Ser du bare andres feil?
EN KRISTEN Ordets tjener som var i 80-årene, sa en gang: «Jeg har gjort det til en regel å tillate mine venner å ha minst to feil.» Han var forstandig nok til å innse at vi alle har våre feil, og ventet derfor ikke at hans venner skulle være fullkomne. Han begikk ikke den feil å bli så opptatt av andres svakheter at han ikke så deres gode sider.
På grunn av vår ufullkomne natur er vi imidlertid tilbøyelige til dette, til bare å se andres feil eller å la deres feil overskygge deres gode sider. Dette bringer tankene hen på noe en foredragsholder en gang gjorde. Han laget en blekk-klatt på et ark hvitt papir og holdt så arket opp og spurte sine tilhørere om hva de så. Det eneste de så, var blekk-klatten. De så ikke det hvite arket.
Har du noen gang ergret deg over en dominerende kvinne, en som alltid ønsker å råde eller dirigere sin mann? Det er naturligvis en vane som en kristen kvinne bør legge av. Men hvis du ikke festet deg ved noe annet enn denne feilen, kan det godt være at du var blind for hennes mange gode sider. Én slik kvinne, som riktignok ikke alltid var så taktfull når hun ga uttrykk for sine ønsker, var virkelig trofast, arbeidsom, uselvisk og flink til å ta hånd om sine oppgaver i huset. Det var også interessant å se at hennes dominerende måte å opptre på tilsynelatende ikke irriterte mannen på langt nær så mye som den irriterte andre. De så bare hennes feil; men hennes mann kjente hennes gode egenskaper også og satte pris på dem.
David, som var konge i det gamle Israel, er en av dem hvis feil lett kan få en til å glemme deres gode sider. Mange setter bare hans navn i forbindelse med at han begikk ekteskapsbrudd med Batseba, hustruen til Uria, som gjorde tjeneste i Israels hær. (2 Sam. 11: 1—27; 1 Krøn. 11: 26, 41) Som Jewish Encyclopedia sier: «David er ofte blitt kritisert og ufordelaktig omtalt», men verket sier så videre: «Bare en som er forblindet av fordommer, vil benekte at han innerst inne var en edel natur.» — Bind 4, side 458.
Ja, David hadde mange gode egenskaper, og det er overveiende fordelaktige ting som blir fortalt om ham. For en tro David la for dagen da han gikk imot og drepte kjempen Goliat, som hånte Jehova og Israels hær! (1 Sam. 17: 4—54) Hvor storsinnet var ikke David da han to ganger sparte kong Sauls liv, enda Saul var fast besluttet på å drepe ham! (1 Sam. 24: 4—22; 26: 1—25) For en verdsettelse han viste for tilbedelsen av Jehova da han sa at han ville bygge et passende tempel for Jehova, og så, da han ikke fikk det privilegiet, ikke desto mindre bidro med en stor pengesum og oppfordret andre til å gi store bidrag til byggingen! (1 Krøn. 28: 1—29: 19) Og for en kjærlighet til Jehova og verdsettelse av hans godhet han ga uttrykk for i de over 75 salmene han skrev!
Når det gjelder Davids synd i forbindelse med Batseba, bør vi merke oss at han som fremragende musiker sannsynligvis var et følelsesmenneske. Og som dikter dvelte han med stor veltalenhet ved skaperverkets vidundere og skjønnhet. Det var derfor bare naturlig at han også ble betatt av kvinnelig skjønnhet. I likhet med alle andre etterkommere av Adam var David unnfanget i synd. (Sl. 51: 7) Da han først hadde snublet og begått den første synden, falt han lett i synd flere ganger i et forgjeves forsøk på å unngå konsekvensene av sin første synd. Da Urias hustru fortalte ham at hun var gravid, prøvde han å ordne tingene slik at det som hadde skjedd, ikke ble kjent. Men da dette ikke lyktes, fryktet han for hva som kunne skje med henne når hun ble anklaget for ekteskapsbrudd av sin mann. (Ordspr. 6: 32—35) Men han angret oppriktig da han ble irettesatt, og han begikk aldri ekteskapsbrudd igjen. David måtte lide mye på grunn av sin synd, slik Jehova Gud hadde sagt, men Jehova forkastet ham ikke. — 2 Sam. 12: 1—12.
Når det gjelder vår egen tid, behøver vi bare å se oss omkring for å finne eksempler. Ta for eksempel en kontormann som er ualminnelig nærtagende overfor kritikk, som har en tilbøyelighet til å bli høyrøstet, og som lett blir opphisset. Han går deg virkelig på nervene. Så har vi ham som virker overlegen, noe som i høy grad irriterer deg. Vi forsøker ikke å forsvare disses oppførsel. Begge to trenger å arbeide hardt for å forbedre seg. Men begge har også sine gode sider. De er kanskje samvittighetsfulle arbeidere. Hvis du virkelig blir kjent med dem eller treffer dem under andre forhold, vil du kanskje oppdage at de er helt annerledes enn du hadde tenkt deg.
Spesielt i familiekretsen er det nødvendig å være på vakt, slik at ikke ektemenn og hustruer, foreldre og barn lar sine nærmestes feil og svakheter få dem til å overse deres gode sider. Det vil være en hjelp at vi innser at en svakhet ved en person ofte bare er en god side som blir litt for iøynefallende eller dominerende, noe vi kan se i tilfellet med apostelen Peter. For en tro og nidkjærhet han la for dagen! Tenk på i hvor stor utstrekning han ble brukt av Gud! Hans varme, glødende og følsomme natur fikk ham ikke desto mindre til å gjøre feil som andre, som ikke var så intense og glødende, ikke begikk. Men hvor galt ville det ikke være av oss å la hans feil overskygge hans gode sider!
Empati eller medfølelse vil også hjelpe oss til å verdsette andres gode egenskaper. Husk at andres feil kan skyldes dårlig helse, den oppdragelse de har fått, eller andre forhold som vi ikke kjenner til.
En negativ holdning vil skade både deg selv og den du finner feil hos. Den vil skape splittelse i stedet for enhet. Ved å ha en slik holdning vil du stenge døren til vennskap og gjøre det umulig for dere å hjelpe hverandre.
Husk den «gylne regel». Du har også feil og svakheter. Du vil ikke at andre skal være blinde for dine gode sider, vil du vel? Prøv derfor å se andres gode sider og rosverdige egenskaper. I begynnelsen er de kanskje ikke så lett synlige som deres feil, men når du finner dem, vil du sannsynligvis oppdage at du har mye mer igjen for å se på dem enn for å se på feilene. — Luk. 6: 31.