapper og heiser, minner oss til stadighet om den makten som tyngdekraften har over oss. Kunne du tenke deg å ignorere tyngdekraften ved å hoppe ut av et vindu i tiende etasje i stedet for å bruke trappen? Selv om disse lovene er uforanderlige og virker til stadighet, er det ikke tvil om at de er til stort gagn. Det er tyngdekraften ’som bevirker at jordens atmosfære, verdenshavene og andre ting som er så nødvendige for livets opprettholdelse, blir holdt på sin rette plass. Hvis vi forstår skaperverkets lover og arbeider i harmoni med dem, vil vi oppdage at de kan anvendes på en måte som vil være til enda større gagn og glede. Menneskene ble for eksempel klar over hvordan tyngdeloven virker. De studerte den sammen med andre anvendelige lover og oppfant til slutt flyet. Dette er ikke en form for opprør mot den myndighet som tyngdeloven utøver, like lite som det at det finnes fugler og flygende insekter, kan betraktes som et utslag av et slikt opprør. Menneskene samarbeider rett og slett med de lover som Gud har fastsatt til gagn for dem som anerkjenner dem.

15. a) Hvilken form for myndighet gjør seg gjeldende i skaperverket? b) Hvilke ting som er fastsatt, berører oss i vårt daglige liv?

15 Den ensartethet som preger universet, er også en form for myndighet som virkelig er til gagn for oss. Menneskekroppen er et eksempel på dette. Med unntagelse av noen sjeldne tilfelle er kroppens organer plassert på samme sted hos alle mennesker, og alle ytre legemsdeler er ordnet symmetrisk. Tenk på hvilken forvirring det ville herske innen legevitenskapen, særlig innen kirurgien, hvis en ikke kunne regne med å finne blindtarmen på samme sted hos alle mennesker! Sett at det var vanlig at ikke begge bein var like lange. Slik forholder det seg imidlertid ikke. En konstruktør som hadde myndighet til det, har for lang tid siden standardisert våre legemsdeler. Salmisten David sa forundret: «Og i din bok ble de alle oppskrevet.» (Sl. 139: 14—16) Det ble ikke overlatt til oss å avgjøre disse tingene. Men innenfor de grenser han har fastsatt, har han til glede for oss tillatt en uendelig variasjon og frihet til å velge. Når vi anvender prinsippet om ensartethet i vårt daglige liv, finner vi at det er en fordel og et tydelig behov for å ha en myndighet som kan fastsette visse normer. Det er mange ting som må fastsettes, for eksempel mål, vekt og pengeverdier og hvilken side av veien en skal kjøre på. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan det ville gå hvis hvert enkelt menneske selv skulle avgjøre slike ting i samsvar med det det selv ønsker. Det at det blir utøvd myndighet og fastsatt visse normer, bidrar til å fjerne forvirring og tilveiebringe et visst mål av sikkerhet.

16. Hvilke goder oppnår menneskene fordi det blir utøvd myndighet?

16 Ut fra denne korte drøftelsen av noen av skaperverkets lover forstår vi at det at det blir utøvd myndighet gjennom dem, bidrar til å holde oss i live og opprettholde orden i tilværelsen. Når vi anerkjenner denne myndighetens ledelse og samarbeider med den, berøver det oss ikke i virkelig forstand friheten. Den myndighet som kommer til uttrykk i skaperverket, bidrar i virkeligheten til at vi kan glede oss over livet.

Skaperen gir oss det rette syn på myndighet

17. Hva var det menneskene fikk, som gjorde det nødvendig at de ble underlagt en myndighet? Nevn et eksempel på hva som kunne skje.

17 Ettersom Gud ga fornuftutstyrte skapninger noe som bare den allmektige Skaper kunne gi, nemlig en «fri vilje», det vil si evnen til selv å velge den handlemåte de ville følge, var det nødvendig at Gud underla dem en myndighet som kunne veilede dem. Han var klar over at denne friheten ville medføre at de kunne velge mellom flere alternativer, og noen av dem ville kanskje ikke være til beste for den som valgte, eller for andre. Det ville derfor være nødvendig med en form for veiledning, slik at fornuftutstyrte skapninger kunne stå i et fredelig og rettferdig forhold til hverandre. Dette kan illustreres med følgende eksempel. En mann ønsket kanskje å bygge et hus på et bestemt, vakkert sted, men ville hans valg krenke andres frihet? En annen hadde kanskje allerede valgt det stedet, eller kanskje det ville være et passende sted å anlegge en offentlig park til gagn for alle i nabolaget. Det er tydelig at det må være en måte hvorpå det kan avgjøres hva som er best for alle, ettersom menneskene må leve side om side. Guds måte å gjøre dette på er å benytte prinsippet om lederskap.

18. Hvilken ordning har Jehova truffet i forbindelse med utøvelse av myndighet? Hva viser dette angående Jehova?

18 Dette prinsippet kommer til uttrykk i 1 Korintierne 11: 3: «Jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» Når dette prinsippet blir utvidet til å omfatte alle fornuftutstyrte skapninger og deres virksomhet, betyr det at det gjør seg gjeldende i hele den ordning Jehova har truffet for å styre universet, og det omfatter derfor også oss som lever her på jorden. Det viser at han har stor omsorg for sine skapninger, at han er interessert i dem og ikke holder seg på avstand fra dem. Han viser samme omsorg for dem som den en kjærlig far viser sine barn. Apostelen Paulus skrev: «Gud gjør med eder som med sønner. . . . for den Herren elsker, den tukter han.» (Heb. 12: 6, 7) Jehova kan utøve sin myndighet ved å gi nødvendig tukt eller veiledning, akkurat som en jordisk far tukter og veileder sine barn. Men det viser at han bryr seg om dem, at han er interessert i dem og ønsker det beste for dem som tar imot hans veiledning. Og det bidrar til at en kommer i et fredelig forhold til Gud og til andre mennesker, slik som apostelen videre sier: «For dem som blir øvd opp med tukt, blir frukten av det rettferd og fred.» — Heb. 12: 11, UO.

Nødvendigheten av borgerlige myndigheter

19. a) Hvilken hensikt tjener de borgerlige myndigheter? b) Hva sørger de borgerlige myndigheter for, og hva gir vi dem til gjengjeld?

19 Selv om menneskene ikke på det nåværende tidspunkt fullt ut kan høste gagn av den ordning Jehova har truffet for å styre universet, ettersom hans styre over jorden er blitt midlertidig avbrutt, erkjenner Jehova at det må utøves en form for myndighet inntil hans styre er blitt fullt ut gjenopprettet her. Det blir derfor sagt til de kristne at de må ’underordne seg under [de bestående borgerlige] myndigheter og øvrigheter, og være lydige’, i stedet for å gjøre opprør mot dem på grunn av deres ufullkommenhet. (Tit. 3: 1) Disse «myndigheter» bidrar til å opprettholde et visst mål av orden i samfunnet. Uten dem ville det ha vært anarki og kaos. Når myndighetene utøver sin myndighet, gjenspeiler de det som er igjen av menneskets gudgitte samvittighet. (Rom. 2: 14, 15) De har den nødvendige myndighet til å opprettholde en viss orden i forbindelse med utførelsen av forskjellige offentlige tjenester (renhold, vannforsyning, postgang, bygging av veier, undervisning), til å bekjempe forbrytelser og gi rettslig beskyttelse, sette i gang hjelpeaksjoner og treffe sikkerhetstiltak gjennom lovgivning (i forbindelse med bygging, forebyggelse av brann, renhold, forurensning, matvarer, medisiner, trafikk). De kristne verdsetter disse godene og underordner seg derfor under de verdslige myndigheter i relativ forstand og betaler skatt. (Rom. 13: 6, 7; Mark. 12: 17) Som følge av dette kan de de fleste steder «leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet» under mennesker «som er i høy verdighet», nemlig de styrende myndigheter. — 1 Tim. 2: 2.

20. Hvilket syn har en moden kristen på myndighet?

20 Hva er så en moden kristens syn på myndighet? For det første forstår han at det i forbindelse med alle sider ved hans tilværelse er nødvendig at det blir utøvd en eller annen form for myndighet. I Skaperens utøvelse av myndighet ser han et uttrykk for Guds kjærlige interesse for sine skapningers ve og vel. Han erkjenner at de verdslige myndigheter nå tjener i samsvar med Skaperens hensikt, og at de «er satt i sine relative stillinger av Gud». (Rom. 13: 1, 2, NW; Joh. 19: 11) Han er klar over at det er nødvendig å underordne seg i relativ forstand under den myndighet som blir utøvd av dem som innehar forskjellige stillinger i det verdslige liv — lærere, arbeidsgivere, politimenn, dommere og skatteoppkrevere. I samsvar med Guds hensikt vil han fortsette å ha dette syn på de nåværende myndigheter, trass i deres tydelige feil og mangler og trass i at de ofte misbruker sin myndighet, idet han er klar over at «den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en høyeste vokter på dem begge». (Pred. 5: 7; Ordspr. 15: 3) Han setter sin lit til at det er Jehovas vilje å utøve sin kjærlige myndighet gjennom «en administrasjon ved den ytterste grense for de fastsatte tider». (Ef. 1: 10, NW) Han ser fram til den tid da «all myndighet i himmel og på jord» vil bli utøvd av Jesus gjennom trofaste kristne tjenere i likhet med dem som nå arbeider hardt sammen med ham og hans kristne brødre. — Matt. 28: 18, NW.

[Ramme/bilder på side 397]

De kristne verdsetter de goder de verdslige myndigheter skaffer til veie, og underordner seg derfor under dem i relativ forstand og betaler skatt

Postgang

Vannforsyning

Politibeskyttelse

Renhold

Brannslukking

Undervisning

[Bilde på side 395]

Din kropp krever at du skal spise og sove. Gjør du opprør mot den på grunn av den myndighet den utøver over deg?

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del