Fotnoter som understreker Jehova Guds storhet
HAR du noen gang studert de fotnotene med liten skrift som står nederst på siden i enkelte bibeloversettelser? Eller har du vanligvis hatt det for travelt til å ta deg tid til det? Hvis du ikke har undersøkt disse fotnotene, har du gått glipp av opplysninger som ikke bare er interessante, men også trosstyrkende. Ikke alle fotnoter er naturligvis av samme verdi, men mange av dem en finner i den utgaven av New World Translation som er trykt i større skrift, hjelper en til å verdsette Jehova Guds storhet.
Denne utgaven har for eksempel en fotnote til 1 Mosebok 5:22 som viser hvorfor denne oversettelsen gjengir ha Elohim med «den sanne Gud». Denne gjengivelsen er basert på det Gesenius, en kjent autoritet når det gjelder hebraisk, sier. Han viser at den bestemte artikkelen «ha» blir brukt «når uttrykk som sikter til hele klasser, blir begrenset (ganske enkelt ved sin anvendelse) til bestemte individer», og det blir så nevnt eksempler på dette i det greske språk, for eksempel ho theos, som, ifølge det han sier, bokstavelig betyr «den eneste sanne Gud». En vil lete forgjeves etter et slikt skille mellom Elohim og ha Elohim i andre oversettelser.
Et annet eksempel på hvordan denne bibelutgaven hjelper oss til å få større verdsettelse av Jehova, er dens uttrykk «den suverene Herre Jehova». Også de oversettelser som gjengir tetragrammet med «Jehova» eller «Jahve», bruker her bare uttrykket «Herren Jehova» eller «Herren Jahve». Hvorfor føyer så New World Translation til «den suverene»? Fordi, slik det blir vist i fotnoten til 1 Mosebok 15: 2, uttrykket Adonay, som vanligvis blir gjengitt med «Herre» i slike tilfelle, står i majestetsflertall og bokstavelig betyr «Herrer Jehova». Ettersom denne flertallsformen er majestetsflertall og ikke sikter til antall, setter New World Translation «den suverene» foran for å vise at denne Herre ikke er noen vanlig herre. Jehova er virkelig ikke noen vanlig Herre, men en meget spesiell Herre, den suverene Herre.
En lignende forklaring blir gitt i fotnoten til Predikeren 12: 1 i forbindelse med uttrykket «store Skaper». Der blir det sagt at «partisippformen av det hebraiske verbet for ’skape’ her står i majestetsflertall». Tittelen «Skaper» i entall ville ikke være en nøyaktig gjengivelse av grunnteksten, og det er derfor høyst passende at uttrykket «store Skaper» blir brukt. Også her er det vanskelig å finne andre oversettelser som tar hensyn til denne kjensgjerning. En unntagelse er imidlertid Youngs oversettelse, som her sier: «Husk også dine Skapere i din ungdoms dager.» Betyr det at det finnes mer enn én Skaper? Nei, en fotnote til denne teksten i Soncino-bibelen inneholder denne forklaringen: «Hvis substantivet står i flertall, er det ’majestetsflertall’. ’Denne betegnelsen på Gud ble brukt for å understreke at han er vårt legemes førsteårsak og konstruktør.’»
En annen interessant opplysning finner vi i fotnoten til 5 Mosebok 18: 5 i denne utgaven av New World Translation. Den forteller om et fragment av den greske oversettelsen Septuaginta som inneholder dette verset, og som skriver seg helt fra det annet århundre før Kristus. I det «forekommer ikke noen gresk gjengivelse av ’Jehova din Gud’ . . . men det hebraiske tetragram (יהוה, JHVH) for Guds navn er satt inn. Dette og andre eksempler i andre fragmenter av denne papyrussamlingen viser at Jehovas navn forekom i form av det hebraiske tetragrammet i 5 Mosebok i den greske oversettelsen Septuaginta, hvis ikke i hele dens Pentatevk». Dette er av stor interesse, for det viser at avskrifter av Septuaginta som ble brukt på Jesu tid, sannsynligvis inneholdt det hebraiske tetragrammet.
La oss se på et annet eksempel. I 2 Mosebok 23: 28 sier mange oversettelser at Gud ville sende «vepser» eller «vepsen» foran israelittene for å jage kana’anittene bort fra dem. (Se vanlig norsk oversettelse, Authorized Version, American Standard Version, The Jerusalem Bible, The New American Bible, Revised Standard Version.) Denne gjengivelsen kan kaste et uheldig lys over Guds sannferdighet, for Bibelen forteller ikke noe om at Gud virkelig sendte vepser foran israelittene. Fotnoten til dette verset i 1971-utgaven av New World Translation henviser imidlertid til den tyske bibelforskeren Ludwig Koehler, som påpeker at det hebraiske ordet som blir brukt her, svarer til et arabisk ord som betyr «motløshet; nedslåtthet; ydmykelse». New World Translation sier følgelig at Jehova ville «sende motløshetens følelse foran deg». Dette var virkelig tilfelle, for skjøgen Rahab i Jeriko sa til de to israelittiske speiderne at «redsel for eder er falt på oss, og . . . alle landets innbyggere forgår av angst for eder». (Jos. 2: 9—11) The New English Bible sier i 2 Mosebok 23: 28 at Gud ville «spre panikk foran deg», og er således i samsvar med New World Translation.
Ja, fotnotene i 1971-utgaven av New World Translation kan øke vår verdsettelse av Jehova som den eneste sanne Gud, den suverene Herre og den store Skaper, som oppfyller sine løfter.