Spørsmål fra leserne

● Bibelen sier: «Gjør eder venner ved den urettferdige mammon.» (Luk. 16: 9) Betyr det at så lenge penger og andre eiendeler blir anvendt til et godt formål eller til gagn for andre, har det ikke så mye å si hvorvidt en har anskaffet seg disse materielle tingene på uærlig eller urett vis? — USA.

Ovennevnte uttalelse av Jesus Kristus betyr ikke at Jehova Gud ikke bryr seg om hvordan folk tilegner seg sine eiendeler. Lukas 16: 9 sier ikke: ’Tilegn dere rikdom ved hjelp av uærlige metoder, og bruk så denne rikdommen på den rette måten til å gjøre dere venner.’ Det er ikke den måten en skaffer seg rikdom på, men selve rikdommen som omtales som ’urettferdig’. Hvorfor? I motsetning til åndelige rikdommer eller ønsket om å tilegne seg slike rikdommer kan materielle rikdommer eller ønsket om å tilegne seg slike rikdommer føre til lovløse handlinger.

Da Jesus Kristus sa: «Gjør eder venner», snakket han ikke om å gjøre seg venner blant mennesker. Han tilføyde at de venner han siktet til, skulle ta imot dem «i de evige boliger» når «den urettferdige mammon» sviktet. For alle mennesker er det slik at når døden kommer, kan ikke rikdom redde dem, og mennesker som selv er underlagt døden, kan ikke ta imot noen i «de evige boliger». Den evige og udødelige Gud, Jehova, og hans udødelige Sønn, Herren Jesus Kristus, kan imidlertid ta imot andre i «de evige boliger». Jesus Kristus forsikret sine disipler om dette da han sa: «I min Faders hus er det mange rom; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted.» — Joh. 14: 2.

De eneste som vil få adgang til Jehova Guds og hans Sønns «evige boliger», er de som oppfyller Guds krav. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» (Matt. 7: 21) Det er blant annet Guds vilje at menneskene skal være ærlige og rettskafne. I Guds Ord står det at røvere og de som er «havesyke», ikke skal arve hans rike. (1 Kor. 6: 9, 10) Vi leser også: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender, for at han kan ha noe å gi til den som trenger.» (Ef. 4: 28) Ingen som fortsetter å skaffe seg rikdommer ved uærlige og bedragerske metoder, vil derfor bli en venn av Jehova Gud og hans Sønn og bli mottatt i «de evige boliger».

Det kreves ikke bare at de som skal herske sammen med Kristus i det himmelske rike, er ærlige, men at også de som skal bli Rikets lojale undersåtter, er det. I Bibelen blir det sagt at disse lojale undersåttene er kledd i «hvite kjortler», det vil si, at de er rene og antagelige i Jehova Guds øyne. Ettersom de har det privilegium å tjene Gud i hans tempel, må de oppfylle de krav som blir stilt til dem som vil gjeste dette tempel. (Åpb. 7: 13—15) På spørsmålet om hvem som kan gjeste Jehovas helligdom, svarer salmisten under inspirasjon: «Den som gjør rett og er hel i sin ferd, og er ærlig i tanke og tale, . . . og ikke kan bestikkes til å svikte en skyldfri.» — Sl. 15: 1—5, UGT.

Det Jesus understreker i Lukas 16: 9, er således at en må bruke sine materielle midler forstandig og riktig. Den som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, bør altså ikke bruke sine ærlig ervervede materielle ting til selviske formål, men snarere til fremme av den rene tilbedelse og til gagn for dem som trenger hjelp.

● Omfatter ordet por·nei’a (grov seksuell umoral), som er brukt i Bibelens grunntekst, masturbasjon, noe som vil innebære at masturbasjon ifølge Bibelen er gyldig skilsmissegrunn? — Ecuador.

Bibelen nevner ikke masturbasjon eller selvbesmittelse, og det er ikke noe som tyder på at det greske ordet por·nei’a omfattet denne vanen.

Det å masturbere er avgjort en uren vane. Dette framgår av Moselovens bestemmelse om at selv en ufrivillig sæduttømmelse gjorde en mann seremonielt uren til om aftenen. (3 Mos. 15: 16; 5 Mos. 23: 10, 11) En sæduttømmelse framkalt ved masturbasjon ville naturligvis medføre enda større urenhet. Men det ville ikke være så alvorlig som den form for grov seksuell umoral som blir omtalt ved hjelp av det greske ordet por·nei’a. Ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og omgang med dyr (alt sammen forskjellige former for por·nei’a) ble straffet med døden under loven, og den gjenlevende ektefellen var da fri til å gifte seg på nytt. (3 Mos. 20: 10, 13, 15, 16) Men det er ikke noe som tyder på at dette var tilfelle når det gjaldt masturbasjon.

Bibelen fordømmer ikke desto mindre urene handlinger på det kraftigste. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon til sine kristne brødre: «Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.» (1 Tess. 4: 7) De kristne må derfor bestrebe seg til det ytterste på å unngå alle urene vaner, også masturbasjon.a

[Fotnote]