Herskere med folkets interesser for øye
SYNS du at jordens herskere har brydd seg om interessene til det folk de tjener? Det er utvilsomt noen som har prøvd å gjøre det. Men de som prøver det, finner vanligvis ut at korrupsjon innen deres egen forvaltning gjør deres anstrengelser til intet, slik at folkets interesser blir forsømt. Slik har det vært helt siden Nimrods dager, for om lag 4000 år siden.
Kan det gjøres forbedringer? Lar det seg gjøre å finne herskere som både kan og vil tjene alle sine undersåtters interesser? Hvor vil du gå for å finne slike herskere?
Det finnes én autoritativ kilde en kan gå til. Det er Bibelen. Har du tro på det den sier? Tror du på Gud? Tror du på hans løfte om å tilveiebringe en regjering som skal herske til folkets gagn, og tror du at han kan velge ut herskere som virkelig vil tjene folkets interesser?
Den fremste hersker identifiseres
Hvis du har lest i Bibelen, vil du vite at den sier at Gud skal oppreise en rettferdig Hersker, en Messias eller salvet konge som skal være den fremste hersker blant medherskere. Hvis du tror dette, så kan du ikke — enten du nå er jøde eller hedning — unngå å trekke den slutning at den fremste hersker alt er blitt åpenbart og umiskjennelig kan identifiseres som Jesus Kristus. Hvordan det? Fordi det er umulig for noen annen å oppfylle kravene. Hvordan kan dette sies så sikkert?
La oss se på de faktiske forhold. I de hebraiske skrifter i Bibelen ble det vist hvilke krav som ble stilt til den som skulle være Messias, den salvede konge som skulle herske over jorden med rettferdighet i 1000 år. Blant disse kravene var at han skulle sitte på «Davids trone». (Es. 9: 6, 7; Jer. 33: 20, 21; Ap. gj. 2: 29, 30) Han måtte være en kjødelig etterkommer av kong David av Juda stamme. Og han måtte tilhøre den kongelige ættelinje, slik at han arvet retten til å være konge, en rett som tilhørte Davids etterkommere gjennom hans sønn og etterfølger kong Salomo.
Har Jesus Kristus beviser for dette fra slektsregistrene? Ja, det har han. Han tilhørte Juda stamme og Davids ættelinje av fødsel, gjennom sin mor, som nedstammet fra Davids sønn Natan. (Luk. 3: 23—38) Og han fikk den juridiske rett overført til seg gjennom sin fosterfar, Josef, som stammet fra David gjennom kong Salomo. (Matt. 1: 1—17) Detaljene i denne ættelinjen er offentlig kjent gjennom Bibelen. Den eneste beretning om denne slektslinjen som finnes, er den vi finner i Bibelen. Det eksisterer absolutt ingen andre beretninger om Davids etterkommere, for de som fantes, ble tilintetgjort da den romerske hær ødela Jerusalem og brente ned templet der i år 70 e. Kr. Alle offentlige dokumenter, alle arkiver, ble utslettet. Siden den gang har det ikke vært mulig for noen å spore sin avstamning tilbake til David. Ettersom Guds hensikt ikke kan slå feil, betyr dette at Jesus Kristus ubestridelig er Messias, den konge som er utvalgt av Gud.
Hvordan vet vi at beretningen om Jesu ættelinje er pålitelig? Fordi de beretningene som finnes i Matteus 1: 1—17 og Lukas 3: 23—38, stemte overens med (og sannsynligvis var hentet fra) datidens offisielle offentlige arkiver, som det sto enhver fritt å undersøke. Det forklarer hvorfor jødenes lærde menn, de skriftlærde og fariseerne og sadduseerne, som bittert motarbeidet Jesus, aldri med ett ord dro hans slektslinje i tvil. Det er også av interesse å merke seg at ingen hedensk fiende av kristendommen (og mange av disse fiender var kløktige menn) kom med noen kritikk av Jesu ættelinje før etter år 70 e. Kr. Da kunne de naturligvis komme med løgnaktige påstander, for da var det ikke lenger noen som kunne kontrollere de offentlige arkiver og avsløre deres falske påstander.
Medherskere
Det er derfor ingen grunn til å benekte at Jesus Kristus er den Gud har tatt ut til å herske over jorden som konge i 1000 år. Vi må godta dette hvis vi hevder at vi tror på Bibelen. Og hans livsløp viste at han vil være en hersker som ikke søker sine egne interesser, men har folkets interesser for øye, i harmoni med Guds vilje. Men hva med hans medherskere, hele hans regjeringsorganisasjon? Bibelen taler jo om at Kristus skal ha medkonger, som er «kjøpt fra menneskene». Den viser at de er 144 000 i tallet, og at de «skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år». — Åpb. 14: 1, 4; 20: 6.
Disse konger skal ikke være etterfølgere av Jesus Kristus, hverken når det gjelder prestedømmet, eller når det gjelder kongedømmet. Han er Kongen. De 144 000 er medkonger under hans ledelse. Kristus er udødelig; han lever for evig. (1 Tim. 6: 16; Heb. 7: 24) Det er tydelig at vi ikke har noe å frykte fra Jesu Kristi herredømme, det herredømme som blir utøvd av ham som ga sitt liv for menneskeheten. Det er heller ingen grunn til å være urolig når det gjelder herredømmet til de 144 000, som en gang var vanlige menn og kvinner. På grunn av sin store kjærlighet til menneskene traff Gud selv for lang tid siden tiltak for å opprette denne regjeringen. Hvordan vet vi det?
Jo, apostelen Paulus skrev til sine medarvinger til Riket: «Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud; for dem som efter hans rådslutning er kalt. For dem han forut har utsett seg, har han også forutbestemt til å bli dannet efter hans sønns billede, til likhet med ham, så han kan være den førstefødte i kretsen av mange brødre. Og dem han forut har bestemt, har han også kalt; og dem han har kalt, har han også kjent rettferdige.» — Rom. 8: 28—30, LB.
Da mennesket gjorde opprør mot Gud i Edens hage, traff Gud tiltak for å få en regjering over en ny tingenes ordning for menneskeheten. Det er derfor han «forut har utsett seg» denne regjeringsklasse, og dette ga han uttrykk for da han avsa dommen over «den gamle slange», Satan Djevelen, og sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» — 1 Mos. 3: 15; Åpb. 12: 9.
Det er først og fremst Jesus Kristus som omtales i denne profetien, men hans 144 000 medarbeidere er med ham om å knuse slangens hode, slik apostelen Paulus viste da han skrev til sine medkristne: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» — Rom. 16: 20
Er medherskerne pålitelige?
Når det gjelder den tillit vi kan ha til Kristi medherskere, er det beroligende å lese: «For dem han forut har utsett seg, har han også forutbestemt til å bli dannet efter hans sønns billede.» (Rom. 8: 29, LB) Dette er en garanti for at de vil være rettferdige, pålitelige herskere, i likhet med Sønnen. Mens de er på jorden, fornyer de sin personlighet ved hjelp av Guds hellige ånd. (Ef. 4: 22—24) Det er ikke splid blant disse Kristi brødre mens de er på jorden, og når Jehova oppreiser dem til liv i himlene, vil han gjøre dem rettferdige som fullkomne åndepersoner i harmoni med deres rettferdige personlighet. — 1 Kor. 1: 10.
Jesus gjorde kjent det prinsipp hans medherskere vil handle i samsvar med, da han en gang irettesatte apostlene på grunn av en feilaktig ånd som hadde oppstått blant dem. Han sa da: «Kongene rår som herrer over sine folk, og de som har makten, lar dem kalle seg velgjørere. Slik skal det ikke være med dere; den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som tjeneren. For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener ved bordet? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg går som en tjener blant dere.» — Luk. 22: 24—27, UO.
Mens disse medarbeidere befinner seg på jorden, får de sin opplæring til herskergjerningen ved å tjene som ambassadører for Guds rike blant menneskene. De følger sin Leder, Kristus, som tjente som en direkte Ambassadør fra Gud. Han kom ikke til jorden med et politisk oppdrag, men for å gjøre det som ingen politisk hersker ’har gjort eller kan gjøre, nemlig å forlike folk fra alle nasjoner med Gud, å føre dem tilbake til et fredelig, vennskapelig forhold til den store Livgiver, Jehova. — Rom. 5: 8—11.
Fordi disse medherskere gjør samme gjerning som Kristus gjorde, kan de si: «Så er vi da sendebud [ambassadører, NW] i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» — 2 Kor. 5: 20.
Et upolitisk arbeid i dag
Som slike sendebud eller ambassadører går de ikke ut til de politiske nasjoner og forsøker å forlike et helt folk med Gud på én gang, og de blander seg heller ikke opp i politiske saker. Nei, de går direkte ut til folket — til enkeltpersoner. Men de forsøker ikke å få den enkelte til å vende seg til en jordisk hersker eller å vinne ham for en eller annen politisk ideologi. De bekjenner: «Vårt borgerskap er i himlene, og derfra venter vi også ivrig på en frelser, Herren Jesus Kristus.» (Fil. 3: 20, NW) De oppfordrer folk til å se hen til Guds rike for å oppnå befrielse. Hvis de blandet seg opp i denne verdens anliggender ved å ta del i politisk virksomhet, inneha politiske stillinger eller stemme ved valg, ville de derfor miste sin status som ambassadører og brødre av Kristus og ville aldri oppnå å få et himmelsk herredømme sammen med ham.
I dag ser vi nasjonalismen gripe om seg i alle land. Folk blir utsatt for sterkere og sterkere press for at de skal tilbe «dyret», denne verdens menneskelige politiske system, som står under Satan Djevelens innflytelse og kontroll. (Åpb. 13: 1, 2, 11, 12) Men de som er Rikets ambassadører, og som skal herske sammen med Kristus, tilber ikke dette «dyret». De vet at det snart skal ødelegges og ryddes av veien, slik at Riket kan ha fullt herredømme over jorden i 1000 år. (Åpb. 19: 19—21; Dan. 2: 44) De viser likevel respekt for jordens regjeringer så lenge Gud tillater disse regjeringer å ha makten. Dette kommer av at de respekterer de overordnede stillinger herskerne har, og den makt og anledning de har til å handle til gagn for sine undersåtter.
Disse «ambassadører» følger derfor Guds befaling i Romerne 13: 1—7 om å være «lydig mot de foresatte øvrigheter» i denne verden ved å betale sin skatt og adlyde nasjonenes lover. Det er først når herskerne går så langt at de lager eller håndhever lover som strider mot den høyeste Guds lover og bestemmelser, at disse kristne nekter å være lydige. De følger derved det prinsipp Herren Jesu Kristi apostler fulgte da de ble stilt for den høyeste domstol i Jerusalem, og det eksempel de satte. Da de fikk beskjed om at de måtte slutte å forkynne det gode budskap om Riket, noe som ville bety at de ga avkall på sin gudgitte ambassadørtjeneste, svarte de: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 5: 29.
De 144 000 trofaste kommer derfor ikke til å ta med seg noe av denne egoistiske verdens politiske urenhet inn i Kristi himmelske rike. De har gjennomgått harde prøver på jorden og har stått fast for Guds overhøyhet og for hans rike, samtidig som de har forkynt om de velsignelser dette riket skulle bringe menneskene. Om dem sies det: «Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer.» (Åpb. 14: 4) Ja, de er trofaste mot Kristus, ikke lik kvinner som bryter ekteskapet, slik disippelen Jakob advarer om: «Ekteskapabrytersker, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Den som ønsker å være venn med verden, gjør seg derfor til fiende av Gud.» — Jak. 4: 4, NW.
Om disse medherskerne blir det også sagt: «I deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» (Åpb. 14: 5) I dag blir løgner nesten regnet med som «en del av jobben» når det gjelder politiske herskere. Dette har ført til omfattende korrupsjon og har ødelagt folks tillit til dem. Kristi medherskere kan imidlertid ikke følge dette mønstret og bli godkjent av Kristus. De har vist at de er mennesker som forteller sannheten. Alt dette som er sagt om dem, og som er inspirert av Gud selv, gir en avgjort forsikring om at de ikke er interessert i å opphøye eller forherlige seg selv (som himmelske herskere kan de jo heller ikke ønske seg noe materielt fra sine undersåtter), men at de har folkets interesser og evige velferd for øye.
De som ønsker å leve som undersåtter under dette rettferdige rike, må, når de hører hva disse Guds «ambassadører» sier, gjøre noe mer enn å godta det og så vente på at Riket skal knuse denne verdslige tingenes ordning. Deres hjerte må drive dem til handling. Alle som tror at Gud vil gi menneskeheten herskere som har folkets interesser for øye, må støtte det arbeid disse «ambassadører» utfører, ved å være med på å forkynne det gode budskap om Riket. Det er en virksomhet som redder liv, og et arbeid som ingen som oppriktig tror på Gud, kan unnlate å delta i.
Et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid; [Jehovas], herskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. — Es. 9: 6, 7.
[Bilde på side 509]
DEN HIMMELSKE REGJERING
JESUS KRISTUS Konge over hele jorden i 1000 år. Han beviste sin kjærlighet til menneskeheten ved å gi sitt liv for den.
144 000 MEDHERSKERE Deres ulastelighet overfor Gud blir fullstendig prøvd på jorden. I himmelen danner Gud dem etter sin Sønns bilde.