Underviser du dine barn?

«Disse ord som jeg byder deg . . . skal du . . . innprente dine barn.» — 5 Mos. 6: 6, 7.

1. Hvorfor er det så viktig at foreldre underviser sine barn?

ER DU oppriktig interessert i at dine barn skal vokse opp og bli ærlige og rettskafne mennesker som elsker Gud og sine medmennesker? Dette er sikkert et av dine inderligste ønsker. Men er du klar over at det for en stor del avhenger av din undervisning hvorvidt dette ønsket skal gå i oppfyllelse? Dette er spesielt tilfelle nå, da det er så mange ting som øver press på de unge og frister dem til å gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral, narkotikamisbruk og andre former for urett oppførsel. Det å undervise barna er derfor noe av det viktigste dere foreldre noen gang vil være opptatt med i livet. Ser du på det som noe som er så viktig? Vet du hva som kan skje og virkelig skjer i familier hvor foreldrene ikke regelmessig har snakket fortrolig og fritt ut om tingene med sine barn?

2, 3. Hvilken opplevelse fra det virkelige liv viser hva som kan skje når foreldre og barn ikke lenger er i stand til å snakke sammen?

² Et populært tidsskrift fortalte for en tid siden om en familie på Long Island i New York hvor medlemmene ikke lenger snakket sammen. Gutten i familien fikk perioder med tungsinn da han ikke sa et ord men oppførte seg krigersk. Med tiden begynte han å ta narkotika. Foreldrene oppdaget det, men var ikke i stand til å snakke skikkelig med ham om det. I stedet hadde de noen heftige diskusjoner, og gutten trosset foreldrenes forbud mot å bruke narkotika. Også i mange andre familier i foreldrenes omgangskrets brukte barna narkotika. Ja, en offentlig anklager anslo at tre fjerdedeler av ungdommene i distriktet hadde eksperimentert med marihuana og andre stoffer!

³ I denne spesielle familien forverret situasjonen seg. Faren skrek til sønnen, og sønnen skrek igjen og truet sine foreldre. En søndag ettermiddag, 27. februar 1972, gikk gutten mot sin far med en forskjærkniv under påvirkning av narkotika. Faren trakk den pistolen som han pleide å bære på seg for å beskytte seg, og skjøt sønnen i hjertet. Da faren senere ble spurt om han skjøt for å drepe, sa han: «Det eneste jeg tenkte på, var at hvis jeg bare såret gutten, ville han komme tilbake og drepe Carol [moren] og meg. Han hadde kommet med så mange trusler.» For en tragedie! — Life, 5. mai 1972.

4. a) Når bør undervisningen av barna begynne, ifølge 2 Timoteus 3: 14, 15? b) Hvordan kan foreldrene sørge for å fortsette å stå i et fortrolig forhold til barna etter hvert som de blir eldre?

⁴ Det er tydelig at det er uhyre viktig at foreldrene går inn for å undervise sine barn på en kjærlig måte og bevare et åpent og fortrolig forhold til barna. Bibelen viser at de må begynne å arbeide med tanke på dette allerede mens barna er ganske små, ja, «fra den spede barndom av». (2 Tim. 3: 14, 15, NW) Deretter må de fortsette å gjøre seg anstrengelser dag ut og dag inn, år etter år, fra den spede barndom av og opp gjennom tenårene. Det kan ikke være noen stans i undervisningsprogrammet. Hvis barna skal kunne få den veiledning de så sårt trenger, må foreldrene hele tiden arbeide for å bevare et forhold til barna som oppmuntrer dem til å snakke fritt ut om tingene med foreldrene og betro seg til dem.

Guddommelig veiledning som barn trenger

5, 6. a) Hva er grunnen til at enkelte foreldre oppnår tragiske resultater, trass i at de prøver å gi sine barn en god oppdragelse? b) Hvilken verdifull veiledning ga Gud sitt folk Israel med hensyn til barneoppdragelse?

⁵ Men selv mange foreldre som gjør seg oppriktige anstrengelser for å gi sine barn en god oppdragelse, oppnår tragiske resultater, slik tilfellet var i den familien som ble omtalt ovenfor. Faren prøvde for eksempel å hjelpe sønnen ved å låne bøker på biblioteket som handlet om dyr og stell av dyr, for det var et emne som sønnen var interessert i. Og begge foreldrene oppmuntret gutten til å gå inn for sport. Men trass i de anstrengelser de gjorde seg, var det tydeligvis noe som manglet, slik det er i så mange hjem i vår tid. Og hva er det som mangler? Foreldrene følger ikke GUDS veiledning når de oppdrar barna. For lang tid siden ga Jehova Gud sitt folk, Israel, veiledning med hensyn til barneoppdragelse. Og denne veiledning er heldigvis blitt bevart i hans Ord, Bibelen, slik at foreldre i vår tid også kan ha utbytte av den.

⁶ Jehova Gud ga disse forskrifter til sitt folk gjennom sitt talerør, Moses: «Dette er de bud, de lover og de forskrifter som [Jehova] eders Gud har befalt meg å lære eder . . . Hør, Israel! [Jehova] vår Gud, [Jehova] er en. Og du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp. Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne. Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.» — 5 Mos. 6: 1, 4—9.

7. a) Hva er det første en må gjøre for å kunne følge denne veiledningen? b) Hvorfor er det så viktig å tilbringe tid sammen med barna, selv om det krever at en må gi avkall på andre gjøremål?

⁷ La oss tenke nøye over denne guddommelige veiledning i stedet for å gå lett henover den. Hva er det som blir understreket overfor foreldrene? Er det ikke for det første at det er viktig at foreldrene tilbringer tid sammen med barna? Legg merke til at det sies at foreldre og barn skal være sammen når de ’sitter i huset, når de går på veien, når de legger seg, og når de står opp’. Det kan neppe understrekes sterkt nok hvor viktig det er at foreldrene tilbringer tid sammen med barna. Barn hvis foreldre har liten tid til å være sammen med dem, blir ofte innblandet i gale ting. Det er sant at foreldrene må planlegge sine anliggender for å kunne være mer sammen med sine barn og kanskje til og med gi avkall på personlige fornøyelser og andre gjøremål. De vil imidlertid bli belønnet ved at deres barn blir lovlydige, respektfulle menn og kvinner, og det vil gjøre anstrengelsene vel verdt.

8. a) Hva annet viser Gud at foreldrene må gjøre, og er det noe som voksne mennesker i dag vanligvis gjør? b) Hva kan en gjøre hvis en virkelig har det travelt når barna vil snakke med en? Hvorfor?

⁸ Det er imidlertid ikke nok bare å være sammen med barna. Legg merke til at Gud også sier at foreldrene skal «tale» med dem. Foreldre må aldri undervurdere betydningen av å snakke med sine barn. Og de må ikke glemme at for at det virkelig skal bli en samtale, er det også viktig at de hører på. En kjent forfatter sa: «En av de ting unge amerikanere oftest beklager seg over, er at de ikke kan snakke med voksne mennesker. . . . Deres forsøk på å kommunisere med oss blir uten unntak fullstendig avverget.» Dette er dessverre ofte tilfelle. Mange foreldre avviser sine barn med en brysk bemerkning når de kommer og spør om noe: «Gå vekk; kan du ikke se at jeg har det travelt?» La aldri det skje i ditt hjem! Hvis du virkelig har det travelt, hvorfor kan du ikke da si til barna at du skal snakke med dem senere, og så gjøre det? Da vil barna forstå at du virkelig er interessert i dem, og de vil være mer villige til å betro seg til deg. Følg derfor Bibelens guddommelige råd. Snakk med dine barn og gjør det regelmessig, som Gud sier: «Når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.»

«Disse ord» som du må lære barna

9. a) Hvilke spørsmål kan stilles angående «disse ord» som Gud sier barn må lære? b) Hva slags veiledning har vist seg å være utilstrekkelig, selv om den også er viktig?

⁹ Men det er heller ikke nok å tilbringe tid sammen med barna og snakke med dem. Se enda en gang på den veiledning Gud gir, og du vil legge merke til at han forklarer hva foreldrene bør snakke med barna om. Han sier: «Disse ord . . . skal du . . . innprente dine barn. . . , og du skal tale om dem.» Hva er «disse ord»? Har de å gjøre med undervisning i sin alminnelighet? Sikter de til at du må lære barna å verdsette god musikk, god litteratur, livets vidundere og andre ting som omgir oss? Sikter de til gode manerer og gode vaner, for eksempel det å være velstelt, ordentlig, punktlig og så videre? Det er naturligvis gode ting å lære barna. Men er det ikke sant at mange foreldre som har lært sine barn slike ting, har funnet ut og er blitt sjokkert over at deres barn har misbrukt narkotika eller vært med på annen kriminell virksomhet, eller at deres døtre er blitt gravide uten å være gift? Det er tydelig at det er noe av enda større verdi foreldrene trenger å lære sine barn.

10 a) Hva går hovedsakelig «disse ord» som foreldrene må lære sine barn, ut på? b) Hva betyr ordet «innprente», og hva er det derfor Gud i virkeligheten sier til foreldrene?

¹⁰ Når vi undersøker Guds rettledning nøyere, finner vi at Gud snakker om å innprente barna åndelige ting. «[Jehova] vår Gud, [Jehova] er én,» sies det til foreldrene. «Og du skal elske [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. Og disse ord . . . skal du . . . innprente dine barn.» Ja, foreldrene bør i første rekke lære sine barn om Jehova Gud — at han er den eneste Skaper og Livgiver — og at han er verdt å vise helhjertet kjærlighet og hengivenhet. Og legg merke til at Gud ikke sier at en bare skal fortelle barna om dette. Han sier: «Du skal innprente dine barn dem.» Ifølge Norsk riksmålsordbok betyr ordet «innprente» «(ved stadige formaninger, råd ell. lign.) legge på hjerte, søke å lære; innskjerpe».a Gud oppmuntrer her i virkeligheten foreldrene til å sette i gang et planlagt program for bibelsk undervisning i den hensikt å innprente åndelige ting i barnas sinn.

11 Hvilke andre ting omfatter «disse ord» som foreldrene skal innprente barna, og hvordan vet vi det?

¹¹ «Disse ord» som skal innprentes i barna, omfatter også Guds normer eller krav hva moral angår. Dette framgår av den sammenheng den veiledning som ble gitt Israels folk, står i. Profeten Moses hadde nettopp gjentatt de viktigste budene i Guds lov til Israel, nemlig at de ikke skulle si falskt vitnesbyrd, ikke stjele, ikke slå i hjel, ikke drive hor og så videre. (5 Mos. 5: 6—21) Og ettersom Moses like etterpå fortsatte med å si: «Og disse ord . . . skal du . . . innprente dine barn», er det tydelig at meningen også var å innskjerpe foreldrene hvor viktig det var å gi barna moralske verdier. Kristne foreldre må gi sine barn lignende undervisning hvis de ønsker å sikre dem en trygg og lykkelig framtid. — Matt. 22: 37—40; 1 Kor. 6: 9, 10; Åpb. 21: 8.

12, 13. a) Hvem er i første rekke ansvarlig for undervisningen av barna? b) Hva betyr det å fostre barna opp i Jehovas «formaning»?

¹² At både faren og moren har det privilegium og det ansvar å gi sine barn en slik undervisning, framgår av det Bibelen sier til barna: «Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!» (Ordspr. 6: 20) Guds Ord viser imidlertid også hvem det er som har hovedansvaret for undervisningen av barna, idet det sier: «I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem opp i Herrens [Jehovas, NW] tukt og formaning!» (Ef. 6: 4) Ja, det er kristne fedre som i første rekke er blitt pålagt det ansvar å undervise barna.

¹³ Hva vil det egentlig si at fedrene skal oppfostre sine barn i Jehovas «formaning»? Det greske ordet som her er oversatt med «formaning», innebærer tanken å «legge en noe på sinne». Kristne fedre blir her med andre ord oppfordret til å inngi sine barn Jehova Guds sinn. Og for en beskyttelse dette vil være for barna! Hvis barna får Guds tanker, Guds måte å tenke på, innprentet i sitt sinn, vil dette på en enestående måte holde dem borte fra å gjøre gale ting.

Inngi dine barn Guds sinn

14. Hva er nødvendig for å inngi barn Guds sinn foruten å fortelle dem hva Guds lover sier?

¹⁴ Men det må innrømmes at det ikke er lett å fostre barn opp i Jehovas «formaning» eller å inngi dem hans sinn. Bare det å fortelle dem hva som er Guds syn på tingene, er i mange tilfelle ikke nok til å få dem til å godta det Gud sier. Foreldrene leser kanskje Guds lover som forbyr utukt, for sin sønn eller datter, ja, de gjør det kanskje mange ganger. (Gal. 5: 19, 21; Ef. 5: 5) En slik repetisjon kan innprente i de unge hva Guds lov sier. Men det krever ofte mer å inngi dem Guds sinn. Barn trenger hjelp til å tenke over verdien av Guds lov, slik at de kan bli overbevist om at den virkelig er rett og god, og at det er til gagn for dem å følge den. Når du resonnerer med dem for å hjelpe dem til å forstå hvor rett og rettferdig det som står i Bibelen, er, vil deres syn etter hvert bli i full overensstemmelse med Guds syn. Da kan det sies at du har inngitt dem Guds sinn.

15. a) Hva er det fint for foreldrene å vite når de skal inngi barna Guds sinn, og hvordan kan de få vite det? b) Hvordan bør foreldrene reagere hvis barna gir uttrykk for uriktige synspunkter?

¹⁵ Et viktig forberedende skritt når du ønsker å inngi ditt barn Guds sinn, er å finne ut hva ditt barn tenker. Passende spørsmål vil ofte få barnet til å gi uttrykk for hva det egentlig mener. Når du for eksempel snakker med det om Guds lov som forbyr utukt, kan du spørre: «Tror du at det er til gagn for oss å adlyde denne loven fra Gud, eller vil det gjøre oss ulykkelige?» Eller du kan spørre: «Spiller det egentlig noen rolle om vi lever i samsvar med Guds lov eller ikke?» La barnet få anledning til å gi uttrykk for sin mening når du har stilt et slikt spørsmål. Hvis du skjenner eller kommer med kraftig kritikk hvis barnet gir uttrykk for synspunkter som ikke er riktige, kan det sette en stopper for videre samtale. Hvorfor ikke heller takke barnet for at det åpent og ærlig gir uttrykk for hva det mener, og oppfordre det til alltid å snakke fritt ut til deg? Du har utrettet en god del hvis du har fått barnet til å fortelle deg hva det virkelig mener. Det gjør det lettere for deg å snakke med det.

16. Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn til å forstå at det er riktig av Gud å forby utukt?

¹⁶ Hvis du finner at ditt barn har et uriktig syn på tingene, må du være rede til å resonnere med det. Du kan for eksempel komme inn på det mirakel som finner sted når en befruktet celle deler seg og blir mangedoblet i samsvar med en nøye tilrettelagt plan og blir et menneskebarn, og så spørre: «Tror du ikke at Han som har uttenkt denne vidunderlige prosessen, vet best hvordan menneskene skal bruke sin gudgitte forplantningsevne?» (Sl. 139: 13—17) Du kan også spørre: «Tror du at vår kjærlige Skaper ville lage en lov som fratar oss gleden ved livet? Eller tror du at han har gitt oss sine lover for å gjøre oss lykkeligere?» (Sl. 145: 16) Slike spørsmål kan få barnet til å begynne å tenke over tingene. Deretter kan du kanskje nevne eksempler på at kjønnslig umoral har ført til skuffelse, kjønnssykdommer og ulykkelige forhold. (2 Sam. 13: 1—33) På denne måten blir barnet hjulpet til å se hvor fornuftig og riktig Guds lov er. Det kan føre til at det godtar Guds synspunkter, og da vil du ha inngitt det Guds sinn.

17. Hvordan kan bønn være til hjelp i forbindelse med det å fostre barna opp i Jehovas «formaning»?

¹⁷ Du vil likeledes ønske å inngi dine barn Guds sinn i mange andre spørsmål og for eksempel innprente i dem Guds lover med hensyn til det å være sannferdig, vennlig, fredsommelig, kjærlig og så videre. Men hva kan du gjøre hvis du har problemer med undervisningen av barna? Manoah, Samsons far, ba til Jehova for å få hjelp til å lære opp sin sønn. (Dom. 13: 8—14) Hvorfor ikke følge dette eksemplet? Bønn til Jehova kan utrette mye. En far forteller at noen ganger når hans sønn var nedtrykt eller i dårlig humør og snakket lite, banket faren på døren til rommet hans om kvelden og gikk inn og sa: «Jeg har ikke kunnet unngå å legge merke til at du ikke riktig har vært deg selv de siste dagene. Er det noe som plager deg, noe som vi kan snakke sammen om?» Som oftest kom det i stand en samtale mellom dem, og faren pleide da å foreslå at han på vegne av begge skulle be Jehova om hjelp. Etter at de hadde bedt og snakket ut om tingene, var det som oftest tydelig at dette hadde vært til stort gagn for sønnen. Det at du ber sammen med dine barn, at du ber Jehova om veiledning, når det oppstår problemer, vil være til stor hjelp når det gjelder det å fostre dem opp i Jehovas «formaning».

18. Hva foruten undervisningskunst er nødvendig?

¹⁸ Det å inngi barna Guds sinn krever i sannhet en god del, både tid, anstrengelser og undervisningskunst. Det som vil vise seg å være spesielt effektivt når du skal fostre dine barn opp i Jehovas «formaning», er imidlertid ikke det at du til fullkommenhet benytter akademiske undervisningsmetoder, men at du elsker dine barn, og at du viser det ved at du underviser dem på en oppriktig, overbevisende og begeistret måte. (Ordspr. 3: 1—7) Det vil dessuten hjelpe dine barn at du forklarer dem at også du er forpliktet til å adlyde Guds lover, og at du er takknemlig for disse lovene, fordi de har hjulpet deg til å leve et lykkeligere liv. Har du et program for regelmessig undervisning av dine barn, et program som begynner mens barna er ganske små, ja, fra deres spede barndom av?

Et verdifullt hjelpemiddel

19. a) Hvilket hjelpemiddel har Selskapet Vakttårnet tilveiebrakt for foreldre? b) Nevn noen av de emner som dette hjelpemidlet tar for seg

¹⁹ Fordi Selskapet Vakttårnet er klar over at det er en vanskelig oppgave å oppdra barn i denne onde tingenes ordning, har det skaffet til veie et hjelpemiddel for foreldrene i undervisningen av barna. Fra og med 15. september 1970 ble det trykt en serie artikler i Vakttårnet som var ’skrevet spesielt med tanke på at foreldre skulle lese dem for sine barn’. Den siste artikkelen i serien sto i nummeret for 15. juni 1972. Sommeren 1972 ble så den lille boken Lytt til den store Lærer utgitt. Den inneholder ikke bare artiklene fra Vakttårnet i revidert form, men har også mange kapitler som behandler andre emner. Hvert kapittel tar sikte på å innprente et prinsipp eller et påbud i Guds Ord i et barns sinn. Alt i alt er det 46 kapitler som er basert på den store Lærers, Jesu Kristi, lignelser, lære, mirakler og opplevelser. Kapitlet «Hvem er din neste?» understreker for eksempel at vi må være snille og gode mot alle; «Bare én spedalsk ga Gud ære» viser at vi ikke må glemme å si «takk»; «Tjeneren som ikke ville ettergi gjelden» understreker betydningen av å tilgi; «’Lykkelige er de fredsommelige’» forklarer hvorfor vi ikke må ta del i slagsmål; «To som ikke snakket sant» viser at vi aldri må lyve.

20, 21. Hvilket utbytte har mange hatt av dette hjelpemidlet?

²⁰ Da disse artiklene begynte å bli trykt, strømmet det inn brev fra foreldre som ga uttrykk for at de satte stor pris på denne hjelpen. Én skrev: «Resultatene har vært overveldende. Det er ikke nok med at vår datter ikke lenger er gjenstridig — hun kan nesten ikke vente til Vakttårnet kommer, slik at hun kan få lese artiklene.» En mor sa: «Det var svært vanskelig for meg å få barna til å studere Bibelen sammen med meg. De prøvde alt de kunne finne på, for å slippe unna studiet. På grunn av den begeistring de nå legger for dagen, har min mann, som ikke var troende, begynt å studere Bibelen.» En far skrev: «Jeg har hatt vanskelig for å snakke med mine barn om Bibelens sannheter fordi en må forklare dem på en spesiell måte for at barna skal forstå dem. Disse artiklene har hjulpet meg til å snakke med dem på en mer interessant og begeistret måte. Hver gang vi har lest en artikkel sammen, sier alle fem: ’Er det ikke mer?’»

²¹ Selv slike som ikke er Jehovas vitner, har oppdaget at dette er et verdifullt hjelpemiddel til undervisning av barn. En lærer som hadde fått boken Lytt til den store Lærer, sa: «Mange takk. Dette er akkurat det jeg har vært på utkik etter. Mange av disse barna får liten opplæring hjemme, så vi må lære dem mange grunnleggende ting, for eksempel at de ikke må lyve eller stjele. Jeg skal lese det første kapitlet for dem i dag, for de må få vite hvem den store Lærer er.» En sjuåring tilbød seg å lese boken for de andre i klassen. I mars 1972 hadde han lest 30 kapitler for dem, og mange på skolen hadde skaffet seg sine egne bøker.

22. Hva er den beste gave foreldre kan gi sine barn?

²² Benytter du dette verdifulle hjelpemiddel til å undervise dine barn? Du trenger all den hjelp du kan få, for å kunne innprente i dine barn den åndelige veiledning og de moralske verdier som Gud har befalt at barn skal lære. Mange foreldre har oppdaget at boken Lytt til den store Lærer er akkurat det de trenger for å kunne gjøre dette. Unnlat ikke å bruke den regelmessig. Du kan ikke gi dine barn noen bedre gave enn den du gir dem når du gjennom åndelig veiledning inngir dem Guds sinn!

[Fotnote]