Menneskesjelen

◊ De fleste av kristenhetens kirkesamfunn lærer at mennesket har en sjel som lever videre og går over i åndeverdenen når legemet dør. Men er denne læren basert på de inspirerte skrifter?

I boken Western Civilization: Its Genesis and Destiny, som nylig er utkommet, innrømmer professor Norman F. Cantor at den ikke er det:

«Kristne tenkere i det annet århundre, særlig de i Alexandria, etterlignet Filons forsøk på å forene platonismen og jødedommen. . . . Deres Gud var en ren ånd; mennesket var en forening av ånd og materie, av sjel og legeme; frelsen ble gjort mulig ved at sjelen ble skilt fra legemet og sluttet seg til de skarer av engler som omgir Gud-Ånden. Dette syn avvek påfallende fra hebraisk tenkning, hvor mennesket ble betraktet som nefesh [sjelen], hele det menneskelige vesen.»

Faktum er at hele Bibelen lærer at mennesket er en sjel, og at den mulighet en som dør, har for å oppnå liv i framtiden, er knyttet til oppstandelsen.