Hvordan Guds ånd kan hjelpe deg

JEHOVA GUD er usynlig for det menneskelige øye, og hans ånd er derfor også usynlig. (Joh. 1: 18) Da Jesus Kristus var på jorden, åpenbarte han hvordan denne ånd ville hjelpe hans etterfølgere. Han sa: «Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» (Joh. 14: 26) Hva er denne ånd, og hvordan tjener den som en påminner og en lærer?

Guds ånd er ikke en person, men en usynlig, virksom kraft. Dette framgår av at de hebraiske og greske ordene som er gjengitt med «ånd», overbringer denne tanken. Noen ganger betyr disse ordene ’vind’, eller «luft» i bevegelse, noe du kan se ved å lese 2 Mosebok 10: 13, Job 41: 7 og Sakarias 2: 10.

Når det gjelder hva Guds ånd vil minne om, er vår situasjon i dag forskjellig fra den situasjon som apostlene var i. Vi er ikke blitt direkte undervist av Jesus Kristus. Men alle de viktige ting Jesus sa og gjorde, er nedskrevet i de fire evangelier. Alle profetier i Bibelen, både i de hebraiske skrifter og i de kristne greske skrifter, henleder dessuten på en eller annen måte oppmerksomheten på Jesus. Dette er grunnen til at en engel sa til Johannes: «For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd [det å avlegge vitnesbyrd om Jesus er det som inspirerer til profetering, NW].» (Åpb. 19: 10) Det betyr at selve hensikten med profetordet var å bære vitnesbyrd om Jesus. I samsvar med dette kan Guds ånd når det skulle vise seg å være nødvendig, hjelpe oss til å huske det vi har lært om Jesus Kristus, og til å forstå hvordan vi kan anvende det på rette måte. Ettersom «hele Skriften er inspirert av Gud», kan all den bibelkunnskap vi har ervervet oss, bli tilbakekalt i vår hukommelse ved Guds ånd. — 2 Tim. 3: 16, NW.

Dette kan være til oppmuntring for oss når vi forkynner om Guds rike. Vi kan være forvisset om at Guds ånd vil hjelpe oss til å huske det vi har behov for for å kunne hjelpe sannhetssøkende mennesker. Vi kjenner vår begrensning og er kanskje redde for å bli misforstått, men når vi stoler på Jehova av hele vårt hjerte, kan vi være forvisset om at hans ånd ikke vil tillate oss å gi et galt bilde av sannheten overfor dem som virkelig søker den.

Selv under svært vanskelige forhold vil Guds ånd hjelpe oss til å forsvare vår stilling som sanne kristne. Jesus Kristus sa til sine disipler: «I skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene. Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hva I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hva I skal tale. For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.» — Matt. 10: 18—20.

Døpte disipler av Jesus Kristus bør derfor ikke bli forbauset hvis de blir ført fram for myndighetene. Til sine tider kan endog de spørsmål en kristen får, bli stilt på en hard og uvennlig måte, i den hensikt å ydmyke ham. Ved hjelp av Guds ånd vil han likevel kunne framholde gode grunner for sitt håp. Ja, han vil også være i stand til å bevare likevekten og svare på en vennlig måte. (Se 1 Peter 3: 14, 15.) Dette er mulig fordi slike egenskaper som langmodighet, vennlighet, mildhet og selvkontroll er blant de frukter som Guds ånd frambringer i dem som sørger for å komme under dens innflytelse. — Gal. 5: 22, 23, NW.

Når en samtaler med folk under uvante forhold, er en kanskje spesielt opptatt av om en kan framholde Guds sannhet på en korrekt og effektiv måte. Selv Paulus følte det slik, for eksempel da han dro til Korint, et senter for gresk lære og filosofi. Han skrev til de kristne i Korint: «Jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven.» (1 Kor. 2: 3) Hvorfor følte Paulus det på denne måten? Som jøde i et gresk kultursenter var han sikkert opptatt av at hans presentasjon under disse uvante forhold skulle tjene Guds hensikt og samtidig nå hjertene til dem som hørte på ham.

Ved Guds ånds hjelp hadde Paulus framgang når det gjaldt å gjøre sannhetssøkende korintiere til Jesu Kristi disipler. Selv om Paulus hadde en god utdannelse, appellerte han ikke til dem ved overdrivelse i tale eller ved en framstilling av menneskelig visdom, men ved å forkynne sannheten, som han hadde lært å kjenne ved Guds ånds hjelp.

I likhet med Paulus kan vi som lever nå, som sanne kristne ha framgang når vi yter hjelp til andre, slik at de får nøyaktig kunnskap om Guds vilje og hensikter. Mangel på kunnskap i visse verdslige spørsmål bringer oss ikke i en ugunstig stilling. Det som folk trenger, uansett utdannelse, bakgrunn og status i livet, er sannheten, slik den er å finne i Bibelen. Guds ånd vil ved å tjene som lærer hjelpe oss til å tilegne oss denne sannhet.

Guds ånd hjelper også de kristne til å fortsette å holde den guddommelige kurs de har slått inn på. Som Galaterne 5: 16 sier: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» Vi kan imidlertid spørre: Hvordan kan Guds ånd hindre en i å følge kjødets syndige tilbøyeligheter?

Etter hvert som en person med de rette motiver studerer Bibelen og mediterer over det han lærer, vil Guds ånd, som nå virker på hans hjerte og sinn, skape i ham en stadig dypere kjærlighet til Jehova. Med tiden blir hans forhold til Gud det mest betydningsfulle i hans liv, og det vokser fram en dyp verdsettelse av dette forholdet i hans hjerte og sinn. Denne verdsettelse hjelper ham til å motstå enhver tilbøyelighet som kan ødelegge hans forhold til sin Skaper.

Når han blir utsatt for fristelse, vil han ikke dvele ved tanker omkring den glede han kan oppnå ved å følge en gal handlemåte. Han resonnerer heller ikke som så at kjødet er skrøpelig og «Gud er for barmhjertig til å forkaste meg». Det han først og fremst vil være opptatt av, er å bevare et godt forhold til Jehova. Han avskyr tanken på å gi etter for fristelse.

Også når en kristen føler seg usikker på hvilken handlemåte han bør følge under en bestemt prøve, kan han tillitsfullt stole på Guds ånds hjelp. Om dette skrev disippelen Jakob: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; . . . Men dersom noen av eder mangler visdom [for eksempel med hensyn til hvilken handlemåte som er den rette i en vanskelig situasjon], da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord.» (Jak. 1: 2—5) Ja, når Jehova besvarer bønner om veiledning, vil han benytte seg av sin ånd. Guds ånd, som virker på hukommelsen til den det gjelder, vil tilbakekalle i hans erindring de nødvendige bibelske prinsipper og hjelpe ham til å forstå hvordan de kan anvendes i hans situasjon.

Ja, Guds ånd gir oss virkelig den nødvendige hjelp. Hvis du ønsker at den skal veilede deg, må du imidlertid samarbeide med den ved å fylle ditt sinn med kunnskap fra Guds Ord.