Fortsett å være tålmodig
«Jeg vil skue ut etter [Jehova], bie på min frelses Gud; min Gud vil høre meg.» — Mika 7: 7
1. Hvilke goder har Jehovas tålmodighet ført til?
TÅLMODIGHET gir stor lønn. Det at Gud har vist tålmodighet, har gitt menneskeheten den storartede mulighet å oppnå evig liv som hans godkjente tjenere. (Joh. 17: 3; 2 Pet. 3: 9; 1 Tim. 2: 3, 4) Det har gitt enkeltpersoner tid til å lære om hans krav og begynne å innrette seg etter dem. Mange har gjort dette. Det har ført til at de nå kan glede seg over å leve et meningsfylt liv uten de skuffelser og vanskeligheter som kommer over mennesker som ignorerer Guds rettferdige normer.
2. Hvordan kan vi nå ha gagn av å være tålmodige med andre?
2 Også på det personlige plan lønner det seg å vise tålmodighet. En som er tålmodig, blir ikke så lett oppskaket og vil derfor heller ikke så lett handle overilt. På den måten bevarer han en god samvittighet og unngår unødige tretter og stridigheter. Dette er også bra for helsen. Et bibelsk ordspråk sier: «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv.» (Ordspr. 14: 30) Hvis vi er rolige og tålmodige når vi kommer opp i ubehagelige situasjoner, vil det være gagnlig for hele kroppen. Stadige opphisselser og irritasjoner er på den annen side lik en sykdom som kan svekke det menneskelige legeme. I betraktning av hvor gagnlig det er å vise tålmodighet, bør vi ønske å legge denne fine egenskap for dagen.
3. Hvorfor bør vi se på det som en plikt å være tålmodige med andre?
3 Vi har også en annen god grunn til å være tålmodige. Vi bør se på det som en plikt. Hvorfor? Legg merke til det prinsipp Jesus Kristus framholdt: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» (Matt. 7: 12) Vil vi ikke gjerne at andre skal være tålmodige med oss? Vi setter pris på at andre hører tålmodig på oss når vi snakker om noe viktig. Det er hyggelig å være sammen med slike som med tålmodighet forklarer ting vi ikke forstår. Det er langt lettere for oss å ha å gjøre med folk som er villige til å overse våre ufullkommenheter, som er tålmodige med oss til tross for at vi stadig kommer til kort. Bør så ikke også vi utvise tålmodighet når det gjelder slike forhold?
4. Hva bør være vår sterkeste grunn til å ville være tålmodige?
4 Den sterkeste grunn vi som kristne bør ha til å ville være tålmodige, bør være vårt ønske om å behage Jehova Gud. Han er tålmodig, og vi blir oppfordret til å etterligne ham i denne henseende. Bibelen sier: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.» (Ef. 5: 1, NTN) Hva kan hjelpe oss til å gjenspeile Guds tålmodighet i høyere grad?
VÆR KLAR OVER HVOR ALVORLIG DET ER Å VÆRE UTÅLMODIG
5. Hvilken uheldig egenskap blir utålmodighet forbundet med i Predikeren 7: 8, og hvordan kan den komme til uttrykk?
5 Vi må ikke tro at det ikke er så alvorlig om vi mister tålmodigheten uten skjellig grunn. Bibelen sier: «Bedre å være tålmodig enn overmodig. Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.» (Pred. 7: 8, 9) Legg merke til at tålmodighet her blir stilt opp som en motsetning til overmodighet eller stolthet. En som er stolt, tenker kanskje som så: Hvorfor skal jeg behøve å finne meg i irritasjoner og ergrelser som skyldes andres dumhet og selviskhet? Hvem tror de egentlig jeg er? De overmodige er også snare til å føle seg personlig berørt av alt som blir sagt, og til å ta igjen overfor alle som måtte forsøke å irettesette dem. De gjemmer på vrede; de lar vreden bo i sin «barm».
6. Hvorfor kan det sies at hovmodige og utålmodige mennesker er «dårer»?
6 Slike mennesker er virkelig «dårer». Det at de så ’hastig vredes’ eller blir krenket, fører til overilte uttalelser eller handlinger som kan skade dem selv og andre. De har også et ulikevektig syn på seg selv. Dette framgår tydelig av apostelen Paulus’ veiledning i Romerne 12: 3 (LB): «Jeg [sier] til hver og en iblant dere, at han ikke må tenke høiere om seg selv enn han bør tenke, men være betenkt på å tenke sindig.» En som lar hovmodighet og utålmodighet få herredømme over seg, kan dessuten sette sitt forhold til Jehova Gud i fare. Hvorfor det? «For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.» — 1 Pet. 5: 5.
7. Kan vi si at all utålmodighet skyldes stolthet? Begrunn svaret.
7 Det er naturligvis ikke slik at utålmodighet alltid skyldes stolthet. Sett for eksempel at en familie har en avtale om å spise middag hos noen venner på et bestemt klokkeslett. Faren og moren er kanskje klar til å gå så tidlig at de rekker fram uten hastverk. Datteren har kanskje somlet med å gjøre seg klar fordi hun ikke har så lyst til å gå, eller av en annen grunn. Foreldrene ber henne om å skynde seg, så de ikke kommer for sent. Hvis de da bruker en tone som røper utålmodighet, kan det ikke sies at dette skyldes stolthet. De er snarere bekymret for at datteren ikke viser hensyn, og de er kanskje også urolige for at forsinkelsen kan skape vanskeligheter for vertskapet. Dette viser også hvor viktig det er å unngå situasjoner som kan gi andre god grunn til å være utålmodige med oss. Også her gjelder prinsippet: «Som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal òg I gjøre imot dem.» — Luk. 6: 31.
8. Hva lærer vi av 1 Samuel 13: 3—14 om faren ved å være utålmodig?
8 Selv om vi av og til kan ha grunn til å være utålmodige, må vi altså være klar over hvor alvorlig det er med den slags utålmodighet som skyldes stolthet, eller som kan få oss til å handle overilt. Faren ved at en lar utålmodigheten få løpe av med seg, framgår tydelig av det som skjedde med kong Saul. Da Sauls sønn Jonatan hadde slått filistrenes krigsmannskap i Geba, svarte filistrene med å samle en overveldende hærstyrke og leire seg ved Mikmas. Saul befant seg i Gilgal i Jordan-dalen og ventet på profeten Samuel. Da profeten ikke kom til den tid han var ventet, ble Saul utålmodig. Han fryktet for at filistrene skulle komme mot ham før han fikk sikret seg Jehovas hjelp ved å ofre brennoffer. Fordi hans menn hadde begynt å forlate ham, var han også bekymret for enhver ytterligere forsinkelse som kunne føre til at han mistet hele hæren. Saul ga da etter for sin utålmodighet og formastet seg til å foreta ofringen selv uten å ta hensyn til at Jehova gjennom Samuel hadde befalt ham å vente. Like etterpå kom Samuel. (1 Sam. 13: 3—12) Denne ene overilte handling fikk alvorlige følger. Samuel sa til Saul: «Du har båret deg dårlig at, du har ikke holdt det bud som [Jehova] din Gud ga deg; ellers hadde [Jehova] nå stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid. Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved makt.» (1 Sam. 13: 13, 14) Tenk på det! Sauls utålmodighet som førte til en syndig handling, var en av de viktigste grunner til at Jehova tok kongedømmet fra hans slektslinje. Vi bør derfor aldri undervurdere faren ved utilbørlig utålmodighet.
LÆR AV JEHOVAS EKSEMPEL
9. a) Hvordan framgår det av Jesu lignelse om de to slavene og deres gjeld at det er en forbindelse mellom tålmodighet og villighet til å tilgi? b) Hva kan vi ikke vente at Jehova vil gjøre for oss hvis vi er utålmodige og ubarmhjertige mot våre brødre?
9 Det å vise tålmodighet innebærer ofte at vi må være villige til å tilgi dem som krenker oss. Hvis vi tenker over Jehovas villighet til å tilgi, kan det i høy grad hjelpe oss til å være tålmodige med våre medmennesker. Jesus brukte en illustrasjon som understreker dette. Apostelen Peter hadde stilt spørsmålet: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!» Deretter fortalte han lignelsen om to slaver. En av dem skyldte kongen 60 millioner denarer. Da regnskapet skulle gjøres opp, kom denne slaven med en inntrengende bønn: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammen.» Kongen syntes synd på ham og etterga ham hele gjelden. Men så gikk denne slaven til en medslave og forlangte at han skulle betale en gjeld på 100 denarer. Vedkommende ba for seg: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.» Men den slaven som selv hadde fått ettergitt en langt større gjeld, var ikke villig til å være tålmodig. Han fikk kastet sin medslave i fengsel. Da kongen fikk høre om dette, ombestemte han seg og lot den utålmodige, ubarmhjertige slaven fengsle. Jesus forklarte hvordan vi skal forstå denne lignelsen: «Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.» — Matt. 18: 21—35, NTN.
10. Hvordan bør vi betrakte vare brødres feil når vi tenker på at Gud tilgir oss våre synder?
10 Sammenlignet med den store syndeskyld Jehova Gud har tilgitt oss på grunnlag av sin Sønns offer, er det sannelig en liten overtredelse en kristen bror kan ha gjort seg skyldig i mot oss, hva den enn måtte bestå i. Hvis han angrer, hvilken rett har vi da til å være utålmodige med ham eller ønske at han skal lide for det han har gjort mot oss?
11. a) Hva var Jehova villig til å gjøre for å tilveiebringe et grunnlag for å tilgi menneskenes synder? (Rom. 5: 6—8) b) Hva bør vi huske i forbindelse med at Gud har tilveiebrakt et sonoffer for oss? (1 Joh. 4: 11)
11 Vi bør aldri glemme at det kostet Jehova Gud meget å tilveiebringe grunnlaget for tilgivelse. Han elsket sin Sønn høyt. Jesus Kristus har selv sagt: «Faderen elsker Sønnen.» (Joh. 5: 20) Likevel var den Høyeste villig til å gi ham for menneskeverdenen som «en soning» for våre synder. (Joh. 3: 16; 1 Joh. 2: 2) Ikke noe menneske har noen gang ofret så mye med tanke på å skape et grunnlag for å gjenopprette et godt forhold til noen som har syndet mot seg. For et enestående eksempel Jehova er når det gjelder å oppmuntre oss til å være tålmodige med dem som synder mot oss!
EN RETT HOLDNING TIL ANDRE
12. a) Hva kan vi lære av Romerne 12: 4—8 og 1 Korintierne 12: 14—26, og hvordan kan dette hjelpe oss til å være tålmodige med våre brødre? b) Hvordan kan veiledningen i Filippenserne 2: 3 hjelpe oss til å være tålmodige?
12 Noe som også kan hjelpe oss til å framelske tålmodighet, er å ha en rett holdning til andre. Vi må ta hensyn til at folk og deres livsforhold er forskjellige. Noen kan for eksempel ha tungt for å oppfatte, mens andre kan forstå innviklede forklaringer uten videre. Dette betyr imidlertid ikke at de som er sene av seg eller mer omstendelige, er dårligere mennesker. De kan godt ligge foran på andre områder i livet — når det gjelder godhet, vennlighet og gavmildhet. Vi bør derfor se på menneskene som et hele. Apostelen Paulus ga filippenserne det råd at de skulle ’akte hverandre høyere enn seg selv’, og det er høyst aktuelt også for oss. (Fil. 2: 3) Selvfølgelig har ikke noe ufullkomment menneske alle ønskverdige egenskaper. En som er ydmyk, vil uten vanskelighet innse at andre ligger bedre an på områder hvor han selv står svakt, og at han også kan utgjøre en prøvelse for deres tålmodighet til sine tider.
13. Hva er det som viser at Jesus var tålmodig med sine apostler?
13 Jesus Kristus demonstrerte tydelig hva det vil si å ha en rett holdning til andre. Han var tålmodig med sine apostler — trass i deres smålige rivalisering og deres trege oppfattelse. Han tapte aldri besinnelsen når han hadde med dem å gjøre. Nei, han forklarte dem tålmodig og ved hjelp av eksempler det han ville at de skulle lære. (Mark. 9: 33—37; Joh. 13: 5—17) Det finnes ingen beretning om at Jesus Kristus noensinne var ubehøvlet overfor sine omgangsfeller. Hvor fint vil det ikke være om vi følger hans fullkomne eksempel!
VÆR VILLIG TIL Å VENTE
14. Hvorfor kan enkelte brødre bli utålmodige i forbindelse med ansvar i menigheten?
14 Det er imidlertid ikke bare andres feil eller utilstrekkelighet som kan sette vår tålmodighet på prøve. Det kan ofte være et spørsmål om vi er villige til å vente på noe ønskverdig. Med andre ord: Er vi utålmodige i likhet med et barn som vil ha alt med en gang, eller er vi villige til å vente tålmodig til tiden er inne? Kanskje du er en bror i den kristne menighet. Hvis du ikke er menighetstjener, finner du det da vanskelig å vente til den tid kommer da du virkelig er blitt ’prøvd’? (1 Tim. 3: 10) Hvis du har vært menighetstjener en stund, kanskje et års tid, føler du da at det er på tide at det blir vurdert å anbefale deg som eldste? Eller er du villig til å vente og gjøre god bruk av tiden til å få en dypere og bedre forståelse av Guds Ord og godtgjøre at du er samarbeidsvillig, pålitelig, hensynsfull og helt hengitt til tjenesten for Jehova?
15. a) Hvorfor er det på sin plass å granske seg selv i forbindelse med et ønske om å bli betrodd ansvar? (Jak. 3: 1, 2) b) Hvilke spørsmål kan en bror som ønsker å delta i hyrdegjerningen, stille seg selv?
15 Det er naturligvis rosverdig når brødre «attrår» et større ansvar. Apostelen Paulus skrev: «Det er et troverdig ord: Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» (1 Tim. 3: 1) Men den som får større ansvar, får mer å stå til rette for. Jesus Kristus formulerte følgende regel: «Den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.» (Luk. 12: 48, NTN) Hvis du ønsker å få større ansvar, bør du først tenke over om ditt liv som kristen kan stå for en nærmere gransking fra andre medlemmer av menigheten uten at det blir reist tvil om hvorvidt du setter det rette eksempel. Du kan også spørre deg selv: ønsker jeg virkelig å tjene mine brødre? Har jeg den guddommelige visdom og innsikt som er nødvendig for at jeg skal kunne dømme i saker som berører folks liv? Kan jeg gi sunn bibelsk veiledning som kan hjelpe andre til å overvinne deres personlige problemer og vanskeligheter i familien? Ser andre egentlig på meg som en «eldste» på grunnlag av min erfaring når det gjelder kristen livsførsel? En slik nøktern selvransakelse kan virke dempende på mulige tendenser til utålmodighet. Det kan få deg til å innse hvor viktig det er å vente tålmodig til den tid kommer da du virkelig kan yte dine brødre en god tjeneste.
16. Hvordan kan apostelen Paulus’ ord i 1 Timoteus 5: 22, 24, 25 hjelpe en bror til å vente ydmykt og tålmodig til andre ser at han er kvalifisert til å få større ansvar?
16 Det vil også kunne være til hjelp for deg å tenke over det store ansvar som hviler på de eldste som skal anbefale brødre til en tjeneste som tilsynsmenn. Apostelen Paulus ga Timoteus dette råd: «Vær ikke snar til å legge hendene på noen; gjør deg ikke delaktig i fremmede synder; hold deg selv ren.» (1 Tim. 5: 22) Hvis Timoteus unnlot å forvisse seg om at den som ble utnevnt, virkelig oppfylte de bibelske krav, ville han til en viss grad være medansvarlig for den urett vedkommende ukvalifiserte mann ville begå. Slik er det også i vår tid. Hvorfor da ikke vente ydmykt og tålmodig til den tid kommer da andre kan se dine gode gjerninger? Husk at liksom urette handlinger til slutt kommer for dagen, vil også gode gjerninger før eller senere bli lagt merke til. Apostelen Paulus gjorde Timoteus oppmerksom på dette da han skrev: «Noen menneskers synder er åpenbare for alle og fører direkte til dom, men hva andre mennesker angår, blir også deres synder åpenbare senere. På samme måte er også de gode gjerninger åpenbare for alle, og de som er annerledes, kan ikke holdes skjult.» — 1 Tim. 5: 24, 25, NW.
17. Hvilken holdning som profeten Mika hadde, bør vi prøve å utvikle, og på hvilke områder i livet bør vi gå inn for å være tålmodige?
17 På alle livets områder bør vi gå inn for å følge Bibelens oppfordring: «Vent på [Jehova] . . . fra nå av og inntil evig tid!» (Sl. 131: 3) La oss ikke bli utålmodige fordi den store dag da Gud skal fullbyrde sin dom, ennå ikke er kommet. Vi bør heller føle trang til å gi uttrykk for en slik tillit som Mika la for dagen: «Jeg vil skue ut etter [Jehova], bie på min frelses Gud; min Gud vil høre meg.» (Mika 7: 7) Måtte vi dessuten også fortsette å vise tålmodighet overfor alle, tilgi dem deres mindre overtredelser mot oss og ta hensyn til deres begrensninger og livsforhold. Ja, måtte vi aldri la utålmodighet og stolthet få forstyrre vårt forhold til vår tålmodige Gud, Jehova.
[Bilde på side 279]
Jesus satte et fullkomment eksempel ved å være tålmodig og avfinne seg med sine disiplers feil. Han understreket også på forskjellige måter det han ønsket å lære dem