Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w77 1.7. s. 291–294
  • Et «godt budskap» — også for vår tid!

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Et «godt budskap» — også for vår tid!
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1977
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • BEHOVET FOR ET «GODT BUDSKAP»
  • MENNESKENES UTFRIELSE
  • ET RETTFERDIG STYRE VIL FORVANDLE JORDEN
  • NÅR VIL DET SKJE?
  • Grunnvollen til Guds nye ordning blir lagt
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1972
  • Gjenløsningen
    Resonner ut fra Skriftene
  • Hva er årsaken til sykdom og død?
    Veien til sann lykke
  • Hvorfor måtte det betales en så dyr løsepenge?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1975
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1977
w77 1.7. s. 291–294

Et «godt budskap» — også for vår tid!

«MIN hustru døde, jeg mistet jobben min, og både fjernsynsapparatet mitt og radioen min gikk i stykker. Jeg ble utsatt for en alvorlig ulykke, ble skadd og har fryktelige smerter. Jeg har ikke noe mer å leve for. Jeg akter derfor å gjøre slutt på alle mine vanskeligheter.» Dette sa en mann til en som var fullstendig fremmed for ham. Det er tydelig at denne mannen mer enn noe annet trengte å få høre et «godt budskap». Men finnes det noe «godt budskap» i vår tid? Finnes det et budskap som kan bringe trøst til denne mannen og til millioner andre ulykkelige mennesker?

Det finnes en bok som har eksistert i århundrer, som med rette kan gjøre krav på å inneholde det beste budskap. Millioner av mennesker, den ovennevnte ulykkelige mannen innbefattet, er blitt oppmuntret og har fått nytt mot på grunn av dens budskap. Den har gitt mange mennesker nytt håp, og den har gitt deres liv mening. Boken henvender seg til alle. Dens ’gode budskap’ er i virkeligheten rettet til «hver nasjon og hver stamme og hver tunge og hvert folk». (Åpb. 14: 6, NW) Så er da også denne boken, Bibelen, delvis blitt oversatt til over 1575 språk og dialekter.

BEHOVET FOR ET «GODT BUDSKAP»

For å forstå hva Bibelens ’gode budskap’ går ut på, trenger vi å få kjennskap til hva som er grunnen til at vi befinner oss i en verden som er hjemsøkt av sykdom, smerte, lovløshet, vold og død. Igjen er det Bibelen som gir oss opplysning om dette. Hva forteller den oss?

Det har aldri vært Guds hensikt at menneskene skulle lide. Skaperen, Jehova Gud, stilte de første mennesker, Adam og Eva, i utsikt å oppnå et evig liv i et vakkert, jordisk paradis. (1 Mos. 2: 8, 9, 15) Menneskenes Skaper krevde imidlertid at menneskene måtte være lovlydige for å få fortsette å leve. Akkurat som et menneske må puste, spise og drikke for å kunne fortsette å leve, er lydighet mot Guds uttrykte befalinger av avgjørende betydning for menneskets fortsatte eksistens. Da Adam brøt Guds lov, mistet han sin fullkommenhet, og som en syndig mann kunne han bare få ufullkomne barn. Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» — Rom. 5: 12.

Jehova Gud hadde heldigvis til hensikt å utfri menneskeslekten av synd og død til sin egen fastsatte tid. Med få unntagelser lot han i mellomtiden menneskene få handle i samsvar med sine egne ønsker og hindret dem ikke i å glede seg over de naturlige kretsløp, som han satte i gang for lang tid siden. Den kristne apostelen Paulus kunne av den grunn si til de avgudsdyrkende menneskene i Lystra: «I de framfarne tider lot [Gud] alle hedningefolkene vandre sine egne veier, enda han ikke lot seg uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt, ga eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.» — Ap. gj. 14: 16, 17.

Hvis menneskene velger å ignorere sin samvittighet eller handler uforstandig ved ikke å ta hensyn til de fysiske lover, kan de naturligvis ikke unngå å føre vanskeligheter over seg selv og sannsynligvis også over andre. Jehova Gud griper ikke inn for å hindre at brudd på en uforanderlig lov får sine konsekvenser: «Det som et menneske sår, det skal han òg høste.» (Gal. 6: 7) Den Høyeste har derfor latt menneskene få oppleve både godt og ondt, samtidig som han gjennomfører sin egen hensikt med dem.

MENNESKENES UTFRIELSE

Bibelen viser at Jehova Gud allerede har lagt grunnlaget for å utfri menneskene av synd og død. Dette gjorde han ved å skaffe til veie en løsepenge for menneskeslekten. Hvordan og hvorfor gjorde han dette?

Da Adam brøt Guds lov, mistet han menneskelig fullkommenhet både for seg selv og sine ufødte barn. Hele menneskeslekten kom således i trelldom under synd og død. Det trengtes en løsepenge for å utfri den menneskelige familie av denne trelldommen. Løsesummen måtte svare nøyaktig til det som Adam hadde mistet ved sin ulydighet — et fullkomment menneskelig liv.

Ikke noe menneske kunne ved egne anstrengelser skaffe til veie en slik høy sum. Hvor umulig det er for dem å gjøre det, blir godt beskrevet av salmisten da han sa under inspirasjon: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løse penger for ham — for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid — så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven.» — Sl. 49: 8—10.

Ved et mirakel sørget imidlertid Jehova Gud for å skaffe til veie det som trengtes. Ved hjelp av sin hellige ånd overførte han sin enbårne Sønns liv fra himmelen til den jødiske jomfruen Marias morsliv. Denne, som ble kalt Jesus Kristus, kunne derfor bli født «hellig», uten synd. Engelen Gabriel forklarte dette for Maria da han sa: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» — Luk. 1: 35, NTN.

Ettersom Jesus var fullkommen, slik Adam var da han ble skapt, kunne han gi sitt liv som et offer og derved tilveiebringe den nødvendige løsepenge. Han handlet i virkeligheten til gagn for menneskeslekten og tok på seg den straff som den syndige menneskehet fortjener — døden. I sin redegjørelse for dette skrev apostelen Peter: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt.» (1 Pet. 2: 24) Siden den tid har menneskene hatt anledning til på Guds betingelser å høste gagn av denne løsepengen.

ET RETTFERDIG STYRE VIL FORVANDLE JORDEN

De som levde i det første århundre av vår tidsregning, og som benyttet seg av Guds foranstaltning for frelse, fikk anledning til å bli forent med Jesus Kristus som konger og prester etter at de hadde avsluttet sitt jordiske liv i trofasthet og var blitt oppreist til udødelig, himmelsk liv. Bibelen sier om dem som er utvalgt til å være Kristi medarvinger: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» — Åpb. 20: 6.

Gud har således i flere hundre år valgt ut personer som skal tjene som konger og prester sammen med hans Sønn. Så langt som det er mulig for ufullkomne mennesker, må disse utvalgte vise at de er personer som kan bli omtalt på følgende måte: «I deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» (Åpb. 14: 5) Det er bare prøvde, trofaste tjenere for Gud som kan få del i det store ansvar som påhviler dem som skal bringe menneskeslekten tilbake til fullkommenhet. I likhet med prestene i det gamle Israel som frambar dyreoffer til soning for synder, vil disse være med på å anvende verdien av Jesu sonoffer til gagn for menneskene på jorden.

Ved hjelp av Jesus Kristus og hans medkonger og medprester vil derfor Jehova Gud la følgende storslagne løfte få sin oppfyllelse: «Han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpb. 21: 4.

For et vidunderlig «godt budskap» dette er! Jesu Kristi og hans medregenters styre vil sørge for en fullstendig utfrielse av alt som har gjort livet på jorden ubehagelig. Det at alt som volder smerte, skal bli fjernet, betyr naturligvis også at det vil bli slutt på forbrytelser, fattigdom, vold, urettferdighet, undertrykkelse og hungersnød. Sykdommenes og alderdommens nedbrytende virkninger vil det også være forbi med. Alle mennesker vil kunne glede seg over å ha en styrke og livskraft som nå bare hører ungdomstiden til. Ingen bitre tårer vil mer bli felt på grunn av lidelse eller død. Med tanke på det som skal finne sted, kan vi forstå hvorfor Bibelen taler om det «gode budskap om riket». — Matt. 24: 14, NW.

Forbausende nok er det ikke et «godt budskap» for alle dem som bor på jorden. Bibelen viser at Guds rike ved Kristus ville ha mange fiender, og at nasjonene ville foretrekke sine egne herredømmer. Det at de tar standpunkt mot Guds rike, vil imidlertid uvegerlig føre til deres undergang. Daniels profeti gir oss følgende opplysning: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» (Dan. 2: 44) Ja, menneskenes herredømmer og alle deres ivrige forsvarere kommer til å bli fullstendig beseiret av «kongers konge og herrers herre», Jesus Kristus. — Åpb. 19: 11—16.

Ødeleggelsen vil være så omfattende at den svarer til det som Bibelen beskriver som «en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid». (Dan. 12: 1) Selv om denne «store trengsel» vil være fryktelig, vil den bringe en kjærkommen befrielse for alle som virkelig ønsker å være undersåtter av Guds rike ved Kristus. (Åpb. 7: 14) Bibelen gir oss følgende forsikring: «[Jehova vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» (2 Pet. 2: 9, NW) Åpenbaringsboken viser oss at det langtfra vil være bare noen få som kommer til å overleve. De blir omtalt som «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger». — Åpb. 7: 9.

Disse som overlever, deriblant mange barn, vil være direkte underlagt Jesu Kristi styre. De vil oppleve at han i samsvar med de egenskaper som det profetisk ble vist at han skulle legge for dagen, viser dem medfølelse og barmhjertighet: «Han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øyne.» (Sl. 72: 12—14) De vil også ha den forrett å få hans hjelp til å overvinne svakheter og ufullkommenheter, slik at de til slutt vil kunne framstå som syndfrie mennesker overfor den Høyeste. Det er dette Åpenbaringen sikter til når den sier at Lammet, Kristus Jesus, «skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder». — Åpb. 7: 17.

Men hva skjer med dem som dør før den «store trengsel» fører ødeleggelse over alle fiendene av Guds rike ved Kristus? De vil få nyte godt av Kristi offer ved å bli oppreist fra de døde. Forestill deg hvilken glede det vil være for dem som har overlevd trengselen, når de som en oppfyllelse av følgende ord av Jesus ønsker de døde — menn, kvinner og barn — velkommen tilbake til livet: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut.» — Joh. 5: 28, 29.

NÅR VIL DET SKJE?

Det strålende budskap for vår tid er at den tid da Guds rike skal ta makten over jorden, raskt nærmer seg. Legg for eksempel merke til det Bibelen sier angående de forhold som skulle kjennetegne de «siste dager» for den ugudelige tingenes ordning: «I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft.» — 2 Tim. 3: 1—5.

Jesus Kristus sa også til sine disipler at befrielsen ville komme på et tidspunkt da det ville være stor frykt og engstelse blant nasjonene. Etter at Jesus hadde sagt at menneskene skulle «engstes i fortvilelse», kom han med disse oppmuntrende ordene: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning [utfrielse, NW] stunder til.» For å illustrere dette fortsatte han med å si: «Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» — Luk. 21: 25—32.

Har vi ikke vært vitne til nettopp de ting som er blitt forutsagt i Bibelen? Har vi ikke derfor god grunn til å vente at det snart skal finne sted en befrielse? Jo, og dette betyr at det i dag lever mennesker som vil få oppleve å se slutten på den nåværende ugudelige ordning med dens urettferdighet og undertrykkelse. De som dør før den tiden, vil ikke gå glipp av de velsignelser som bare Guds rike ved Kristus kan bringe — fullstendig utfrielse av sykdom, smerte og død. Enhver skade som kan ha blitt påført dem i denne ordning, vil bli fullstendig legt ved at de får en oppstandelse og anledning til å oppnå evig liv.

Ja, Bibelen inneholder virkelig et «godt budskap» for vår tid. Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at jorden snart skal bli et fredfylt, vakkert paradis, uten sykdom, smerte og død!

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del