Nyheter som gir grunn til ettertanke

Er flagget «noe levende»?

● Reglene for bruken av det amerikanske flagg er for første gang på 34 år blitt revidert. Den nye loven kommer inn på når flagget kan vises fram, og bruken av flagg på biler; den har også strøket påbudet om å legge hånden på brystet og hilse flagget når det gjelder kvinner. Den reviderte loven sier også: «Flagget representerer et levende land og er i seg selv å betrakte som noe levende.»

Hvis flagget offisielt blir betraktet som «noe levende», kan det da sies at kristne mennesker som ikke vil delta i flagghilsningsseremonier, er urimelige når de henviser til Bibelens påbud om å «fly fra avgudsdyrkelsen» til støtte for sitt standpunkt? (1 Kor. 10: 14) Forfatteren Whitney Smith, som blir regnet for å være USA’s fremste ekspert på flagg, mener at folk bør vifte med flagget og hilse flagget. Men han innrømmet også nylig at «vi har gjort flagget til en samfunnsreligion».

I land hvor det hersker religionsfrihet, bør naturligvis de hvis samvittighet ikke tillater dem å følge ’samfunnsreligionens’ ritualer, ikke bli kritisert for det. Som den amerikanske høyesterett fastslo i 1943: «Det at disse menneskene nekter å delta i seremonien, hindrer ikke andre i å gjøre det og nekter dem ikke retten til det. Det er i dette tilfelle heller ingen tvil om at deres oppførsel er fredsommelig og ordentlig.»

«Forfulgt av et ’hvorfor?’»

● «Den dagen uskyldigheten forsvant» var overskriften på en lederartikkel som nylig sto i Panamá-avisen «Star and Herald». Artikkelen siktet til 4. august 1914, den dag «den første katastrofe [den første verdenskrig] i dette århundre begynte», og sa at «et halvt århundre med fred og framgang, med toleranse — kort sagt med sivilisasjon — endte den dagen i 1914».

Artikkelen sa videre: «Ingen, bortsett fra de stadig tynnere rekker av dem som levde i solskinnet i verden før 1914, kan se den sørgelige kontrasten mellom den tiden og vår tid.» Og den fastslo: «Selv om kjensgjerningene er blitt gjennomgått minst 1000 ganger, graver menneskene fremdeles i såret, forfulgt av et ’hvorfor?’ som de ikke finner svar på.»

Men de som har undersøkt Bibelens profetier om «avslutningen på tingenes ordning, (NW), har ikke noe problem med å finne ut hvorfor 1914 markerte et stort vendepunkt i historien. Jesus forutsa at når ’folk reiste seg mot folk og rike mot rike’, ville det markere «begynnelsen til veene» for verden. Han forutsa også mange andre ting som har vært karakteristiske for vår generasjon, for eksempel at ’urettferdigheten skulle ta overhånd’, og at ’kjærligheten skulle bli kald hos de fleste’. Det er tydelig at de kristne ikke behøver å føle seg «forfulgt av et ’hvorfor?’» med hensyn til de forandringer som har funnet sted siden 1914. — Matt. 24: 3, 7, 8, 12.

«Det kan ikke hende oss»

● Da Big Thompson Canyon i Colorado plutselig ble rammet av flom sist sommer, ble minst 150 mennesker drept. En av sheriffene i distriktet sier at én grunn til at så mange omkom, var at «vi hadde problemer med å overbevise dem om at vannet i elven i det hele tatt ville stige». Han sa at «de ville vite om det kom til å nå hit eller hit», og holdt hånden først midt på leggen og så ved hoftene for å vise vannstanden. «Problemet var at vi ikke hadde nok tid til å overbevise folk og få dem til å forstå hvor alvorlig situasjonen var.»

Myndighetene merket seg at det krydde av turister i området som ikke hadde noen anelse om hvordan en slik plutselig flom kan arte seg. Men det var også mange andre, som hadde bygd seg hus og hytter der, og som mente at «det kan ikke hende oss», selv om de var blitt advart og gjort kjent med at faren var overhengende.

Hele menneskeheten har stått overfor en lignende situasjon siden 1914. Oppfyllelsen av Bibelens profetier siden det året viser at en voldsom ødeleggelse om kort tid vil gjøre ende på den nåværende tingenes ordning. Jehovas kristne vitner har advart folk verden over om dette. Men som Bibelen har forutsagt, er reaksjonen ofte omtrent den samme som blant dem som ble rammet av flommen i Colorado. «I de siste dager skal det komme spottere . . . som . . . sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» — 2 Pet. 3: 3, 4; se også Matteus 24: 3—44.