Guds barmhjertighet nå i det 20. århundre

«Som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede, og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.» — Rom. 9: 25, 26.

1. Hvilken holdning fra ektemannens side setter en hustru stor pris på?

VI ER alle glad for at våre foreldre forbarmet seg over oss da vi var nyfødt og hjelpeløse. En hustru er glad når hennes mann er barmhjertig og overbærende med henne når hun mister sin følelsesmessige likevekt eller har sine kvinnelige plager. En slik hustru kan se at følgende formaning, som ble gitt for 1900 år siden, stadig er aktuell: «I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde.» — 1 Pet. 3: 7.

2. Hva er grunnen til at noen ikke er glad for at Gud er barmhjertig, og mener at de selv er mer barmhjertige enn han er?

² Det finnes fremdeles noen som prøver å leve etter disse ordene, som er hentet fra den berømte Bergprekenen: «Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.» (Matt. 5: 7) De er salige eller lykkelige fordi de etterligner menneskenes Skaper, som viser oss barmhjertighet til tross for at vi har slått inn på en egensindig vei. Et stadig økende antall tviler imidlertid på at barmhjertighet er en av Skaperens egenskaper. De sier: «Hvis det finnes en Gud, hvorfor tillater han da all denne ondskapen og alle disse vanskelighetene på jorden? Hvis han er allmektig, hvorfor setter han ikke da barmhjertig en stopper for alt dette, slik at vi kan glede oss over livet?» De som kommer med slike klager, gjør seg selv mer mottagelige for den sjokkerende «Gud er død»-teorien. Denne teorien går ut på at Gud er «død» når det gjelder hans barmhjertige omsorg for menneskeheten. De som godtar en slik teori, mener kanskje at de selv er mer barmhjertige mot andre enn en slik «død» Gud er. De ser ikke noen beviser for at Gud viser menneskene barmhjertighet nå i det 20. århundre.

3. På hvilken måte har det at Gud har tolerert det onde fram til nå, betydd at vi er blitt vist barmhjertighet?

³ Men har vi noen gang tenkt over at Gud kanskje har en barmhjertig hensikt med at han tillater det onde? Hvis det onde ikke ble tolerert, ville Gud for eksempel ikke kunne vise barmhjertighet. Har ikke det onde vært her på jorden i tusener av år før vi ble født? Jo! Ville vi ha vært i live i dag hvis den allmektige Gud hadde satt en stopper for ondskapen før vår tid?

4. Hvilke åtte mennesker kan vi takke for at vi lever, og hvorfor?

⁴ Når vi undersøker de autentiske historiske beretninger, får vi vite at himmelens og jordens Skaper for over 4300 år siden, i 2370 f. Kr., satte en stopper for den ondskap og vold som gjorde seg gjeldende over hele jorden. Han sendte en verdensomfattende vannflom, og bare åtte mennesker overlevde denne vannflommen i en ark. Alle de titusener av familier som ikke gikk inn i den arken Noah og hans tre sønner hadde bygd, fikk sine slektslinjer avbrutt under denne verdenskatastrofen og har ingen etterkommere på jorden i dag. Det er Noah, Sem, Kam og Jafet og deres trofaste hustruer vi kan takke for at vi lever nå i det 20. århundre. — 1 Mos. 6: 1 til 9: 19.

5, 6. a) Hvilket spørsmål oppstår nå i forbindelse med Guds barmhjertighet? b) Hvilket likevektig syn gir Paulus uttrykk for i Romerne 9: 21—26?

⁵ Vi kan følgelig se på det at vi er i live i dag, som et bevis for Guds barmhjertighet, ikke sant? Jo, Gud er barmhjertig, til tross for all den vold og tiltagende lovløshet som kjennetegner det 20. århundre. Men nå er det store spørsmål: Hvor mye lenger vil Gud tolerere denne verdensomfattende ondskapen bare av hensyn til dem som kan dra nytte av hans tålmodighet og barmhjertighet? Ikke mye lenger, ifølge Bibelen. La oss derfor ikke beklage oss over at Gud tillater det onde på jorden. La oss heller dra nytte av Guds barmhjertighet. Hvis vi gjør det, vil vi ikke miste livet når Gud om kort tid setter en stopper for all ondskap blant menneskene. Han vil da i sin barmhjertighet føre oss inn i en rettferdig, fredelig, ny ordning her på jorden. La oss derfor ha det samme likevektige syn som den kristne apostelen Paulus, som skrev:

⁶ «Har ikke pottemakeren makt over leiret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære? Men om nå Gud, skjønt han ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang, så han også kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens [barmhjertighetens, NW] kar, som han forut hadde beredt til herlighet? Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger, som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede, og det skal skje: På det sted hvor det ble sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.» — Rom. 9: 21—26; se også 1 Peter 2: 9, 10.

Guds eget ekteskapelige problem

7. Hvem var Hoseas, og hvilken oversettelse av hans skrifter siterte Paulus fra?

⁷ Hvem var denne Hoseas, som apostelen Paulus siterte? Han var en profet som levde i det niende og det åttende århundre før vår tidsregning. Apostelen Paulus siterte Hoseas 1: 10 og 2: 23 fra den greske oversettelsen Septuaginta. Vi leser der: «Men det skal skje at på det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, skal de kalles den levende Guds barn.» «Og jeg skal plante henne for meg i landet og elske henne som ikke var elsket; og til dem som ikke var mitt folk, skal jeg si: Dere er mitt folk; og de skal si: Du, Herren, er min Gud.» — The Septuagint Bible av Charles Thomson.

8. Hva slags problem eksisterte mellom Jehova og den som ikke var elsket?

⁸ Det er Jehova Gud som her bruker den hebraiske profeten Hoseas som sitt talerør. Når Jehova sier: «Jeg skal . . . elske henne som ikke var elsket» eller «henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede», antyder han at det har vært et problem mellom ham og henne som han en tid ikke elsket. Den måten Jehova taler om dette på, viser at det var et ekteskapelig problem mellom ham og henne. Han sammenligner henne med en manns hustru.

9. Hvem er det Jehova omtaler som sin ektefelle?

⁹ Hvem er denne som Jehova omtaler som sin hustru? Det er ikke noen bokstavelig kvinne. Jehovas ord viser at hun er et folk, Israels nasjon, som stammet fra patriarkene Abraham, Isak og Jakob. Hun er følgelig en hustru-lignende nasjon eller organisasjon. Jehova hadde inngått ekteskap med den organisasjon som Israels 12 stammer utgjorde. I likhet ’med en kvinne i Midtøsten som ble kjøpt som hustru til en mann’ hadde Israels 12 stammer inngått ekteskap med sin Gud, Jehova.

10. Når, hvor og hvordan ble dette billedlige ekteskapet inngått?

¹⁰ Når ble dette ekteskapet inngått? Det skjedde i år 1513 f. Kr., etter at Jehova hadde kjøpt Israels 12 stammer. Hvordan kjøpte han dem? Ved å utfri dem av trelldommen i Egypt. Deretter førte Jehova dem til Sinai berg i Arabia under profeten Moses’ ledelse. Der, gjennom Moses som mellommann mellom Gud og mennesker, foreslo Jehova at det skulle knyttes et enhetens bånd mellom ham og de frigjorte israelittene. Han foreslo at det skulle opprettes en pakt mellom ham og dem. Denne pakten skulle være basert på en lovsamling som Israels nasjon skulle gå med på å holde, akkurat som en gift kvinne på den tiden var underlagt sin manns lov. (Rom. 7: 2) Fra toppen av Sinai berg sa Jehova til israelittene: «Dersom I nå lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom framfor alle folk; for hele jorden hører meg til. Og I skal være meg et kongerike av prester og et hellig folk.» (2 Mos. 19: 1—6) Etter at israelittene hadde fått de nødvendige opplysninger, trådte de frivillig inn i denne pakten.

11. Hvordan skulle Israels nasjon sørge for at det ekteskapelige bånd mellom dem og Jehova ikke ble brutt?

¹¹ På denne måten ble et ekteskap inngått der ute i ørkenen Sinai, et ekteskap mellom Jehova som den himmelske Ektemann og Israels folk som hans jordiske, organisasjonsmessige hustru. Dette hellige forhold ble inngått på grunnlag av utgytelsen av blodet av visse offerdyr. En del av blodet ble sprengt på Guds lovbok og en del på Israels folk. (2 Mos. 24: 1—8; Heb. 9: 19, 20) Fra da av og så lenge som lovpakten sto ved makt, var israelittene forpliktet til å være trofaste mot Jehova, deres Gud, akkurat som en kvinne må være trofast mot sin mann. Ifølge De ti bud var de forpliktet til å tilbe Jehova som sin Gud uten å gjøre bruk av bilder. (2 Mos. 20: 1—6) De skulle betrakte seg selv som hans «eiendomsfolk» og ikke tilhøre noen annen. De skulle være en nasjon som var hellig for Jehova og atskilt fra alle verdslige nasjoner. Ved å følge en slik handlemåte ville de sørge for at det ekteskapelige bånd ikke ble brutt. — Jer. 2: 2, 3; 31: 31, 32.

12. Hvorfor er det viktig at vi studerer dette ekteskapet mellom Jehova og Israels nasjon og dets motstykke i vår tid?

¹² I dag er det ikke uvanlig at ekteskap oppløses, selv om det bare er to personer, en mann og en kvinne, som er berørt. Hvordan gikk det så med ekteskapet mellom Jehova og et helt folk på mange millioner? Vi som lever nå, bør være interessert i å få vite dette, for det som skjedde med dette ekteskapet i gammel tid, ble et profetisk forbilde på noe som skulle skje med et senere ekteskap av samme slag. Det som skjedde med Jehovas ekteskap med Israel, berørte bare en nasjon. Men det som skjer med hans senere ekteskap, berører hele den religiøse verden, ja, hele menneskeslekten. Det betyr at også vi er berørt av det. Vi kan alle bli utsatt for en katastrofe i den nærmeste framtid. Dette forklarer hvorfor det er så viktig for oss å studere ekteskapet mellom Jehova og Israel i gammel tid og dets motstykke i vår tid.

Hoseas brakt til å illustrere tingene

13. Hvorfor ble kongedømmet over Israel overført fra Sauls slekt til Davids slekt, og med hvem skulle Davids kongelige slektslinje ende?

¹³ Etter noen hundre år ble Israels folk misfornøyd med bare å ha Jehova, deres usynlige, himmelske ektemann, som konge. Etter at de i 1117 f. Kr. hadde bedt om å få en jordisk konge over seg, lot han derfor Saul av Benjamins stamme bli salvet til deres første jordiske konge. Saul viste seg å være troløs mot Jehova. Kongedømmet over hele Israel fikk derfor ikke fortsette i hans slekt. Jehova overga riket til David, Isais sønn, av Juda stamme. David begynte sin kongelige karriere i 1077 f. Kr. I 1070 f. Kr. gjorde han Jerusalem til hovedstad for alle Israels 12 stammer. Fordi David forble trofast mot den sanne tilbedelse, inngikk Jehova en høytidelig pakt med ham om et evig rike i hans slekt. Davids kongelige slektslinje skulle ende med Messias, som blir en evig konge. — Ap. gj. 13: 20—24; 2 Sam. 7: 1—17.

14, 15. a) Hvorfor og når ble riket i kong Davids slektslinje gjennom Salomo sterkt redusert? b) På hvilken måte gjorde tistammeriket Israel seg skyldig i ekteskapsbrudd, og hvilken Gud vigde det seg til?

¹⁴ Davids første etterfølger, kong Salomo, fulgte med tiden en uforstandig handlemåte og vek av fra den rene tilbedelse av Jehova som Gud. Guds straff gikk ut på at kong Salomos etterfølgere fikk sitt rike redusert til to stammer, Juda og Benjamin. Dette skjedde etter at kong Salomos sønn Rehabeam hadde kommet på tronen. Ti stammer rev seg løs og opprettet et uavhengig rike med Jeroboam, Nebats sønn, som konge. Denne opprørske kongen innførte en annen tilbedelse enn tilbedelsen av Jehova i Salomos tempel i Jerusalem. Han fikk tistammeriket Israel til å tilbe to gullkalver, den ene i Betel og den andre i Dan. Da den sjuende kongen i tistammeriket Israel, Omri, hadde begynt å herske, ble byen Samaria bygd, og den ble landets hovedstad.

¹⁵ I Samaria innførte kong Omris sønn Akab tilbedelsen av sidoniernes gud Ba’al og bygde et Ba’als-tempel der. (1 Kong. 16: 23—33) Ved å følge en slik troløs handlemåte gjorde tistammeriket seg skyldig i ekteskapsbrudd og forlot hele Israels himmelske ektemann og inngikk en umoralsk forbindelse med den falske guden Ba’al som sin nasjonale ektemann. — Hos. 9: 10.

16. Hvordan oppførte kongene i Juda rike seg fram til Esekias’ tid i religiøs henseende?

¹⁶ Men hvordan var det med kongene i tostammeriket Juda? De vaklet mellom tilbedelsen av Jehova og tilbedelsen av falske guder. Kong Akas, den 12. kongen regnet fra David, vendte seg til falsk tilbedelse. Han stengte til og med dørene til Jehovas tempel i Jerusalem. Men hans sønn, kong Esekias, åpnet tempeldørene igjen og gjenopprettet den rene tilbedelse i Juda rike. Hoseas fortsatte å profetere helt til et stykke inn i kong Esekias’ regjeringstid. Dette var høyst gagnlig. Denne profeten var med der hvor det han talte om, foregikk.

Et motbydelig tjenesteoppdrag?

17, 18. Hva slags oppdrag fikk Hoseas, og hvordan kan vi vite at det ikke er en oppdiktet historie han forteller?

¹⁷ Hvordan ville vi føle det hvis vår far da vi hadde nådd gifteferdig alder, ga oss beskjed om å gifte oss med en kvinne som vi fikk vite ville være utro og begå ekteskapsbrudd og til slutt forlate oss til fordel for en elsker? Vi ville synes at det var en motbydelig tanke, ikke sant? Men det var noe slikt som skjedde Hoseas. Dette er ikke noe tenkt tilfelle eller noen oppdiktet historie!

¹⁸ I egenskap av en historisk person forteller Hoseas om de faktiske forhold i den profetiske boken som bærer hans navn. At han taler sant, blir bekreftet av at han blir sitert minst sju ganger i de senere inspirerte skrifter fra Matteus til Åpenbaringen.a Til og med kristendommens grunnlegger siterte ham. Når Hoseas forteller om det tjenesteoppdraget han fikk som Jehovas profet, har vi derfor god grunn til å tro at han forteller sannheten og ikke dikter opp en historie for å underholde slike som liker å lese pornografisk litteratur. Og ettersom det Hoseas opplevde, svarer til det som har skjedd med et folk som fremdeles eksisterer, blir vi enda mer overbevist om at denne beretningen er sann.

19. I hvilke kongers regjeringstid utførte Hoseas sin profetiske gjerning?

¹⁹ Hoseas presenterer seg ved å angi nøyaktig i hvilken periode av Israels 12 stammers dokumenterte historie han levde. Det første han sier, er: «[Jehovas] ord som kom til Hoseas, Be’eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas’ sønn, var konge i Israel.» (Hos. 1: 1) Ussias, Jotam, Akas og Esekias var etterkommere av kong David og regjerte i Jerusalem over tostammeriket Juda. Ussias begynte å herske som konge i 829 f. Kr., og Esekias’ regjeringstid endte i 716 f. Kr. Disse fire kongenes samlede regjeringstid var følgelig på 113 år. I tistammeriket Israel var kong Jeroboam, Joas’ sønn, den annen som bar dette navnet, og han ble følgelig omtalt som Jeroboam II.

20. Hvem var Jeroboam II’s oldefar, og når i Jeroboams regjeringstid begynte Hoseas sin profetiske løpebane?

²⁰ Denne Jeroboams oldefar var kong Jehu, Nimsis sønn. Jehu utryddet Ba’alsdyrkelsen i tistammeriket Israel. Han lot dronning Jesabel bli kastet ut av et vindu så hun ble drept, fordi hun hadde vært ond og ugudelig og fremmet Ba’als-dyrkelsen i Israel. Senere trådte Jeroboam II fram på skueplassen som konge. Amasja var da konge i Juda. Jeroboams regjeringstid falt også parallelt med en del av Amasjas etterfølgers, kong Ussias’, regjeringstid. Det var i den tiden da Jeroboams styre falt sammen med kong Ussias’ styre, etter år 829 f. Kr., at Hoseas begynte sin løpebane som Jehova Guds profet.

21. Hva slags hustru sa Jehova at Hoseas skulle ta seg, og hvorfor?

²¹ Kan vi forestille oss hvordan Hoseas reagerte da det han videre forteller, fant sted? «Da [Jehova] begynte å tale til Hoseas, sa [Jehova] til ham: Gå og få deg en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mer [Jehova].» — Hos. 1: 2.

22. På hvilken måte skulle Hoseas’ hustru være en «horkvinne», hvordan skulle hennes barn være «horebarn», og hvorfor?

²² Blir vi rystet over at Hoseas skulle begynne sin profetiske løpebane på denne måten? Vi må imidlertid være klar over at Jehova ikke befalte Hoseas å gifte seg med en kvinne som allerede var en hore. Den kvinnen Hoseas får befaling om å ta til hustru, blir ikke kalt ’en horende kvinne’, men Jehova kaller henne en «horkvinne». I New World Translation blir hun kalt «en utuktig hustru [bokstavelig: utuktigheters hustru]». Og ettersom denne kvinnen skulle være et bilde på Jehovas symbolske, jordiske «hustru», kunne hun ikke være en lettferdig horkvinne helt fra begynnelsen. Jehova inngikk ekteskap med en moralsk ren, «jomfruelig» kvinne i den hensikt å frambringe barn som i åndelig forstand ville være ektefødt. Uttrykket «horebarn» er følgelig profetisk og sikter til den slags «barn» Jehova ville få i åndelig forstand, den slags «barn» de ville vise seg å være. Hvordan det? Jehova sier: «For landet driver hor og følger ikke mer [Jehova].» «Landet» sikter her til tistammeriket Israels landområde.

23. Hvem tok Hoseas til hustru, og hva fødte hun ham?

²³ Selv om utsiktene for dette ekteskapet var nokså dårlige, adlød Hoseas Guds befaling. På den måten begynte han på sin løpebane som Jehovas profet. «Da gikk han og ektet Gomer, Diblatims datter, og hun ble fruktsommelig og fødte ham en sønn.» — Hos. 1: 3.

24. Hvilket navn sa Jehova at gutten skulle ha, og hvorfor?

²⁴ Denne sønnen var Hoseas’ ektefødte sønn, ikke en ’horesønn’ som Hoseas måtte adoptere. Hvilket navn skulle så Hoseas gi gutten på den åttende dag, da han skulle omskjæres? Guttens navn skulle ha profetisk betydning, og det var derfor Jehova, som ledet dette profetiske drama, som sa til Hoseas hva han skulle kalle ham. Navnet skulle henlede oppmerksomheten på en del av Jehovas hensikt. «Og [Jehova] sa til ham: Kall ham Jisre’el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre’els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre’els dal.» — Hos. 1: 4, 5.

25. a) Hvilket kongehus og hvilken nasjon skulle bli rammet av en ulykke? b) På hvilken måte skulle Israels nasjon ikke gjøre seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd?

²⁵ Det ble således forutsagt ulykke både for kong Jehus dynasti etter fjerde ledd og for hele tistammeriket Israel. Dette riket var den største delen av det som en gang var et forent rike og besto av Israels 12 stammer. Denne opprinnelige Israels nasjon hadde inngått et åndelig ekteskap med Jehova Gud i ørkenen Sinai i 1513 f. Kr. Det var da lovpakten ble opprettet mellom Israel og Jehova med Moses som mellommann. Ifølge denne ekteskapelige kontrakt skulle de 12 stammer som utgjorde Israels nasjon, være trofaste mot Jehova ved å tilbe ham alene som Gud. Israel skulle ikke gjøre seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd ved å begynne å tilbe falske guder.

26. Hvem var Hoseas’ hustru et bilde på?

²⁶ Hoseas’ ekteskap med Gomer, hvis navn betyr «fullstendiggjørelse», var et bilde på Jehovas ekteskap med Israel. Gomer var følgelig et bilde på Israels nasjon; men på Hoseas’ tid var Israel representert ved de ti stammer som representerte tistammeriket Israel. Etter at tistammeriket hadde bestått i over 150 år, var Jehovas ord om «landet» blitt oppfylt: «For landet driver hor og følger ikke mer [Jehova].»

27. Hvordan ble den nasjonale situasjon etter hvert ifølge Hoseas 10: 1, 2, til tross for at Israel fikk en ren begynnelse?

²⁷ Trass i at Israel fikk en ren begynnelse under profeten Moses, var den nasjonale situasjon blitt slik som Jehova inspirerte sin profet til å beskrive i Hoseas 10: 1, 2: «Israel er et frodig [degenererende, NW] vintre,b som bærer frukt; jo mer frukt han fikk, desto flere altre bygde han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han seg. Deres hjerte er falskt, nå skal de bøte.»

Den profetiske betydning av navnet «Jisre’el»

28. Hva betyr navnet Jisre’el, og hvorfor var det et passende navn på Hoseas’ sønn?

²⁸ På grunn av de skritt Jehova skulle ta mot det åndelig utro Israel, fikk Hoseas befaling av Jehova om å gi sin førstefødte sønn med Gomer navnet Jisre’el. Det var et svært passende navn. På Hoseas’ språk, hebraisk, betydde det «Gud vil så». Ja, Gud skulle «så», men ikke i gunstig forstand. Han skulle «så» i betydningen «spre, splitte», for en som sår sæd, sprer den utover. Når Jehova gikk til handling mot «Jehus hus» for å spre det, ville det være ensbetydende med dets sammenbrudd, dets oppløsning. En lignende handling mot tistammeriket Israel ville være ensbetydende med dets oppløsning. — Jevnfør Lukas 22: 31.

29. Hva gjorde kong Jehu med Ba’als-dyrkelsen? Hvilken holdning inntok han til kalvedyrkelsen, og hvilke bud ble brutt?

²⁹ Det var i byen Jisre’el kong Akab av Israel hadde sin kongebolig, skjønt Samaria var hans hovedstad. Kong Jehus senere dynasti hadde også sin kongebolig i Jisre’el. Jehu hadde i lydighet mot Jehova Guds befaling utryddet Ba’als-dyrkelsen i tistammeriket Israel. Ikke desto mindre fortsatte han å tilbe de to gullkalvene og ignorerte tilbedelsen av Jehova i Jerusalem. Ved å tilbe slike utskårne bilder brøt Jehus hus De ti bud. Jehus hus brøt også det bud som forbød å slå i hjel. — 2 Mos. 20: 2—6, 13.

30. Hvordan krevde Jehova Jehus hus til regnskap for dets blodskyld i Jisre’el?

³⁰ Kong Jehus kalvedyrkende dynasti, som hadde sin kongebolig i Jisre’el, fikk således etter hvert et bloddryppende rulleblad. Han som hadde gitt folket De ti bud, kunne ikke overse dette. Han sa derfor: «Jeg [vil] hjemsøke Jisre’els blodskyld på Jehus hus.» (Hos. 1: 4) Kong Jehus dynasti i Israel fikk, nøyaktig som forutsagt, en voldsom slutt etter at Sakarja, Jeroboam II’s sønn, hadde regjert i bare seks måneder. Sakarja ble da myrdet. — 2 Kong. 15: 8—12.

31. Hvordan opphørte kongedømmet i Israels hus, og hvordan ble det gjort lik Jisre’el-dalen?

³¹ På denne måten endte kong Jehus dynasti i Israel i 791 f. Kr. Men tistammeriket Israel besto i ytterligere 51 år, fram til 740 f. Kr. Da gjorde Jehova «ende på kongedømmet i Israels hus». (Hos. 1: 4) Han benyttet den assyriske verdensmakt til å ’sønderbryte Israels bue i Jisre’els dal’. Omstyrtelsen av Israels hovedstad, Samaria, gjorde at denne frafalne nasjonen kom i en fornedret tilstand. Nasjonens makt ble «spredt» da de overlevende ble deportert til fjerne provinser i det assyriske verdensrike og spredt som sæd. Denne forferdelige opplevelsen harmonerte med den symbolske betydningen av uttrykket «Jisre’els dal» eller «lavsletten Jisre’el [Gud vil så sæd]» (NW). Dette kan ikke sammenlignes med det som skjedde da Israels befrier, dommeren Gideon, med bare 300 utvalgte stridsmenn spredte de plyndrende mideanittene ikke langt fra Megiddo, som lå i nærheten av «Jisre’el-dalen». (Dom. 6: 33, 34) Men i 740 f. Kr. ble det ’gjort ende på’ tistammeriket Israel. Det hadde ikke noen befrier og var ikke lenger i stand til å kjempe for sin eksistens.

32. Hvorfor bør vi prøve å forstå hvilken betydning dette har for oss som lever nå?

³² Forstår vi hvilken betydning dette har for oss som lever nå? Vi burde det, for dette profetiske forbildet får sin oppfyllelse nå i det 20. århundre på vår tids motstykke til det troløse Israel, som i åndelig forstand drev hor. Dette motstykket er kristenheten med dens nesten en milliard kirkemedlemmer rundt om i verden. Men vi kan spørre: Hvor kommer så Jehova Guds barmhjertighet inn i bildet i forbindelse med kristenhetens nær forestående ødeleggelse? Det vil vi bli klar over når vi undersøker videre hvordan Jehova handlet med sin profet Hoseas.

[Fotnote]

[Oversikt på side 323]

JUDAS OG ISRAELS KONGER I HOSEAS’ LEVETID

(Deres tiltredelsesår)

Konger i Juda f. Kr. Konger i Israel

ca. 843 Jeroboam II

Ussias (Asarja) 829

ca. 792 Sakarja

791 Sallum

ca. 790 Menahem

780 Pekahja

778 Pekah

Jotam 777

Akas ca. 761

ca. 748 Hosea

Esekias ca. 745