Vis tro og oppnå det lovte evige liv
1. Hvorfor er det nå mer presserende enn noensinne at de som gjør Guds vilje, viser tro?
DEN ’korte tidsperiode’ da Satan Djevelen og hans hær av demoner har fått begrenset sitt virkeområde til bare å omfatte jorden, nærmer seg nå sin avslutning. (Åpb. 12: 7—12, NW) Vi kan derfor vente at han vil intensivere sin krigføring mot dem som er igjen av Guds himmelske ’kvinnes’ «ætt», og mot den ’store skare’ av deres medarbeidere, som sammen med dem kunngjør Guds messianske rike. Det er derfor mer presserende enn noensinne at de som gjør Guds vilje, viser tro, slik at de trofast kan holde ut under fiendens angrep.
2, 3. Hvilken formaning, som Paulus ga de kristne hebreere, er det nødvendig for oss å følge?
2 Alle vi som nå er skyteskive for Satans angrep, blir inntrengende oppfordret til å fortsette å være trofaste mot den suverene Herre, Jehova, inntil fienden er blitt brakt til taushet. Den tid da denne krigen blir brakt til opphør, skulle være nokså nær, særlig ettersom det nå er over 57 år siden den symbolske drage og hans hær av demoner ble kastet ned fra himmelen til jordens umiddelbare nærhet og sloppet løs der for bare «en kort tidsperiode». Selv om tiden er kort, må vi fortsatt følge apostelen Paulus’ formaning i Hebreerne 10: 36, 37 (NW):
3 «Dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i oppfyllelsen av løftet. For ennå ’en meget liten stund’ og ’han som kommer, vil komme og ikke dryge’.»
4. Hvordan vil Gud oppfylle sitt løfte om å utfri sine tilbedere?
4 Ifølge de ordene apostelen Paulus siterer fra Habakuk 2: 3 og Haggai 2: 6, er det Jehova som er «han som kommer», og som «vil komme og ikke dryge». Som en uovervinnelig Kriger vil han vinne seier over alle dem som kjemper mot hans tilbedere, som har vært plaget i så lang tid. Ved den seier han kommer til å vinne i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon, vil han oppfylle sitt løfte om å bringe varig utfrielse til sine hardt rammede tilbedere.
5. Hvorfor er Satan og hans demoner nødt til å bruke synlige, jordiske redskaper, og hva er det symbolske «dyret», den sjuende verdensmakt og «dyrets bilde»?
5 Dragen, Satan Djevelen, og hans hær av demoner kan ikke lenger materialisere seg i synlige, kjødelige legemer for å føre krig mot Jehovas kristne vitner i vår tid. De er derfor nødt til å bruke jordiske representanter som er underlagt deres usynlige kontroll, nemlig verdslige mennesker og organisasjoner og politiske regjeringer. De politiske elementer som er innblandet i denne krigføringen, består av det verdensomfattende politiske system som i Åpenbaringen 13: 1—10 blir billedlig framstilt som et «dyr». Dette dyret innbefatter vår tids angloamerikanske dobbeltmakt, den sjuende verdensmakt som er omtalt i Bibelens profetier. Som en oppfyllelse av Bibelens profetier støttet den sjuende verdensmakt opprettelsen av et «bilde» av det politiske «dyret». (Åpb. 13: 11—15) I over 57 år har dette «bildet» nå tiltrukket seg verdens oppmerksomhet. «Bildet» er den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, først i form av Folkeforbundet og nå som De forente nasjoner.
6. Hvilket symbolsk «merke» får patriotiske tilhengere av «dyret», og hva betyr ’merkets’ tall?
6 Patriotiske tilhengere av nasjonal suverenitet og menneskelige former for politisk styre over hele jorden tilber virkelig det politiske «dyret». De setter også sin lit til dette «dyrets bilde» i stedet for til Jehovas overherredømme ved Kristus. De gir sin fulle støtte til disse systemer som menneskene har dannet med tanke på verdensherredømme. Dette fører til at de får det «merke» som tydelig viser at de tjener den uavhengige menneskehets interesser, ikke Guds rikes interesser. De skammer seg ikke over å bli satt i forbindelse med det betydningsfulle tallet 666, det tall som identifiserer det politiske «dyret». I Bibelen blir tallet 6 brukt for å betegne menneskelig ufullkommenhet, menneskelig utilstrekkelighet. Tallet 600 pluss 60 pluss 6 betegner derfor menneskelig ufullkommenhet og utilstrekkelighet i forsterket grad, særlig når det gjelder menneskenes herredømme på jorden. I dag ser vi tydeligere enn noensinne hvor håpløst menneskenes politiske herredømme har kommet til kort på grunn av dets ufullkommenhet, mangelfullhet og korrupsjon. Det er blitt veid og funnet for lett for Gud. — Åpb. 13: 16—18.
7. Hva forsøker politiske patrioter å tvinge andre til å gjøre, og for hvem utgjør dette en prøve på deres trofasthet?
7 Patrioter som tilber «dyret» og dets «bilde», bærer stolt «tallet for dets navn [666]». De legger press på alle andre for å tvinge dem til også å tilbe «dyret» og på den måten bli merket som slike som tilhører den politiske stat og ikke tilhører Gud. De setter i gang forskjellige former for forfølgelse av Jehovas kristne vitner. Hvorfor forfølger de dem? Fordi de nekter å ta del i en avguderisk tilbedelse av ting som mennesker har skapt. Dette innebærer at trofastheten til alle som forsvarer Jehovas universelle overherredømme og hans stilling som den allmektige Gud, blir satt på en hard prøve. Det var derfor den engel som apostelen Johannes så i sitt syn, sa: «Det er her det kommer an på de helliges utholdenhet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro.» — Åpb. 14: 12, NW.
8. Hva gjør vi som holder fast ved Guds bud og Jesu tro, og hva ville det å få ’dyrets merke’ bety for oss?
8 Vi som holder fast ved Guds bud, adlyder Gud mer enn mennesker, selv om det betyr at vi blir utsatt for forfølgelse. Vi holder fast ved vår tro på Jesus som Messias eller Kristus og forkynner om ham, den salvede konge, som Jehova innsatte på tronen da hedningenes tid utløp i 1914. Av denne viktige grunn avholder vi oss fra å ta aktivt del i den politiske virksomhet og de voldsomme stridigheter som opptar «dyret» og den angloamerikanske dobbeltmakten, den verdensmakt som støttet opprettelsen av «dyrets bilde» fra etterkrigsåret 1919 og framover. Vi er ikke uvitende om hva det ville bety for oss å få «merket, dyrets navn eller tallet for dets navn». Det ville bety at vi måtte «drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger» og «pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets [Jesu Kristi] øyne». Det ville bety «den annen død», evig tilintetgjørelse, for oss. Vi ville bli kastet i den symbolske «sjøen som brenner med ild og svovel». (Åpb. 14: 9—11; 13: 16, 17; 19: 20; 21: 8) Ønsker vi at det skal gå slik med oss? Nei.
9. a) Hva krever den nåværende situasjon av oss? b) Hva tilskynder oss til å fortsette å være trofaste, og hva stoler vi på at Gud vil gjøre?
9 Ytterliggående nasjonalisme og tilbedelse av den politiske stat har spredt seg over hele verden, og dette er en situasjon som krever at «de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro» viser utholdenhet. Det som er Guds vilje for oss nå, er at vi urokkelig holder fast ved Guds bud og Jesu tro. Det er først etter at vi har gjort Guds vilje hva dette angår, at vi skal få del i oppfyllelsen av hans løfte til oss. Ettersom det nå bare er «en meget liten stund» til «han som kommer» skal komme og ikke dryge, vil det være tåpelig av oss å slutte å være utholdende for å bringe oss selv lindring før Jehova kommer for å ta hevn over dem som gjør det så vanskelig for oss trofast å gjøre Guds vilje like til enden. Men det Gud har lovt, tilskynder oss til å fortsette å gjøre Guds vilje av kjærlighet til ham. Det som er lovt, blir holdt fram for oss, men vi må vise sterk tro på ham som kommer med løftet. Vi må tro at han er absolutt trofast mot sitt løfte, og at han er i stand til å oppfylle det.
Oppnå evig liv ved tro
10. a) Hvorfor er Gud glad for å belønne dem som viser tro på ham? b) På grunn av hvilken egenskap vil Guds rettferdige leve?
10 Har vi en slik tro? Det trenger vi å ha hvis vi skal bli sterke nok til å holde ut inntil Guds løfte blir oppfylt. Det at vi har en slik tro, er til ære for Gud, for det viser at vi stoler på at han vil være tro mot sitt løfte. Vår tro på Gud er derfor noe som behager ham. Han er glad for å belønne dem som har en slik utholdende tro. (Heb. 11: 6) Apostelen Paulus siterer enda en uttalelse av Gud i Habakuks profeti for å minne oss om hvor viktig det er å ha tro hvis vi skal kunne bevare vår kristne ulastelighet og vise oss verdige til å oppnå evig liv i den lovte, rettferdige, nye ordning. I denne profetien taler Gud først om en som er oppblåst av stolthet, innbilskhet og selvsikkerhet, en som ikke har noen tro på Jehova. En slik person er derfor ikke ærlig; han er ikke ærlig overfor den eneste levende og sanne Gud. Etter å ha omtalt en slik person kommer Jehova med den uttalelsen som Paulus siterer: «Men den rettferdige, ved tro skal han leve.» (Heb. 10: 38; Hab. 2: 4) En slik tro tilskynder «den rettferdige» til å være trofast og ærlig.
11, 12. a) I hvilken utstrekning må vi vise tro for å oppnå evig liv? b) Hvilket eksempel henleder Paulus vår oppmerksomhet på etter at han har omtalt de trofaste menn og kvinner i gammel tid ?
11 I 2 Korintierne 5: 7 sier Paulus: «Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» Og dette betyr at vi lever med tro på Gud. Men for å kunne holde ut og oppnå evig liv og få del i Guds løfte må vi vise tro helt til vi avslutter vårt liv i denne onde tingenes ordning, som Satan Djevelen hersker over. (1 Joh. 2: 25; Joh. 12: 31) Vi må legge for dagen den samme tro som den som ble lagt for dagen av trofaste «mennesker i gammel tid». De beviste sin tro like til døden, selv om de ikke fikk del i oppfyllelsen av det spesielle løfte de hadde fått. I det neste kapittel i sitt brev, Hebreerne, kapittel 11, omtaler apostelen Paulus ganske kort deres trosgjerninger. Etter denne beretningen om de mange trofaste menn og kvinner som fikk et godt vitnesbyrd, henleder Paulus vår oppmerksomhet på det største eksempel på tro. Han sier:
12 «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp vi har foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann [Hovedformidler, NW] og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» — Heb. 12: 1—3, NTN.
13. Hvorfor bør vi særlig nå, med tanke på Paulus’ advarsel i Hebreerne 10: 38, se på ham som er vårt fullkomne eksempel?
13 Særlig nå er det på sin plass at vi ser på ham som er vårt fullkomne eksempel, Jesus Kristus, for nå sitter han ikke bare på høyre side av Guds trone, men han regjerer som den messianske konge. Selv i løpet av den ’lille stund’, som nå er i ferd med å løpe ut, før Jehova kommer som Domsfullbyrder, er det mulig for oss å miste troen og derved begå den synd som så lett henger seg på oss. For 1900 år siden benyttet Paulus anledningen til å advare de kristne hebreere om en slik fare ved å ta med enda et sitat fra Habakuks profeti. Han sa: «Men trekker han seg tilbake, har jeg ikke behag i ham.» — Heb. 10: 38, NTN.
14. Hvilken rekkefølge blir fulgt i Habakuk 2: 4, men hvordan snur Paulus på denne rekkefølgen i Hebreerne 10: 38?
14 I Habakuks profeti sier Jehova ifølge den tidlige greske oversettelsen Septuaginta: «Hvis noen trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham. Men den rettferdige skal leve ved tro på meg.» (Hab. 2: 4, Thomsons oversettelse) Den som mister troen og trekker seg tilbake, pådrar seg Jehovas mishag. Han blir stilt opp som en motsetning til den kristne som holder fast ved sin tro på Jehova og oppnår evig liv. Når Paulus siterer fra Habakuk, snur han på rekkefølgen av de to delene i Habakuk 2: 4. Paulus setter den siste delen først.
15. Hvilken passende advarsel kommer Paulus med i betraktning av det som ligger foran oss?
15 Paulus gjør dette for å advare oss som nå har den kristne tro, for selv nå er det fare for at noen av oss kan trekke seg tilbake og falle fra. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12, NTN) Etter hvert som Satans verden blir mer diktatorisk, øker presset på oss. Når vi ser den siste, store prøve på vår trofasthet like foran oss idet vi nærmer oss den «store trengsel», bestemmer vi oss kanskje for ikke å møte den. Vi mister kanskje troen på Gud og tilliten til ham. Vi trekker oss derfor tilbake. Vi slutter å utholde prøven.
16. Hvorfor kan det sies at en som er vantro, handler ubesindig?
16 Den latinske oversettelsen Vulgata gjengir meget passende Habakuk 2: 4 slik: «Se, han som er vantro, hans sjel skal ikke være rett i ham: men den rettferdige skal leve i sin tro.» (Douay English Version) Den romersk-katolske oversettelsen The New American Bible viser at en kristen er ’ubesindig’ hvis han gir opp sin tro på grunn av de tiltagende vanskeligheter som han ser rett foran seg, slik at han bryter sin ulastelighet overfor Gud. Den sier: «Den ubesindige mann har ingen ulastelighet; men den rettferdige mann skal leve på grunn av sin tro.»
17. Kan det sies at den som i tro fortsetter å gå framover mot den «store trengsel», er ’ubesindig’? Begrunn svaret.
17 Den kristne som i tro går rett framover mot den «store trengsel», er ikke ’ubesindig’. Den som virkelig er ubesindig, er den som er oppblåst av selvsikkerhet, som gir opp fordi han mister troen på den allmektige Gud. De som gir opp, går glipp av belønningen, oppfyllelsen av Guds løfte til de trofaste. Jehova Gud har ikke behag i dem som gir opp.
18. Hvilken handlemåte viser apostelen Paulus i Hebreerne 10: 39 at de trofaste bør følge?
18 Hva skal vi gjøre nå da vi nærmer oss den uroligste tid i Jehovas innvigde folks historie? Hva bør vi være fast bestemt på? Det være langt fra oss å følge en feig handlemåte og trekke oss tilbake! I sin ufortjente godhet har Gud vist oss hva som er den rette handlemåte å følge. Apostelen Paulus taler på vegne av de trofaste og sier: «Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og vinner livet.» — Heb. 10: 39, NTN.
19. Hva vil vi gjøre når det gjelder møter og vår frimodighet til å tale, hvis vi erklærer at vi ikke er av dem som trekker seg tilbake?
19 Nå er tiden inne til at vi bør bestemme oss. Kommer vi til å forbli urokkelige i vår tro på Gud og si med apostelen Paulus: «Vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt»? Når vi selv erklærer at vi ikke er som de vantro kristne, vil vi heller «ikke holde oss borte når vår menighet samles», slik de vantro som trekker seg tilbake, pleier å gjøre, men vi vil, selv om det skulle bli nødvendig for oss å gå under jorden, komme sammen og oppmuntre hverandre, ’så mye mer som vi ser at dagen nærmer seg’. Vi bør ikke kaste bort vår frimodighet til å tale, «for den gir stor lønn», men vi vil frimodig fortsette å kunngjøre Jehovas teokratiske regjering med Kristus som konge som menneskehetens eneste håp. — Heb. 10: 25—35, NTN; Matt. 24: 14; Mark. 13: 10.
20. Hva vil vi si om oss selv hvis vi ønsker å oppnå evig liv?
20 Vi ønsker ikke å bli tilintetgjort, men å oppnå evig liv, ikke sant? Vi vil derfor ikke tale negativt, men positivt og helhjertet si: «Vi . . . har tro så sjelen blir bevart i live. Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses. For ved hjelp av den fikk mennesker i gammel tid [Abraham innbefattet] vitnesbyrd.» — Heb. 10: 39 til 11: 2, NW.
21. Hva gir tro på Guds løfte oss, og hvilken forventning har vi?
21 Det er umulig for Gud å lyve, og vår tro på det løfte han har gitt, gir oss styrke til å holde ut. Tro og utholdenhet hører sammen, slik det framgår av Åpenbaringen 13: 10 (NW): «Det er her det kommer an på de helliges utholdenhet og tro.» Vi har kanskje ventet lenge på at Guds løfte skulle bli oppfylt, men vår forventning er så sikker at vi er fullstendig overbevist om at Gud ikke vil skuffe oss.
22. Hva tror vi angående de ting Gud har lovt, og hva vil vi bli belønnet med?
22 Vi ser kanskje ennå ikke de ting som Gud har lovt, og som vi håper på, men vi vet at de er virkelige, ettersom vi har det «tydelige bevis» for at de eksisterer på grunn av den allmektige Guds makt. For å kunne få del i oppfyllelsen av Guds løfte må vi ha liv; vår sjel må bli bevart i live. Vi kan bare oppnå liv hvis vi holder fast ved vår tro. Vi ønsker å få del i oppfyllelsen av Guds løfte for alltid. Vi bør derfor kvitte oss med enhver tanke på eller tilbøyelighet til å trekke oss tilbake i frykt og vantro. Vi må vise tro og ha gjerninger som beviser vår tro. Som belønning for dette vil Jehova Gud, Livgiveren, bevare vår sjel i live for evig. — 1 Joh. 2: 25.
23. Hvordan vil Gud handle overfor dem som trofast holder ut og gjør hans vilje?
23 Det er derfor helt sikkert at den «Gud som sørger for utholdenhet», vil oppfylle sitt løfte til dem som trofast holder ut og gjør hans vilje. (Rom. 15: 5, NW) Det vil bringe ham stor glede å la oss få del i de velsignelser og privilegier som knytter seg til hans lenge lovte rike med hans Sønn, Jesus Kristus, som konge. Vi vil da ikke forgjeves ha forkynt om Riket «over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag» før «enden» kom. — Matt. 24: 14.
[Bilde på side 14]
Bare de som holder fast ved sin tro, vil overleve enden på denne ordning og oppnå evig liv som en oppfyllelse av Guds løfte