Første Mosebok — et grunnlag og et mønster

HVILKEN bok kan sammenlignes med Bibelen? Den er uten like, enten en betrakter den som et litterært verk — poesi eller drama — som en historisk beretning, som en profetisk bok eller som en veileder for dem som ønsker å leve på en vis og forstandig måte. Den består av 66 «bøker», som ble skrevet ned av omkring 40 menn i løpet av en periode på cirka 1600 år.

Den første boken i Bibelen, 1 Mosebok, danner med rette et grunnlag og mønster for de etterfølgende bøker. Uten den ville mye av det som står i resten av Bibelen, ikke ha blitt forstått, for de senere skribentene går ikke bare ut fra at leseren er fortrolig med 1 Mosebok, men tar det også for gitt at den er historisk korrekt, hvilket den også er. Slektstavlene i 1 Krønikebok og i Matteus’ og Lukas’ evangelium er for eksempel basert på det som står i 1 Mosebok.

Første Mosebok, særlig de første 11 kapitlene, er ofte blitt angrepet av mennesker som ikke tror at Gud kan utføre mirakler. Men 1 Mosebok, og spesielt disse 11 kapitlene, danner grunnlaget for resten av det som står i Bibelen. Å hevde at det som står i disse kapitlene, er myter, ville være det samme som å hevde at en 65-etasjes skyskraper hvilte på luft og ikke hadde noe fundament.a

Første Mosebok var opprinnelig bare den første delen av Pentatevken («fem bøker»), som nå utgjør de første fem bøkene i Bibelen. Både jødene og de første kristne erkjente at de var skrevet av Moses. Disse fem bøkene, som også kalles Genesis, Eksodus, Leviticus, Numeri og Deuteronomium, gikk under fellesbenevnelsen Tora eller loven, og i de etterfølgende skrifter blir loven 27 ganger tilskrevet Moses.

Første Mosebok begynner, logisk nok, med å beskrive universets skapelse. Av alle de hellige skrifter som verdens store religioner bruker, er det bare Bibelen som sier at Gud skapte noe av ingenting. Det er nemlig en av betydningene av det hebraiske ordet som er gjengitt med «skape». Resten av Bibelen omtaler Gud gang på gang som universets Skaper. Et typisk eksempel på dette har vi i Esaias, kapittel 40, som oppfordrer oss til å se hen til Gud i tro på grunn av hans store makt og visdom, som kommer til uttrykk i stjernehimmelen, som han har skapt. Se også Esaias 45: 12, 18, Apostlenes gjerninger 14: 15; 17: 24; Åpenbaringen 10: 6.

Første Mosebok forteller deretter om seks «dager» eller tidsperioder da Skaperen beredte jorden med tanke på at det skulle bo mennesker på den, og så skapte mannen og kvinnen.b Denne historiske beretningen blir anført som grunnlaget for israelittenes sabbatsordning: «For i seks dager gjorde [Jehova] himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dag.» (2 Mos. 20: 11) I Hebreerne, kapittel 3 og 4, blir de kristne oppfordret til å hvile fra sine gjerninger ved å vise tro, akkurat som Gud hvilte fra sine gjerninger. Se også Salme 95: 11.

Kapittel 2 i 1 Mosebok kommer med flere opplysninger om hvordan Gud skapte mannen og kvinnen og gjorde dem til «ett kjød». Jesus Kristus siterte fra dette kapitlet da han redegjorde for de kristne normer for ekteskap og skilsmisse. (1 Mos. 2: 24; Matt. 19: 4 6) Og apostelen Paulus tar utgangspunkt i denne beretningen når han forklarer prinsippet om lederskap blant de kristne og særlig i den kristne menighet. Mannen har forrangen, for ’mannen ble skapt først’. — 1 Tim. 2: 13; 1 Kor. 11: 7—9.

SYNDENS INNTOG OG KRISTI GJENLØSNINGSOFFER

Kapittel 3 i 1 Mosebok forteller om hvordan Eva ble bedratt, at Adam sluttet seg til henne i hennes overtredelse, og at begge ble dømt til døden. Paulus henviser til denne beretningen når han advarer de kristne mot Satans angrep og understreker at kvinnen skal underordne seg under mannen: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves.» «Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret.» — 2 Kor. 11: 3; 1 Tim. 2: 14.

De kristne greske skrifter viser at det var en følge av at Adam falt i synd og døde, at Gud ble tilskyndt til å legge en enestående ufortjent godhet for dagen ved å tilveiebringe en løsepenge. «For er de mange død ved den enes fall,» da er Guds gave «i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange». Dette viser at utviklingslæren, som benekter at mennesket falt i synd, er falsk. Det er bare på grunnlag av beretningen i 1 Mosebok at vi kan forstå uttalelsen om at Jesus kom for å «gi sitt liv til en løsepenge for mange», og døperen Johannes’ ord om at Jesus var «Guds lam, som bærer verdens synd». Ja, «liksom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus». — Rom. 5: 15; Matt. 20: 28; Joh. 1: 29; 1 Kor. 15: 22.

FRA ABEL TIL BABELS TÅRN

Første Mosebok, kapittel 4, forteller om det første mord, da Kain drepte sin bror Abel. Apostelen Johannes henviser til denne begivenheten når han advarer oss mot å hate våre brødre: «Vi skal elske hverandre, ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror i hjel» fordi «hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige». (1 Joh. 3: 11, 12) Det femte kapittel forteller at Enok vandret med Gud. Både Paulus og Judas omtaler Enoks rettferdige levemåte. — Heb. 11: 5; Jud. 14, 15.

Noahs liv og vannflommen, som han og hans familie overlevde, blir omtalt i kapitlene 6—9. Profeten Esaias er en av dem som nevner vannflommen og Noah. Og Jesus forutsa at akkurat som en likegyldig verden omkom i vannflommen den gang, vil en likegyldig verden omkomme ved avslutningen på denne tingenes ordning. (Es. 54: 9; Matt. 24: 37—39) Paulus og Peter talte også om Noah og vannflommen. (Heb. 11: 7; 1 Pet. 3: 20; 2 Pet. 2: 5) Kapittel 10 inneholder «Folketavlene». Arkeologen W. F. Albright sier at dette «er fortsatt et forbausende nøyaktig dokument». Kapittel 11 omtaler opprinnelsen til Babel eller Babylon og forteller hvordan Gud forvirret menneskenes språk.

ABRAHAM, ISAK OG JAKOB

I de siste kapitlene, 12—50, finner vi den detaljerte beretning om de tre patriarkene blant Israels folk. De blir omtalt gang på gang i resten av Bibelen. Ja, Abrahams navn forekommer i 26 av de bøkene som ble skrevet senere, og både Stefanus, den første kristne martyr, og Paulus skriver om at han oppholdt seg som en fremmed i landet (og nevner også Isak og Jakob i den forbindelse). (Ap. gj. 7: 2—16; Heb. 11: 8—22) I Galaterne 3: 16, 29 får vi vite at Jesus Kristus og de som utgjør lemmene på hans legeme, er Abrahams åndelige ætt. Oppmerksomheten blir derved henledet på oppfyllelsen av det løftet Gud ga Abraham nesten 2000 år tidligere, nemlig at ’alle jordens folk skulle velsignes i hans ætt’. (1 Mos. 22: 17, 18; jevnfør 1 Mosebok 3: 15.) Ja, det 1 Mosebok forteller om Abrahamsløftet, danner virkelig grunnlaget for vår forståelse av mye av det som står senere i Bibelen.

Kapitlene 11—19 i 1 Mosebok forteller blant annet om Lots familie og Sodoma og Gomorra. Jesus advarte sine etterfølgere mot å være lik Lots hustru, som mistet livet fordi hun var ulydig og så tilbake på Sodoma, som var dømt til ødeleggelse. Han forutsa at det ville gå på samme måte i Menneskesønnens dager som i Lots dager. (Luk. 17: 28—32) Både Peter og Judas bekreftet beretningen i 1 Mosebok ved å tale om det moralske forderv i Sodoma. Jesus omtalte også Sodoma som en ond by, men sa at byer som forkastet hans budskap om Riket, var enda mer daddelverdige. — Luk. 10: 12; 2 Pet. 2: 6; Jud. 7.

Abrahams sønn Isak fortsatte å være trofast og lydig, i likhet med sin far, og det samme gjorde Isaks sønn Jakob. Jakob verdsatte virkelig hellige ting. Det framgår blant annet av at han var så sterkt interessert i å få førstefødselsretten, og at han kjempet hele natten med en engel for å få en velsignelse, en begivenhet som også er omtalt i Hoseas 12: 4. På sitt dødsleie kom Jakob med en høyst bemerkelsesverdig profeti om sine sønner. (1 Mos. 49: 1—28) Men vi blir advart mot å være lik Esau, Jakobs bror, som ikke verdsatte hellige ting. — Heb. 12: 16, NW; 1 Mos. 25: 34.

Av Jakobs 12 sønner var det Juda og Josef som skilte seg ut. Juda «ble den mektigste blant sine brødre». (1 Krøn. 5: 2) Fredsfyrsten, Messias, skulle komme gjennom Juda, og Jesus Kristus ble ganske riktig født i Juda stamme. Jesus blir omtalt som «løven av Juda stamme». — Åpb. 5: 5; 1 Mos. 49: 10.

Første Mosebok, kapitlene 37—50, viser at Josef på alle måter var en ulastelig mann. Trass i at han ble solgt som slave, bevarte han sin ulastelighet overfor sin Gud, Jehova. Som følge av dette ble han velsignet i den grad at han ble statsminister i verdensmakten Egypt og frelser for sitt folk og for sin fars slekt. — Ap. gj. 7: 9—14.

FØRSTE MOSEBOK — ET MØNSTER

Ja, 1 Mosebok danner virkelig grunnlaget for mye av det som står i Bibelen for øvrig. Den utgjør også et mønster eller et forbilde for resten av Guds Ord, ettersom den åpenbarer hva som er hans vilje og hensikt med menneskeheten. Første Mosebok tilveiebringer videre det bibelske mønster når det gjelder å framholde sannheten om den menneskelige natur, og den er preget av åpenhjertighet. Den åpenbarer dessuten Guds egenskaper.

Første Mosebok 1: 26—28 gjør oss kjent med hva som er Jehova Guds hensikt med jorden og menneskene — at menneskene skulle være fruktbare og oppfylle jorden og legge den under seg og herske over de andre skapningene. Herrens mønsterbønn og profetien i Åpenbaringen 21: 4 — at hverken døden eller sorg, skrik eller pine skal være mer — forsikrer oss om at Guds vilje og hensikt med jorden og menneskene en dag fullt ut vil bli gjennomført. I 1 Mosebok 3: 15 finner vi den første messianske profeti, som sier at kvinnens åndelige ætt, Kristus, skal knuse slangens, Satan Djevelens, hode. Romerne 16: 20 henviser til denne profetien. Første Mosebok 22: 15—18 åpenbarer hvilken rolle Abraham spilte i forbindelse med denne ætt, som vi allerede har vært inne på.

Når det gjelder den menneskelige natur, forteller 1 Mosebok også hvordan Satan fikk tak på Adam gjennom Eva ved først å bedra henne. Samvittighetsløse menn bruker også kvinner for å legge en snare for sine offer, slik filistrene brukte Dalila for å lokke Samson i fellen. (Dom. 16: 4—21) Gud sa at Adam skulle råde over sin hustru. Og hvor mange menn har ikke rådet over sin hustru på en dominerende måte i århundrenes løp! Kains morderiske sjalusi overfor Abel og den måten Josef ble behandlet på av sine brødre fordi han sto sin far, Jakob, spesielt nær, er også helt i overensstemmelse med den falne menneskelige natur.

Første Mosebok avslører den falne menneskelige natur ved hjelp av flere eksempler. Den forteller om svakheter hos Guds tjenere: at Noah ble beruset; at Ruben, Jakobs førstefødte sønn. ’vanhelliget sin fars leie’ ved å ha omgang med en av Jakobs medhustruer; at Simeon og Levi, to andre av Jakobs sønner, med morderisk grusomhet utryddet alle menn i en hel by fordi en av dem hadde krenket deres søster. I denne sammenheng kan vi nevne at den åpenhjertighet som 1 Mosebok er preget av, motbeviser enkelte kritikeres påstander om at skribentene i gammel tid bare tilla dem de skrev om, gode egenskaper. — 1 Mos. 49: 3—7.

Første Mosebok danner i særlig grad et mønster for senere bibelske bøker ved å åpenbare Jehova Guds enestående egenskaper og vise hvordan han lønner dem som tjener ham og handler rettskaffent. Dens uttalelse om at han har skapt alt, både det synlige og det usynlige, vitner om hans kjærlighet som livgiver, hans uendelige visdom og hans allmakt. Det oppdrag Gud ga Adam, at han skulle oppfylle jorden, legge den under seg og råde over dyrene, var også et uttrykk for hans kjærlighet til Adam og hans etterkommere. Det forbud som var knyttet til frukten på et bestemt tre, henledet oppmerksomheten på hans visdom og rettferdighet. Bare ved å bestå en slik lydighetsprøve kunne Adam vise at han verdsatte alle de velsignelser han nøt godt av.

Da Adam og Eva gjorde opprør mot Gud, kom Guds rettferdighet inn i bildet, og han dømte dem konsekvent til døden. Men i og med at han lot dem få leve utenfor Edens hage, viste han deres ufødte etterkommere barmhjertighet og lot dem få en anledning til å oppnå liv.

Da jorden ble fordervet som følge av at Guds sønner, engler, kom ned til jorden og giftet seg med menneskenes døtre, ga Gud sin makt til kjenne. Han renset jorden ved hjelp av vannflommen. Men han viste også barmhjertighet ved å spare Noah og hans familie og representanter for alle dyreslagene. Guds rettferdighet kom også til uttrykk ved at han etter vannflommen fastsatte dødsstraff for mord. Hans barmhjertighet kom videre til uttrykk ved at han sørget for at Lot og hans døtre kom seg i sikkerhet før han ødela Sodoma og Gomorra;

Guds egenskaper rettferdighet, visdom og kjærlighet kommer også tydelig til uttrykk i den måten han handlet med patriarkene på. Vi leser om Abraham at han døde «gammel og mett av dager», og det samme sies senere om Isak. (1 Mos. 25: 8; 35: 29) For et rikt liv Jakob levde med sine store hjorder og sin store familie! Hvor rikt ble ikke Josef velsignet av Jehova Gud fordi han bevarte sin ulastelighet!

Det er ingen tvil om at 1 Mosebok danner grunnlaget for mye av det som er skrevet i de 65 etterfølgende bøkene i Bibelen. Den fastsetter også et mønster for dem ved å åpenbare Guds vilje og hans hensikt med menneskeheten.

Ja, det kan sies om 1 Mosebok som om resten av Den hellige skrift, nemlig at den «er innblest [inspirert, NTM] av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning». — 2 Tim. 3: 16, 17.

[Fotnoter]