Nye og gamle lover

● For 14 år siden vedtok New Zealand lover som går ut på at folk som blir offer for forbrytelser, skal få erstatning. Siden da har andre land tatt lignende skritt. Slike lover minner om noen av bestemmelsene i den lov Gud ga gjennom Moses. Straffebestemmelsene i denne loven tok sikte på å gi folk som var blitt bestjålet, eller som hadde fått sin eiendom skadd, erstatning. Hvis overtrederen ikke var i stand til å betale boten, skulle han selges og arbeide som trell til han hadde betalt gjelden sin. (2 Mos. 22: 1—6) Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom slike bibelske lover og det moderne samfunns lover.

Som sosiologen Stephen Schafer sier i bladet Psychology Today, legger moderne lovgivning den byrde å betale erstatning på staten; forbryteren blir riktignok fengslet, men det blir ikke forlangt at han skal være med på å betale erstatningen. Schafer anser dette for å være en vesentlig svakhet. Han mener at hvis overtrederen måtte arbeide for å betale erstatning og derved gjøre noe positivt, ville det i høy grad bidra til at han ble rehabilitert. Det ville hjelpe ham til å innse at han har skadd et annet menneske, og ikke bare betrakte sin forbrytelse som en forseelse mot ’noe abstrakt, for eksempel «samfunnet» eller «loven»’. Det er disse prinsipper vi finner i Moseloven — en lov som ble gitt for over 3000 år siden, men som var et produkt av evig visdom.