Hemmeligheten ved et lykkelig familieliv

«Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.» — Ef. 3: 14, 15.

1—3. Hva mener enkelte om grunnlaget for et lykkelig familieliv, og hvilke spørsmål oppstår i denne forbindelse?

DET finnes vel ikke noe normalt menneske som ikke ønsker å ha et lykkelig familieliv. De som ikke har det, vil ofte gjøre hva som helst de mener kan hjelpe dem til å oppnå enhet og lykke i familien.

² I sin søken etter hemmeligheten ved et lykkelig familieliv har noen kommet til at vår tids teknologiske verden byr på problemer som menneskene aldri har stått overfor i noen annen tidsperiode. De mener at det av den grunn trengs andre moralnormer. De tror også at verden er mer opplyst på alle måter enn tidligere generasjoner har vært. — Ordspr. 30: 13.

³ Er dette tilfelle? Teknologien har riktignok bidratt til at noen av de problemer menneskene har slitt med gjennom tidene, er blitt større. Men har den menneskelige natur forandret seg? Er ønsket om å bli vennlig behandlet mindre hos folk, og er de mindre mottagelige for kjærlighet? Har den måten våre vitenskapelige og industrielle framskritt er blitt anvendt på, løst våre problemer, eller har den snarere gjort oss mindre menneskelige i vår holdning til andre?

4. Hvorfor er det uforstandig å mene at vi kan kaste vrak på alle de normer som familielivet tidligere har vært basert på?

⁴ Når vi foretar en ærlig vurdering, må vi innrømme at vår generasjon ikke er mer intelligent eller noe bedre enn tidligere generasjoner. Den intelligensen vi er i besittelse av, har vi jo arvet fra dem. Det er derfor ikke trygt eller fornuftig å kaste vrak på alle de grunnleggende normer som er blitt fulgt av praktisk talt alle folk på jorden i tusener av år — for eksempel de normer som ligger til grunn for monogamiet og ordningen med et familieoverhode og en samlet familie — spesielt ikke når disse normer har vist seg å være gagnlige. Det er som oftest avvik fra disse prinsippene som har ført til et ulykkelig familieliv.

OPPRINNELSEN TIL DE RETTE NORMER

5, 6. a) Hva opplyser Romerne 2: 14, 15 om opprinnelsen til de normer for ekteskap og andre lover som de fleste folkeslag har fulgt? b) Hvordan viser Bibelen i 5 Mosebok 6: 7 og 31: 12 at familiemedlemmene bør være sammen så mye som mulig? c) Hvordan bør familieoverhodet se på de oppfatninger familiens øvrige medlemmer har?

⁵ Men hvor skriver disse normer for familielivet seg fra? Er de et produkt av menneskers sunne fornuft, eller er de et resultat av feiltrinn og eksperimenter? Nei. De skriver seg fra Ham som har skapt mannen og kvinnen og dannet familien som den grunnleggende enhet i det menneskelige samfunn. Til og med om folkeslag som ikke anerkjenner den sanne Gud, sier Bibelen: «For når hedningene, som ikke har loven [Moseloven], av naturen gjør det loven byr, da er disse, som dog ikke har loven, seg selv en lov; de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem.» — Rom. 2: 14, 15.

⁶ De lover som gjelder hos mange folkeslag — lover som bidrar til å holde familiene sammen — er altså en følge av de moralnormer og de naturlige følelser som ble nedlagt i menneskene ved skapelsen. Blant alle folkeslag kan vi derfor se en del familier som er nokså lykkelige. De som tilhører disse familiene, har en ekte, naturlig hengivenhet. Det som holder familiene sammen, er vanligvis god kommunikasjon og felles interesser. Familiemedlemmene arbeider sammen, hygger seg sammen og respekterer hverandre. Selv om familiens overhode har det siste og avgjørende ord i viktige spørsmål, hører han respektfullt på de andre når de gir uttrykk for sine synspunkter og meninger. I slike familier føler alle at de har tankefrihet, talefrihet og handlefrihet, og at denne frihet bare begrenses av hensynet til hva som best tjener familiens og den enkeltes interesser.

7. Hva lærer vi av Salme 127: 1 om hva som er den viktigste betingelse for et lykkelig familieliv?

⁷ Et godt forhold til Gud er imidlertid den viktigste betingelse for en varig lykke, som vil holde stand under økonomisk medgang og motgang, under fristelser som skyldes den «nye moral», og under denne verdens skuffelser. Hvis vi klarer å oppnå og bevare et godt forhold til ham, vil også alt ordne seg til det beste i familien, og selv om noe av og til kan gå litt på tvers av våre ønsker, kan vi løse problemene på den beste måten. — Sl. 127: 1.

8, 9. Vis ut fra Romerne 7: 19, 20 hvorfor det er nødvendig å anstrenge seg for å følge Bibelens prinsipper.

⁸ Hvordan kan vi bevare et godt forhold til Gud og dermed et godt forhold innen familien?

⁹ For det første må vi ha kjærlighet og hengivenhet, og vi må også oppriktig gi uttrykk for disse egenskapene. Menneskene ble jo opprinnelig skapt ’etter Guds lignelse’, og de eier fremdeles et visst mål av disse gode egenskapene, selv om synden i høy grad har svekket dem. (1 Mos. 1: 26, 27) Det er derfor viktig at vi til enhver tid bestreber oss på å følge de bibelske prinsipper som gjelder for familien. La oss se på noen av disse prinsippene.

10. Hvilke prinsipper som kan beskytte ekteskapet, finner vi i 1 Mosebok 2: 24, Matteus 19: 6 og Hebreerne 13: 4?

¹⁰ I begynnelsen sa Gud: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» (1 Mos. 2: 24) Jesus Kristus tilføyde: «Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille.» (Matt. 19: 6) Denne kunnskapen utgjør en beskyttelse, for den holder gifte mennesker tilbake fra å se med lengselsfulle øyne etter andre av det motsatte kjønn og fra handlinger som kan tilsmusse ekteskapet. De vet at utroskap kan ødelegge familielykken og skade eller ødelegge forholdet til Gud. I alle fall er det ikke til å unngå at utroskap etterlater seg varige arr i alle familiemedlemmers hjerte og liv.

DET RETTE SYN PÅ LEDERSKAP BIDRAR TIL STØRRE LYKKE

11. Hvordan er mannen familiens overhode?

¹¹ Når vi har godtatt det syn at et ektepar utgjør en enhet, ser vi videre ut fra Bibelen at det må råde en bestemt orden i ekteskapet, selv om det er et kompaniskap. Gud har sørget for dette ved å gjøre mannen til familiens overhode. Mannen er «eldstemann», en som kan rådspørres, og han er ansvarlig for de endelige avgjørelser i spørsmål som angår familiens ve og vel. Den kristne apostelen Paulus skrev: «Mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode . . . Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det.» — Ef. 5: 23—29.

12. Hvorfor bruker en god ektemann ifølge Efeserne 5: 29 ikke sin myndighet på en tyrannisk måte, og hvordan vil han derfor behandle sin familie?

¹² En god ektemann, som er klar over sitt gudgitte ansvar, vil forsøke å vinne respekt, ikke bare fordi han er overhode — og avgjort ikke ut fra den oppfatning at han er «sjefen» — men fordi hans hustru er ett med ham og han ikke ønsker å såre henne eller føre vanære over seg selv (og sin Skaper) ved å bruke sin myndighet på en tyrannisk måte. Han vil heller oppmuntre sin hustru og de andre i familien til fritt å gi uttrykk for sine idéer, tanker og følelser. Han vil holde kommunikasjonslinjene åpne ved å innta en åpen og vennlig holdning som gjør at det går an å snakke med ham om alle spørsmål eller problemer. Han vil også respektere deres følelser, overveie deres meninger upartisk og la dem ha en viss myndighet innen deres virkeområde i familieordningen.

13, 14. Hvordan blir en «god hustru» beskrevet i Ordspråkene, kapittel 31, og hvilken myndighet og hvilke plikter kan en slik hustru ha?

¹³ I de fleste tilfelle er det for eksempel hustruen som har tilsyn med huset. Bibelen har følgende å si om en «god hustru»: «Hun gjør ham [sin mann] godt og intet ondt.» «Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.» «Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.» «Hennes sønner står opp og priser henne lykkelig; hennes mann står opp og roser henne.» — Ordspr. 31: 10, 12, 13, 23, 28.

¹⁴ Dette viser at hustruen bør ha frihet til å ta hånd om husholdningen. Når hun er arbeidsom og dyktig og skikket til å ta seg av denne oppgaven, blir det vanligvis hun som planlegger hjemmets utsmykning og foretar innkjøp av matvarer og kanskje også av møbler og andre ting som kan bidra til å gjøre familien lykkelig. Mannen griper bare inn hvis hennes planer eller innkjøp er uforstandige eller kanskje truer familiens økonomi eller velferd.

15. Hva bør en ektemann gi uttrykk for når han har en god hustru, og hva fører det til for ham selv, slik det framgår av Ordspråkene 31: 23, 28 og 1 Korintierne 11: 7?

¹⁵ En takknemlig ektemann glemmer aldri å oppmuntre sin hustru og gi tydelig uttrykk for at han setter pris på hennes arbeid og alt hun gjør til beste for familien. Hans venner respekterer ham fordi hennes fine egenskaper gjenspeiler hans gode ledelse og kjærlige oppmerksomhet. (1 Kor. 11: 7) Både mann og barn taler fordelaktig om henne ved enhver anledning. En god ektemann eller en god hustru snakker aldri nedsettende om sin ektefelle i andres påhør. De kan ikke tenke seg å føre vanære og ydmykelse over familien på den måten.

HUSTRUENS ROLLE VIKTIG FOR FAMILIENS LYKKE

16, 17. a) Er den underordnede stilling som Bibelen sier at en gift kvinne skal ha, ensbetydende med slaveri? b) Hvordan vil en god hustru opptre hvis hun og hennes mann er uenige i et familieanliggende?

¹⁶ Hustruen kan i høy grad bidra til å gjøre familien lykkelig. Hun er først og fremst klar over sannheten i Bibelens veiledning: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren!» «Men liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting.» «Hustruen skal ha ærefrykt [dyp respekt, NW] for sin mann.» (Ef. 5: 22, 24, 33) Denne underordnede stilling betyr ikke slaveri, men tvert imot at kvinnen blir befridd for det tunge ansvar ektemannen må bære i egenskap av overhode, både overfor Gud og overfor mennesker.

¹⁷ En god hustru forstår at hun bør rette seg etter sin manns avgjørelse, også hvis det oppstår en situasjon da hun mener at hun har rett, mens han ser annerledes på saken. Hun bør ikke bare på en hyklersk måte gi uttrykk for at hun bøyer seg for hans avgjørelse, mens hun på en listig måte forsøker å få det som hun vil. Men hvis det dreier seg om noe som krenker en kristen samvittighet, vil hun selvfølgelig først og fremst adlyde Gud. — Ap. gj. 5: 29.

18, 19. a) Hvordan beskriver Ordspråkene 27: 16 en trettekjær hustru? b) Hvis den ene ektefellen blir irritert på den andre og mener at motparten er umedgjørlig og vanskelig, hva bør da vedkommende huske på?

¹⁸ Bibelen pålegger mennene at de ikke skal ’være bitre’ mot sine hustruer, men en god hustru forstår også at hun må passe på at hennes mann ikke har grunn til å nære slike følelser overfor henne. (Kol. 3: 19) En rettsindig ektemann ønsker ikke å kives med sin hustru eller bruke makt i utøvelsen av sitt lederskap. Ordspråkene 27: 16 beskriver en egenrådig, hissig eller trettekjær hustru på denne måten: «Den som holder på henne, holder på vind, og hans høyre hånd griper i olje.» Ektemannen blir skuffet. Han kan ikke styre henne, og hennes uregjerlighet blir kjent for alle til vanære for familien.

¹⁹ I betraktning av den menneskelige ufullkommenhet er det selvfølgelig ikke til å unngå at det oppstår situasjoner som skaper irritasjon. Men menneskene ønsker egentlig å være lykkelige og går sjelden inn for å være vanskelige. Begge ektefeller bør derfor unngå å være hevngjerrige og i stedet vise selvkontroll og sørge for at deres ord bidrar til kjærlighet og lykke.

BARN — EN KILDE TIL LYKKE

20—22. a) Når bør opplæringen av et barn begynne, og hvorfor? b) Hvorfor kan selv et ganske lite barn merke urettferdighet og mangel på kjærlighet, og hva må derfor foreldrene passe på helt fra barnets fødsel?

²⁰ Barn bidrar i høy grad til å skape enhet og lykke i hjemmet, så sant de blir elsket, anerkjent og rett opplært. Når bør denne opplæringen begynne?

²¹ Foreldrene bør ikke undervurdere et nyfødt barns intelligens. Barnet er ikke tilbakestående på noen måte. Husk at det er født med de guddommelige egenskapene kjærlighet og rettferdighet. Det er meget begavet. Det mangler bare opplysninger og erfaring for å bli fullvoksent mentalt sett. I motsetning til dyrene som først og fremst følger instinkter, må et menneskebarn lære nesten alt. Det suger begjærlig til seg alt det ser og hører. Opplæringen begynner derfor ved fødselen, og alt som blir sagt eller gjort i barnets nærvær, bør av den grunn være oppbyggende. Et barn bør få rikelig med kjærlighet. Samtidig bør de feil det begår, korrigeres på en vennlig og hensynsfull måte. — 2 Tim. 3: 15; 1: 5.

²² Husk at barnet er en mindre utgave av deg. Et barn ønsker like lite som deg å bli snakket til på «babyspråk». Livet er alvor, og små barn vil gjerne lære å gjøre det de voksne gjør. De er troskyldige og vare for urettferdighet, hykleri og mangel på kjærlighet. Derfor er det viktig at vi ikke krenker egenskaper som rettferdighet, kjærlighet, barmhjertighet og andre av åndens frukter når vi har med barn å gjøre. Vi må også framelske slike egenskaper hos barna fra begynnelsen av. — Ordspr. 22: 6.

23, 24. a) Hvorfor er det et knusende slag for et barn å bli avvist på en brysk måte eller erfare at ingen interesserer seg for hva det gjør? b) Hvis foreldrene ikke kan vise interesse med det samme, hva bør de da gjøre?

²³ Senere kommer kanskje barnet til deg med store øyne for å spørre om noe eller begeistret vise deg noe det har oppdaget. Hvis du da avfeier den lille med ordene: «Ikke forstyrr meg nå», virker det som et knusende slag. Du som hadde hans tillit, har sviktet. Han sier kanskje ikke noe, men det oppstår et varig arr, og det begynner å reise seg en mur mellom dere.

²⁴ Men sett at du rett og slett ikke har tid. Hva kan du da gjøre? Forklar på en vennlig måte hvorfor du ikke har tid akkurat nå, men at du vil komme tilbake til saken senere, slik du ville gjøre hvis det gjaldt et voksent menneske. Vær så påpasselig med å gjøre som du har lovt, så snart som mulig. Med kjærlig behandling kan et barn lære å forstå at visse ting må utføres på bestemte tidspunkter og ikke kan utsettes.

25, 26. Er det en fordel å resonnere med et barn, selv om barnet gir uttrykk for et urett ønske eller en urett holdning?

²⁵ Barn i alle aldre vil gjerne ha begrunnelser for hva som ventes av dem. I et fjernsynsprogram i USA for en tid siden ble en gruppe ungdomsskoleelever og deres foreldre intervjuet. Forfatteren av en bok om forholdet mellom foreldre og barn var også til stede. Da det ble vist et situasjonsbilde hvor en far resonnerte med sitt barn om hvorfor han måtte si nei til noe tenåringen hadde bedt om, sa forfatteren til faren: «Jeg er ikke enig med deg. Jeg ville bare si: ’Nei, du kan ikke få det.’» Da fikk han spontant hele gruppen av ungdom imot seg. De sa: «Vi vil ha begrunnelser, ikke bare befalinger.» Det å resonnere med de unge er en hjelp til å holde kontakten med dem ved like.

²⁶ Hvis en far eller mor finner det vanskelig å resonnere med sine barn, har de et utmerket mønster å gå etter i Ordspråksboken, særlig de første sju kapitlene, som gjengir den veiledning en gudfryktig far gir sin sønn.

KONKLUSJON

27. a) Hvem bør en ektemann etterligne i sin stilling som overhode? b) Hvorfor er det en fin kompliment for en hustru å bli kalt et ’Saras barn’, slik Peter uttrykker det i 1 Peter 3: 6?

²⁷ Ettersom Gud står bak familieordningen, og ettersom mennesket ble skapt i Guds bilde, har familiemedlemmene gudlignende egenskaper, ønsker og følelser. En god familiefar erkjenner dette. Han etterligner Gud og Kristus i sin måte å lede familien på. Han viser at han anerkjenner Gud som sitt Overhode, og han hjelper sin familie til først og fremst å respektere dette Overhode. (1 Kor. 11: 3) Hustruer som anerkjenner dette prinsipp, etterligner Sara, Rebekka og andre trofaste kvinner som tjente Gud. En hustru kan ikke få en finere kompliment enn å bli kalt et ekte ’Saras barn’. — 1 Pet. 3: 5, 6.

28, 29. Hvorfor er det nødvendig og gagnlig med tukt? (Heb. 12: 9—11)

²⁸ Kjærlighet og godhet vil være framherskende i en lykkelig familie, men opptuktelse vil heller ikke bli forsømt, for alle trenger opplæring, spesielt i betraktning av at vi er ufullkomne og syndige. (Heb. 12: 9—11) Jehovas «tukt og formaning» er grunnlaget for barneoppdragelsen. (Ef. 6: 4) Dette innebærer at vi må resonnere med barna og ikke tukte dem på en vilkårlig måte. Foreldrenes eksempel har også stor betydning. De vil framelske kjærlighet til Gud hos barna ved å vise at de elsker Gud av hele sitt hjerte.

²⁹ Hvis alle i familien behandler hverandre slik som Gud behandler dem, er familielivet nødt til å bli lykkelig.

[Bilde på side 176]

Foreldre bør benytte alle anledninger til å lære barna om Guds skaperverk