Elias «ba at det ikke skulle regne»

EN BØNN bedt av en rettferdig mann, en som står i en godkjent stilling innfor Jehova Gud, har stor kraft. Den bringer resultater. (Jak. 5: 16) Det er det disippelen Jakob illustrerte da han skrev: «Elias var et menneske under sammen vilkår som vi, og han ba at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder; og han ba atter, og himmelen ga regn, og jorden bar sin grøde.» — Jak. 5: 17, 18.

Selv om Elias var en profet, var han som menneske ikke annerledes enn andre rettferdige mennesker. Han levde under de samme vilkår og hadde de samme følelser, svakheter og ufullkommenheter som alle andre. Men Jehova Gud besvarte hans bønner. Han vil gjøre det samme for sine tjenere i vår tid når de ber ham om noe som er i harmoni med hans vilje.

Vi kan merke oss at de hebraiske skrifter ikke sier direkte at Elias «ba» om det Jakob sier. Det er imidlertid tegn som tyder på at han må ha gjort nettopp det. Vi leser om hva Elias gjorde like før det ble slutt på den lange tørkeperioden: «Elias gikk opp på Karmels topp og bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom sine knær.» (1 Kong. 18: 42) Ja, Elias inntok en stilling som ville tyde på at han vendte seg til Gud i bønn. Det er derfor logisk å trekke den slutning at han ba, og at han også må ha gjort det i forbindelse med den erklæring han tidligere kom med overfor Akab: «Så sant [Jehova], Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.» — 1 Kong. 17: 1.

Disippelen Jakob skrev naturligvis under inspirasjon og kunne derfor komme med kjensgjerninger som ikke var spesielt nevnt i de hebraiske skrifter, men som ikke desto mindre var i full overensstemmelse med disse skrifter. Og Elias’ bønn er et eksempel på det.

Det Jakob skrev om Elias, burde oppmuntre oss til å være vedholdende i bønnen. Vi kan være forvisset om at vi vil få det vi ber om, forutsatt at det er i harmoni med Guds vilje. — Joh. 14: 13, 14, NTN.