Jehova, vår Gud, er rettferdig og rettvis

«En trofast Gud, . . . rettferdig og rettvis er han.» — 5 Mos. 32: 4.

1, 2. a) Hvilken beskrivelse gir Bibelen av Jehova som Dommer? b) Hvordan reagerer vi kanskje på dette, og hvorfor?

EN HEBRAISK salmist sa for lenge siden om Jehova Gud: «Han elsker rettferdighet og rett.» Og i en annen salme leser vi: «Jeg vet, [Jehova], at dine dommer er rettferdighet.» Appellerer ikke disse ordene til deg, selv om de ble skrevet for mange hundre år siden? Er det ikke i høy grad beroligende å vite at Skaperen, den høyeste myndighet i universet, «elsker rettferdighet og rett»? — Sl. 33: 5; 119: 75.

² En av grunnene til at vi reagerer på denne måten, er uten tvil at vi alle har vært utsatt for en eller annen form for urett og urettferdighet. Du er kanskje blitt urettferdig behandlet på grunn av din nasjonale, rasemessige eller sosiale bakgrunn. Eller kanskje noen har vært urimelig overfor deg på skolen, på din arbeidsplass eller i nabolaget. Og hvor ofte hører vi ikke om hvordan noen som har myndighet, behandler andre urettferdig!

3, 4. Hvilken handlemåte følger Jehova i motsetning til mange menneskelige dommere, og hvilke spørsmål oppstår i denne forbindelse?

³ Jesus var klar over hvordan folk føler det når de blir behandlet på denne måten, noe som framgår av det han sa i en av sine lignelser. Han fortalte om en dommer som sannsynligvis var blitt utnevnt av romerne. Hvordan var denne dommeren? Han var ikke en person som en tillitsfullt kunne vende seg til og vente å bli rettferdig behandlet av, for han var en ’urettferdig dommer’. Det sies at grunnen til at han til slutt hjalp en jødisk enke til sin rett, bare var at hun fortsatte å gjøre ham uleilighet. — Luk. 18: 1—6.

⁴ Hva mener du om en slik dommer? En venter av en slik mann at han skal treffe rettferdige avgjørelser, men han nøler med å gjøre det. Hvilken kontrast er han ikke til den Dommeren som blir omtalt som en som «elsker rettferdighet og rett»! Men tenk over følgende: Det er dette salmisten sier, men er du overbevist om at Jehova er rettferdig? Du er kanskje klar over at det er noen som hevder at Gud ikke er rettferdig og rettvis. Har du hørt denne påstanden? Har det noen innvirkning på ditt syn på Gud? Kan du legge fram overbevisende argumenter for at det salmisten sier, er sant?

5. Hvilke spørsmål har noen stilt i forbindelse med Jehovas rettferdighet?

⁵ Det er også noen som er interessert i Guds Ord og hensikter, men som lar seg forstyrre av spørsmål som kaster en skygge av tvil over deres tillit til Jehovas rettferdighet. De kan for eksempel undres over om mennesker overalt vil få anledning til å høre Rikets budskap i den korte tiden som gjenstår før den ’store trengsel’ gjør slutt på denne onde tingenes ordning. (Matt. 24: 21) Noe annet som bekymrer noen, er hvorvidt enkelte av deres slektninger og onde menn i vår tid eller andre vil få en oppstandelse i den nye ordning. Eller det kan være noen som bekymrer seg for hvilke privilegier Gud vil la menneskene få del i i den nye ordning, særlig når det gjelder ekteskap og familieanliggender. Forstyrrer slike spørsmål deg, eller stoler du på at Jehova vil gjøre det som er rett og rettferdig?

6. Hva vil det si å være «rettferdig» og «rettvis»?

⁶ Hva vil det si å være rettferdig og rettvis? Uten å komme med en lengre, juridisk redegjørelse kan en si at en som er «rettferdig», er en som gjør det som er rett og moralsk riktig. Han er rettskaffen, fri for anklage. En som er «rettvis», følger en upartisk handlemåte og gjør det som er rett og rimelig. Det er derfor meget betydningsfullt når det sies om Jehova at han er «en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis». — 5 Mos. 32: 4.

Tenk over det vitnesbyrd som foreligger

7. Hvilket vitnesbyrd vil det være passende å undersøke?

⁷ En kjent jurist sa en gang: «Det finnes ikke noe slikt som rettferdighet — hverken i eller utenfor rettssalen.» De erfaringer han hadde gjort som jurist, og andres vitnesbyrd hadde fått ham til å trekke den slutning. Dette er kanskje stort sett sant når det gjelder denne verden, men hva viser «erfaringen» når det gjelder Jehova? La oss se på vitnesbyrdet til noen av dem som Gud handlet personlig med.

8, 9. a) Hvordan ble Abraham berørt av en guddommelig dom? b) Hvordan reagerte han på denne situasjonen?

⁸ Allerede før nedskrivingen av Bibelen var blitt påbegynt, talte troens menn om Guds rettferdighet. Abraham er et eksempel på en som gjorde det. På Guds befaling hadde han forlatt byen Ur i Mesopotamia og bodde som nomade i Kana’ans land. (1 Mos. 12: 1—5; Heb. 11: 8) Hans nevø Lot slo seg ned i nærheten av byen Sodoma. Senere fikk Abraham besøk av en engel som representerte Jehova. Engelen sa at han var kommet for å inspisere Sodoma og Gomorra på grunn av ropet over innbyggernes synder. (1 Mos. 18: 20, 21) Legg merke til at engelen ikke sa at det allerede var blitt avsagt en endelig dom over innbyggerne. Han skulle «se om de i alt [hadde] båret seg slik at som det lyder». Hvordan reagerte Abraham på denne opplysningen?

⁹ Abraham var interessert i om det var noen mulighet for at innbyggerne i Sodoma, Lot innbefattet, kunne bli spart, og spurte derfor i en bønn til Gud om hva som ville skje. Ifølge beretningen i 1 Mosebok 18: 23—25 sa Abraham: «Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige? Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å gjøre slikt og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra deg! Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett?» Abraham forsøkte så å finne ut hvor mange rettferdige det minst måtte være i byen for at den skulle bli spart, og fortsatte å spørre om dette var mulig hvis det var 45 eller 40 eller 30 eller 20 eller kanskje bare ti rettferdige. — 1 Mos. 18: 26—33.

10, 11. Trodde Abraham at Jehova ville handle urettferdig?

¹⁰ Abraham visste ikke det vi nå vet, nemlig at det ikke engang var så mange som ti innbyggere som var «rettferdige» i den forstand at de forsøkte å gjøre det som er moralsk riktig og rettskaffent. Dro Abraham Guds rettferdighet i tvil og fryktet for at han ville handle urettferdig da han sa: «Den som dømmer hele jorden, skulle ikke han gjøre rett»?

¹¹ Nei, på ingen måte. I betraktning av det Abraham visste om Guds personlighet, kunne han ganske enkelt ikke tenke seg at Skaperen ville ødelegge den rettferdige sammen med den ugudelige. Abraham mente at det ’ville være langt fra Jehova å gjøre noe slikt’, eller at det ville være «utenkelig» (NW) at han ville gjøre det. Abraham kjente Gud så godt at han visste at han ikke ville gjøre det. Som apostelen Paulus viser i Hebreerne, kapittel 11, kjente Abraham Jehova som en Gud som «lønner dem som søker ham». Han hadde full tillit til at Gud ikke ville behandle dem som ønsket å gjøre det som er rett, på samme måte som den ugudelige. Men hvordan var det mulig for Abraham å vite dette?

12. Hvorfor kunne Abraham ha tillit til Jehovas handlemåte?

¹² For det første visste Abraham hva Jehova hadde gjort for ham selv. Abraham hadde handlet i tro og forlatt byen Ur. Hadde Gud oversett dette? Nei, han hadde velsignet Abraham og gitt ham materiell velstand. (1 Mos. 12: 16; 13: 2) I Egypt hadde Jehova beskyttet Abrahams hustru mot å bli krenket av Farao. (1 Mos. 12: 17—20) Senere vant Abraham med Guds hjelp seier over fire konger som hadde bortført hans nevø Lot. (1 Mos. 14: 14—20) Ja, han kjente Gud på bakgrunn av det han selv hadde opplevd.

13. Hvordan kom den handlemåte Gud tidligere hadde fulgt, inn i bildet?

¹³ Abraham hadde imidlertid andre grunner til å tro at Jehova er rettferdig og rettvis. Han visste hvordan Gud hadde handlet med mennesker som levde før ham. Abrahams forfader Noah og hans familie levde for eksempel før vannflommen midt i en verden av mennesker hvis «hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag». (1 Mos. 6: 5—7, 11, 12) Hvordan gikk det med Noah, som var en «ulastelig mann blant sine samtidige», da Gud gjorde slutt på den onde verden? (1 Mos. 6: 9, 13) Tilintetgjorde Gud den rettferdige Noah og hans familie sammen med de onde? Nei, det gjorde han ikke, og det visste Abraham. — 2 Pet. 2: 5.

14. Hvilken slutning trakk Abraham på bakgrunn av dette?

¹⁴ Da Abraham sto overfor den tilsynelatende uvisse situasjon med hensyn til om Gud ville behandle de rettferdige og de onde i Sodoma på samme måte, hadde han derfor mye som kunne veilede hans tenkemåte. Var det riktig av ham å trekke den slutning at det var «utenkelig» at den rettferdige Dommer skulle behandle den rettferdige på samme måte som den ugudelige? Ja, det var det. Sodoma og de omkringliggende byer ble ødelagt. Men Jehova sørget for at «den rettferdige Lot» fikk anledning til å flykte sammen med sin familie. — 2 Pet. 2: 7, 8; 1 Mos. 19: 21—29.

15. Hvorfor er dette av interesse for oss?

¹⁵ Sett at du nå ble stilt overfor spørsmålet om hvordan Gud vil handle i en framtidig situasjon som kan bety liv eller død for de rettferdige og de ugudelige. Du vet hvordan Gud handlet med Noah, og hvordan han handlet med Abraham. Du forstår at Gud gjorde det som var rett og rettferdig. Vil det ha noen innvirkning på din oppfatning av hva en kan vente at Gud vil gjøre i en situasjon som ennå hører framtiden til? Vil du ignorere Bibelens vitnesbyrd? Eller vil du la det forme dine tanker på rette måte?

Nødvendig å være ydmyk

16, 17. Hvorfor er det nødvendig å være ydmyk når det gjelder dette?

¹⁶ På bakgrunn av det Bibelen sier, vet vi hvor moralsk fordervet innbyggerne i Sodoma og Gomorra var, og vi forstår hvorfor det steg opp et stort rop over deres synder. Vi kan derfor også være enig i at det var rett og rettferdig av Gud å utslette dem. (1 Mos. 19: 4—11; Rom. 1: 26—28, 32) Men sett at det var noen som ikke hadde rede på alle kjensgjerningene og kanskje mente at innbyggerne var tilsynelatende uskyldige mennesker med en normal oppførsel. Hvis de så fikk vite at Gud skulle ødelegge disse byene med ild og svovel, kunne det føre til at de trakk en forhastet og uriktig slutning angående Skaperen.

¹⁷ Dette understreker nødvendigheten av å vise ydmykhet når det gjelder å trekke slutninger angående Guds handlemåte. Ordspråkene 11: 2 sier at «de ydmyke har visdom», og dette er virkelig sant når det gjelder et slikt spørsmål. Det vil ikke være forstandig av en som sannsynligvis ikke har kjennskap til viktige ting angående Guds handlemåte i fortiden, å sette seg opp som dommer og fordømme ham «som dømmer hele jorden». Et annet ordspråk sier: «Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.» (Ordspr. 18: 13) Vil en ikke kunne si nettopp dette hvis en person som bare hadde kjennskap til noen få detaljer og slett ikke til de viktigste kjensgjerninger og prinsipper som saken omfattet, trakk den slutning at han «som dømmer hele jorden», handlet urettferdig?

18. Hva var det som førte til at Job ble utsatt for store prøvelser?

¹⁸ Den bibelske beretningen om Job illustrerer dette ytterligere. Satan dro Jobs ulastelighet overfor Jehova i tvil, noe Job og hans tre venner, som senere kom for å veilede ham, ikke kjente til. Jehova var sikker på at Job ville være lojal, og han tillot derfor Satan å utsette Job for en rekke prøvelser. Job mistet sine eiendeler. De som tok seg av hans buskap, ble overfalt og drept. Hans sønner og døtre omkom under en sterk storm. Så ble Job rammet av en alvorlig sykdom, og til og med hans hustru bebreidet ham. (Job 1: 6—19; 2: 1—9) Hvordan reagerte Job og andre på dette? Hvordan ville du ha reagert? Hva ville du ha tenkt om Gud?

19. Hvordan reagerte Job? Men hva med hans tre venner?

¹⁹ Job var fast bestemt på å være lojal mot Gud, men han forsto ikke hvorfor han ble utsatt for disse lidelsene. For å forsvare sin egen rettferdighet sa han at Gud hadde rett til å straffe den rettferdige så vel som den ugudelige. (Job 32: 2; 10: 7; 16: 17; 23: 11; 33: 8—12) Vi vet naturligvis nå at når det gjaldt dette, talte Job «uten skjønnsomhet», for det var Satan og ikke Jehova som førte disse plagene over ham. (Job 34: 35) Hvilken holdning inntok Jobs venner? De hadde heller ikke kjennskap til de faktiske forhold og svarte på en uforstandig måte. De hevdet at Gud ikke er interessert i at menneskene skal bevare sin ulastelighet. (Job 4: 17—19; 15: 15, 16) De fordømte i virkeligheten Jobs sønner. De sa at de hadde syndet mot Gud, og hevdet at Jehova hadde drept dem. (Job 8: 3, 4, 20) Ja, Bibelen sier med rette at hensikten med det Jobs venner sa, var «å erklære Gud ond». — Job 32: 3, NW.

20. a) Hvilken innvirkning bør dette eksempel ha på vårt syn på visse bibelske beretninger? b) Hvordan bør vi reagere?

²⁰ I dag kan vi lese hele beretningen, og vi har ingen vanskeligheter med å forstå at disse vennene tok feil og hadde en gal oppfatning av Guds handlemåte. Men hva med andre beretninger i Bibelen hvor det kanskje ikke blir gitt så detaljerte opplysninger? Når vi for eksempel leser i Bibelen at Jehova eller mennesker som handlet under hans ledelse, utryddet onde mennesker, byer eller nasjoner, vil vi da gjøre som Jobs venner og «erklære Gud ond»? (5 Mos. 9: 1—5) Hvor mye forstandigere og mer ydmykt vil det ikke være å trekke den slutning at selv om vi ikke kjenner alle sider av saken, må det som skjedde, ha vært i samsvar med det faktum at Jehova «elsker rettferdighet og rett». (5 Mos. 7: 2, 23—26; 3 Mos. 18: 21—27) Det var dette Elihu, en ung mann som irettesatte Job og hans venner, var overbevist om. Elihu sa: «Det være langt fra Gud å gjøre noe syndig og fra den Allmektige å være urettferdig! Ja sannelig, Gud gjør ikke noe syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.» — Job 34: 10, 12.

Rettferdig og rettvis mot alle

21, 22. Hvordan skiller Jehovas rettferdighet seg ut fra den handlemåte mange mennesker følger?

²¹ Hvor altomfattende er Jehovas rettferdighet? Kan en vente at den vil komme til uttrykk på samme måte overfor alle mennesker og til alle tider? Vi kan med rette være interessert i dette, for når mennesker har myndighet eller en høy stilling, er den måten en person blir behandlet på, ofte avhengig av «hvem han er». Når en rik, betydningsfull person begår en urett handling, blir det ofte sett gjennom fingrene med det; han blir benådet eller får en liten straff, mens det er mer sannsynlig at en fattig eller ubetydelig person blir straffet hardere. Har du ikke lagt merke til dette? Men hvordan er det med Jehova?

²² Elihu sa noe som gir oss svar på dette. Legg merke til at Elihu i sin framstilling av Jehova ikke begrenset sine uttalelser til bare å omfatte den måten Gud handlet med Job på. Han kom med en altomfattende erklæring: «Gud gjør ikke noe syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.» Elihu sier så videre at Jehova ’tar ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høyere enn en fattig. De er jo alle hans henders verk’. — Job 34: 19.

23. Hvordan understreker Moseloven dette faktum?

²³ Den lov Jehova ga israelittene, understreker dette faktum. Da Jehova ordnet med menneskelige dommere som skulle ta seg av de problemer som kunne oppstå, og dømme enkeltpersoner som kunne gjøre seg skyldig i urette handlinger, sa han til dommerne: «I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på.» (5 Mos. 1: 17; 16: 18—20) Ble dette krevd bare for å unngå noe som kunne skape uro? Nei, det ble krevd fordi disse dommerne på den måten med rette ville gjenspeile Guds egenskaper. Vi leser: «I dømmer ikke for mennesker, men for [Jehova], og han er hos eder så ofte I dømmer. . . . For hos [Jehova] vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver [en bestikkelse, NW].» — 2 Krøn. 19: 6, 7; 2 Mos. 23: 6, 7.

24. Hva kan vi derfor være forvisset om?

²⁴ Er ikke dette vitnesbyrdet om Jehovas upartiske rettferdighet beroligende? Og beviser ikke det hvordan han vil handle med oss? Vi bør også betrakte det som en forsikring om at også når det gjelder ting som ennå hører framtiden til, vil han handle i samsvar med de normer han har fastsatt og fulgt i fortiden.

Vår sans for rett og rettferdighet

25. Hva vitner vår egen rettferdighetssans om med hensyn til Jehova?

²⁵ Et annet punkt i forbindelse med Guds rettferdighet som vi bør tenke over, er den indre sans eller følelse som vi har. Bibelen sier at mennesket ble skapt i Guds bilde. (1 Mos. 1: 27) Det betyr ikke at vi har samme slags legeme som han, for han er ånd, og vi er kjødelige skapninger. Som Kolossenserne 3: 10 viser, har dette «bilde» med personlighet eller egenskaper å gjøre. Gud skapte Adam med egenskaper som han selv hadde, deriblant kjærlighet, rettferdighet og visdom. Selv om vi er ufullkomne og ikke på langt nær når opp til den fullkomne Adam, gjenspeiler de fleste mennesker til en viss grad disse guddommelige egenskapene, akkurat som menneskene jorden over viser at de til en viss grad lar seg lede av sin samvittighet eller moralske sans. (Rom. 2: 14, 15) Vår egen sans for rett og rettferdighet burde derfor tilskynde oss til å ha tillit til at Gud har og legger for dagen disse egenskapene, men i langt høyere grad enn vi mennesker.

26, 27. Hvordan kan dette illustreres ved hjelp av læren om et brennende helvete?

²⁶ For å illustrere hvordan denne «sansen» virker, kan vi tenke over hvordan mange mennesker — kanskje også vi selv — reagerer på læren om et brennende helvete. Særlig før i tiden var det mange kirkesamfunn som lærte at de ondes sjeler blir pint i all evighet i et brennende helvete. Bibelen støtter ikke en slik tanke, for den sier at de døde er uten bevissthet, og at de fleste av de døde vil få liv igjen ved en oppstandelse. (Pred. 9: 5, 10; Esek. 18: 4, eldre norsk overs.; Joh. 5: 28, 29; 11: 11—14) Men selv uten å vite hva Bibelen sier, føler mange mennesker seg frastøtt av læren om et brennende helvete. De kan ikke godta den, selv om deres eget kirkesamfunn lærer den. Den byr dem imot. De kan ikke tro at en kjærlig og rettferdig Gud vil la noen som har vært onde i for eksempel 60 år, bli pint i all evighet. Mange er blitt lettet når de har fått vite at deres rettferdighetssans er i overensstemmelse med Guds Ord.

²⁷ Det faktum at vi mennesker, enda vi bare på en ufullkommen måte gjenspeiler Guds «bilde», har et sterkt ønske om at det som blir gjort, skal være rett og rettferdig, bør overbevise oss om at Jehova gjør det som er rett og rettferdig.

28. Hvorfor bør vi fortsatt være forsiktige med hensyn til hva vi mener er den rette handlemåte?

²⁸ Det faktum at vi er ufullkomne, bør på den annen side få oss til å passe på at denne rettferdighetssansen ikke blir forvrengt og får oss til å trekke feilaktige slutninger. Når noen på grunn av ufullkommenhet får en overdreven sans for hva som er rett og rettferdig, kan det sammenlignes med det å se noe gjennom en ugjennomsiktig glassrute. Uansett hvor sterkt en ønsker tydelig å se det som befinner seg på den andre siden, får en et uklart bilde av det på grunn av den ugjennomsiktige glassruten.

29, 30. a) Hva har noen kommet til angående frelsen? b) Men hva lærer Bibelen?

²⁹ At noe lignende kan skje med vårt syn på Guds rettferdighet og hans handlemåte, framgår av den oppfatning noen har fått. Tilskyndt av sin egen medfølelse og rettferdighetssans og overbevist om at hvis de føler det på den måten, må Gud føle det enda mer slik, har de holdt fram tanken om universell frelse. De sier at det vil være urettferdig av Gud å la ufullkomne mennesker gå til grunne for alltid. De mener derfor at på grunnlag av Kristi offer vil Gud tilgi alle mennesker som har levd. De går til og med så langt som til å si at Gud også vil tilgi Satan Djevelen.

³⁰ Det er nok så at en slik læresetning kan vinne gjenklang hos noen mennesker som lar seg lede av sine følelser, men den er ikke i harmoni med det Jehova selv sier i sitt Ord. Bibelen hjelper oss til å få Guds syn på tingene, et syn som ikke er forvrengt av menneskelig ufullkommenhet. Bibelen sier for eksempel om en som synder mot og spotter den hellige ånd: «Det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende.» (Matt. 12: 32) Og apostelen Paulus skrev til de kristne hebreere: «Synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom.» (Heb. 10: 26, 27) Ja, Bibelen viser tydelig at det er noen mennesker som ikke vil oppnå evig frelse. Jesus sa: «Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» — Joh. 3: 36; Rom. 2: 7, 8.

31. Hva må vår egen tenkemåte være i overensstemmelse med, og hvorfor?

³¹ Vi forstår derfor at en menneskelig tenkemåte som er basert på vår egen rettferdighetssans, må bringes i overensstemmelse med og bli ledet av det Jehova selv sier. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at det finnes et overveldende vitnesbyrd om at Gud «elsker rettferdighet og rett»! (Sl. 33: 5) Når vi dessuten vet at det ikke er noe ufullkomment ved ham, ikke noe som kan hindre ham i å legge disse egenskapene for dagen, bør det gjøre oss enda mer takknemlige. På alle måter, til alle tider og overfor alle mennesker gjør han det som er fullkomment og i samsvar med hans uendelige kunnskap, visdom og kjærlighet. Vi vil alltid kunne si: «Jeg vet, [Jehova], at dine dommer er rettferdighet.» — Sl. 119: 75; Rom. 11: 33—36.

32. Hvilke spørsmål vil bli tatt opp i den neste artikkelen?

³² Tillit til dette bør ha innvirkning på vår tenkemåte når det gjelder spørsmål angående Guds framtidige handlemåte, for eksempel når det gjelder slike spørsmål som dem vi allerede har nevnt med hensyn til i hvor stor utstrekning forkynnelsesarbeidet vil bli utført, og med hensyn til oppstandelsen og ekteskap i den nye ordning. I den etterfølgende artikkelen vil vi undersøke disse spørsmålene i lys av Bibelen og i full forvissning om at vår Gud er rettferdig og rettvis.

[Bilde på side 442]

JEHOVA, HAN SOM DØMMER HELE JORDEN, GJØR DET SOM ER RETT

Gud belønnet Abraham for hans lydighet og ga ham store hjorder

Gud utfridde Lot da han ødela Sodoma

Gud reddet Noah og hans familie da han ødela de ugudelige

[Bilde på side 444]

Elihu irettesatte Job og hans venner og sa: «Det være langt fra Gud å gjøre noe syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!»